Nils Klims reise til den underjordiske verden

Niels Klims reise til den underjordiske verden (latin Nicolai Klimii iter subterraneum) er en roman av den norsk-danske dikteren, historikeren og filosofen Ludvig Holberg. Romanen ble forfattet på latin, og utgitt i Leipzig i 1741. Dermed ble romanen spredd over hele Europa, noe som antakelig ikke ville ha skjedd hvis den hadde vært skrevet på dansk. Romanen er sannsynligvis inspirert av Jonathan Swifts satiriske roman Gullivers reiser fra 1726.

Nils Klims reise til den underjordiske verden
Niels Klims underjordiske Reise i en utgave fra 1857
orig. Nicolai Klimii iter subterraneum
Forfatter(e)		Ludvig Holberg
Språk		Latin
Sjanger		Science fiction
Utgitt		1741
Nils Klims reise til den underjordiske verden på Commons

Niels Klim er det eneste verket Holberg valgte å skrive i romanform, og regnes også av mange som den første science fiction-romanen forfattet i Norden.

Handling

Mareminehollet mini-park i Rothaugsfjellet i Sandviken i Bergen

Foto: Svein Harkestad

«Nils Klims fall til den underjordiske verden» av Jens Juel 1789.

Nils Klim er nylig uteksaminert fra Københavns Universitet, og vender tilbake til sin fødeby Bergen i 1664. Her begynner han å etablere seg på det feltet han har studert, nemlig naturvitenskap. En dag tar han oppdraget med å studere en hule på Fløyen, delvis for å imponere de eldre naturvitenskapsmennene, slik at han senere kan bli forfremmet. Ved et uhell snubler han og faller ned i den underjordiske verden, og kommer til planeten Nazar. Her møter han merkelige vesener og samfunn som på mange måter ligner på mennesker i trærs skikkelse, og på samfunn i vår verden. Senere blir Nils Klim forvist til Firmamentet, etter å ha foreslått at kvinner ikke bør delta i samfunnslivet. Der møter han dyr og planter i menneskeform som skiller seg fra de samfunnene han så på Nazar, men disse samfunnene står i motsetning til hverandre og til de samfunn han kjenner fra sin egen verden.

Planeten Nazar består av mange samfunn, der Nils Klim beskriver 27 av dem. Felles for alle samfunnene på planeten er at befolkningen er trær. I tillegg besøker han Potu – idealstaten på planeten, en utopi for alle samfunn på under- og overjorden. Staten Potu er en åpenbar allusjon til Thomas Mores samfunnskritiske roman Utopia, om en verden med samme navn, som også handler om en idealstat. Potu er Utop baklengs. Det kan undres om Thomas More egentlig mente å være så samfunnskritisk som han virker i boken, han var nemlig ikke spesielt radikal i sitt eget liv. Utopia kan også leses som en advarsel for hva som kan komme til å skje om samfunnet åpner for en mer liberal struktur.

Opplevelsene hans ble skrevet ned og kan leses i Nils Klims etterlatte papirer. Her beskriver han i detalj samfunnenes forhold til makt og religion. Han forteller også om sin karriere som løpergutt i Potu, parykkmaker og adelsmann i Martinia, galeislave på havet i Firmamentet, som keiser over Quama og til slutt over hele Firmamentet.

Tolkning

«Dom over den døde indbygger fra Potu», illustrasjon av Nicolai Abildgaard stukket av Johan Frederik Clemens i den danske utgaven fra 1789.

«Innbygger i Martinia med parykk», illustrasjon fra førsteutgaven 1741

Niels Klims underjordiske Reise

I fabelens form skildrer Holberg gode og dårlige statsformer. Slik sett står han i en direkte tradisjon fra Thomas More, Jonathan Swift og andre diskréte samfunnskritikere i samtid og nær fortid. Ved å bruke fabelformen lyktes det ham å «sette problemer under debatt» på den eneste måte som var mulige under enevoldstidens sensur. I Holbergs allusjon skiller han mellom samfunn som utgjøres av ulike sorter trær eller dyr, og andre samfunn som kun befolkes av én sort trær eller dyreart.

