Nini Stoltenberg

norsk programleder og tidligere rusmisbruker

Nini Stoltenberg (født 11. februar 1963 i Beograd, død 27. juli 2014[4]) var en norsk programlederTV. Hun studerte jus og hadde en rekke jobber på TV, blant annet som innspillingsleder i DagsrevyenNRK, som reporter i På tide med Ole Paus med Ole Paus som programleder, på TV3 fra 1992 til 1994 og som programleder for Kvinnene på taket på TV3 i 1994.

Nini Stoltenberg
Født11. februar 1963Rediger på Wikidata
Beograd[1][2]Rediger på Wikidata
Død27. juli 2014Rediger på Wikidata (51 år)
Gravlagt Uranienborg kirke[3]Rediger på Wikidata
Far Thorvald StoltenbergRediger på Wikidata
Mor Karin StoltenbergRediger på Wikidata
Søsken Jens Stoltenberg, Camilla StoltenbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse TV-programlederRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Booth-prisen (2001)Rediger på Wikidata

I 1991, 27 år gammel, ble Stoltenberg rusmisbruker, og i begynnelsen av 1990-årene gikk hun på heroin. Hun var mer eller mindre rusfri etter at hun ble innlagt og avvendt i 1997. Sammen med samboer Karljohn Sivertzen (1951–2013) gav Nini Stoltenberg ofre for narkomani et ansikt.[5][6] Hun døde av hjertesvikt i 2014 etter lengre tids sykdom.[7]

Nini Stoltenberg var lillesøsteren til Camilla Stoltenberg og Jens Stoltenberg og datter til Thorvald Stoltenberg og Karin Stoltenberg.

I 2018 ble det utgitt en biografi skrevet av hennes barndomsvenn Lars Lillo-Stenberg[8] på oppfordring fra Thorvald Stoltenberg.[9]

ReferanserRediger

  1. ^ www.nettavisen.no
  2. ^ www.nrk.no
  3. ^ www.dagbladet.no
  4. ^ Monica Bring Estensen (18. august 2014). «Venner og familie tar farvel med Nini Stoltenberg». VG. 
  5. ^ Dagbladet 14. september 2008. CV. Nini Stoltenberg. Side 44
  6. ^ «Skuffet over ruspolitikken». VG Nett. 19. juli 2008. Besøkt 24. september 2010. 
  7. ^ «Nini Stoltenberg er død». TV 2.no. 30. juli 2014. Besøkt 30. juli 2014. 
  8. ^ «Bokanmeldelse – Lars Lillo-Stenberg: «Nini» – Åpenhjertig portrett» (norsk). Besøkt 20. april 2018. 
  9. ^ Morgenbladet, 27. april 2018 s. 52.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger