Posta, tidligere Postverk Føroya (IPA: [ˈpɔstvɛʰʂk ˈfœɹja]), er Færøyenes postvesen. Det ble etablert 1. april 1976 som et ledd i øyenes økende selvstyre. Øyenes første frimerker ble utgitt 30. januar 1975 av det danske postvesenet. Postverk Føroya skiftet navn til Posta i 2009. Posta har omtrent 290 ansatte. Landet har 34 postkontor og 90 landpostbud.

Logo inntil 2009

Posthistorie

rediger
 
Posthuset i Tórshavn er fra 1906
 
Posthuset i Klaksvík

Før det ble etablert regelmessige båtruter mellom øyene, fantes det en ordning med Skjúts og et Skjútsskaffari i hver landsby, som hadde som plikt å organisere transport av personer og post fra landsby til landsby.

Skyssvesen ble lovfestet i 1865. Skyssatsene ble vedtatt for fem år av gangene, etter tre ulike tariffer for:

  • Offentlige formål
  • Geistlige formål
  • Private reisende.

Prisene varierte: offentlige formål var lavest betalt, mens man kunne kreve mer av private. Alle menn ved god helse mellom 15 og 50 år var pliktige til å delta som skysskarer. Skyssvesenet vedvarte til omkring første verdenskrig, men ble gradvis faset ut av postvesenet og rutetrafikk.

Postvesen

rediger

Det første postkontoret ble åpnet i Tórshavn 1. mars 1870. Fogden på Streymoy foresto driften av postkontoret de første årene. I 1884 åpnet et kontor på Tvøroyri i sør, og i 1888 kom et kontor i Klaksvík i nordøst.

Først i 1903 ble det flere kontorer, da i alt syv kontorer ble åpnet. I løpet av de følgende 25 år ble det åpnet postkontor i de aller fleste bygdene på øyene.

Fram til 1. april 1976 ble posttjenestene på Færøyene besørget av det danske postvesenet. Etter Lagtingsvalget i 1974 ble det bestemt at Færøyene ønsket sitt eget postvesen. Forhandlingene i 1975 førte fram til postalt selvstyre 1. april 1976. Det færøyske postvesenet ble da utvidet med frimerkeavdeling og postgiro.

Filatelihistorie

rediger
 
Det første 2-øresprovisoriet, gjengitt på frimerke fra 1979
 
2 øre 1919, stolbenmerket
 
Frimerke fra 2002, Kåret til "2nd most beautiful stamp in Europe" in 2004

På grunn av uregelmessig kommunikasjon mellom København og øyene ble det ved to anledninger i 1919 mangel på frimerker. Dette førte til at man etablerte provisorier.

En portoøkning fra 1. januar 1919 – fra 5 til 7 øre – ble offentliggjort så sent at det ikke var mulig å skaffe nok 7-øresfrimerker i tide. Postkontoret i Tórshavn fikk derfor adgang til å dele 4-øres frimerker i 2, og selge dem som 2-øres.

Når det ble knapt med 4-øres merker, ble neste nødløsning å overstemple 5-øres frimerker. Et håndstempel ble skåret til av tre stolben, og den nye provisoriefrimerket er derfor ofte kalt stolbensfrimerket.

En tilsvarende situasjon oppsto vinteren 1940/41.

I 1974/75 begynte det danske postvesenet å utgi færøyske frimerker. Helt siden de første merkene utkom 30. januar 1975 har færøyske merker vært svært populære blant samlere, og frimerkesalget har i flere perioder vært øyenes neste største eksportartikkel.

Siden Postverk Føroya ble grunnlagt i 1976, har postens frimerketjeneste tatt over alt arbeide i forbindelse med utgivelse av frimeker. Frimerketjenesten tar hånd om produksjon, utgivelse og salg. Blant filatelister er Postverk Føroya kjent for sine frimerker. Alle frimerkeugivelser har motiver hentet fra Færøyene, og de fleste er tegnet av landets egne kunstnere.

Viktige motiver er:

  • Færøyenes natur, fugler, blomster, fisk, grindhval og også insekter (f.eks. sommerfugler), og sopp har figurert som frimerkemotiver.
  • Færøysk kunst. Reproduksjoner av viktige malerier og andre kunstverk og skulpturer.
  • Færøyenes historie er nesten årlig representert.
  • Kirker og andre religiøse motiver spiller en viktig rolle for julefrimeker. Også vanlige julemerker blir utgitt sammen med de ordinære julefrimerkene.
  • Nordisk mytologi har blitt et viktig emne de siste årene.
  • Færøyske forfattere ble viet en serie på 1980-tallet utført av gravøren Czeslaw Slania, som har gravert hundre færøyske frimerker med ulike motiver.
  • Færøyenes geografi har funnet veien inn til landets frimerker med utgaver som viser færøyske landskap og landsbymotiver. Frimerkene arbeider systematisk for å avbilde alle de 18 øyene.
  • Fiskeri, fiskeindustri og fangstfartøyer er et naturlig tema for denne øynasjonen.
  • Andre motiver omfatter barnetegninger, teknologi, samfunnsliv etc.

Eksterne lenker

rediger