Holberg setter spørsmålstegn også ved andre maktfaktorer i de europeiske samfunnene, spesielt religionen.

Skrevet på latin

Ludvig Holberg valgte bevisst å skrive sin eneste roman på latin av to grunner. For det første ville han ta et oppgjør med pietismen som rådet i Norden, spesielt i Danmark-Norge. Under pietismen hadde geistligheten stor makt, også gjennom sensur av bøker. Ludvig Holberg mente at man i land som Tyskland, Frankrike og England kunne gi ut bøker om hva som helst uten å bli sensurert. Han hadde lite til overs for sensur, og valgte derfor å skrive på latin og gi ut romanen i Leipzig i Tyskland.

For det andre ønsket han å nå ut til hele Europa. Siden mange europeere kunne lese latin, visste han også at mange ville finne de latinske sitatene og allusjonene fra bl.a. Ovid og Vergil underholdende. Dermed kunne han nå ut til flere, noe som viste seg å stemme. Romanen ble en suksess og ikke lenge etterpå oversatt til blant annet svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk og nederlandsk.

Holberg tar opp mange av datidens samfunnsproblemer, slik som religion og religionsutøvelse, likeverd mellom kjønnene og makthierarkiet. Til og med hygiene og parykkforfengeligheten blir tatt opp. I romanen finnes det mange partier der Holberg kritiserer land som England, Frankrike, Spania og Vatikanstaten. Av den grunn ble han kjent i hele Europa og oppnådde dermed sin plass i vestlig litteratur, noe som neppe ville ha skjedd hvis han hadde skrevet på dansk. Nils Klims reise til den underjordiske verden ble mer kjent enn noen av hans komedier, epistler eller øvrige vitenskapelige skrifter.

Holbergs kilder til Nils Klims reise til den underjordiske verden

Hovedkilder:

• Gresk mytologi
• Bibelen
• Ovid: Metamorfoser (ca. 2 e.Kr.)
• Horats: Enkelte sitater
• Juvenalis: Enkelte sitater
• Manilius: Astronomica (en gang mellom 7 og 25 e.Kr)
• Vergil: Aeneiden (19 f.Kr)
• Jacob Bidermann: Utopia (1604)
• Edvard Edvardsens beskrivelse av Bergens historie

Andre idéer hentet fra blant annet:

• Thomas More: Utopia (1516)
• Athanasius Kircher: Den ekstatiske reisebeskrivelse (1656)
• Athanasius Kircher: Den underjordiske verden (1665)
• Charles Montesquieu: Persiske brev (1721)
• Jonathan Swift: Gullivers reiser (1726)

I Norge

I Norge ble romanen første gang utgitt i 1978 på Eide forlag i Kjell Heggelunds oversettelse under tittelen Niels Klims reise til den underjordiske verden. Den er også utgitt på Aschehoug forlag i 1984 og Oktober forlag i 2004 under tittelen Nils Klims reise til den underjordiske verden.

Siden 2004 har Nils Klim-prisen til fremragende yngre forskere vært utdelt av samtidig som Holbergprisen.

I 2017 viste Nasjonalteateret familieforestillingen Nils Klims reise til underverdenen, «en humoristisk og varm fortelling for hele familien om å navigere uten spilleregler», bygd på Holbergs roman.

Se også

• Mareminehollet med en liten minnepark i Rothaugsfjellet i Sandviken i Bergen

Eksterne lenker

• Ludvig Holbergs Skrifter Niels Klims underjordiske rejse, indeholdende en ny teori om jorden og en historisk beretning om det hidtil ukendte femte monarki tekstkritisk og kommentert nettutgave
• Utgaven fra 1991 | 1997 hos Nasjonalbiblioteket.