Nikeforos I Komnenos Dukas
Nikeforos I Komnenos Dukas (gresk: Νικηφόρος Α΄ Κομνηνός Δούκας), var hersker i Despotatet Epirus fra 1267 eller 1268 til ca. 1297. Despotatet Epirus var et gresk/bysantinsk rike som oppsto under urolighetene knyttet til Det fjerde korstogs okkupasjon av Konstantinopel, og omfattet deler av dagens Hellas (i nordvest) og dagens Albania.
| Nikeforos I Komnenos Dukas | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1240 | ||
| Død | ca. 1297 Despotatet Epirus | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna Palaiologina Kantakouzene Maria Laskarina | ||
| Far | Mikael II Komnenos Dukas | ||
| Mor | Theodora of Arta | ||
| Søsken | Anna Komnene Doukaina Helena Angelina Doukaina Dimitrios Doukas Komnenos Koutroules | ||
| Barn | Thomas I Komnenos Dukas Thamar Angelina Komnene[1] Maria Angelina Komnene Doukaina | ||
| Nasjonalitet | Despotatet Epirus | ||
Biografi rediger
Nikeforos var eldste sønn til Mikael II Komnenos Dukas og hans kone Theodora Petraliphaina. I 1249 ble Nikeforos forlovet med Maria, barnebarnet til keiser Johannes III Dukas Vatatzes av Nikea som også ga ham tittelen despot. Ekteskapet mellom dem ble inngått i 1256, men Maria døde allerede i 1258.
I de påfølgende årene engasjerte Nikeforos seg i farens kamp mot keiser Mikael VIII Palaiologos i Keiserriket Nikea. De trakk seg ut av striden før det avgjørende slaget ved Pelagonia i september 1259 hvor Mikael VIII beseiret og inntok store deler av Epirus som hadde støtte fra Kongedømmet Sicilia og Fyrstedømmet Akhaia, og dette la veien åpen for at Mikael kunne gjenerobre Konstantinopel som hadde vært okkupert av korsfarerne siden 1204. Nikeforos dro til Italia hvor han fikk forsterkninger fra sin svoger, kong Manfred av Sicilia (som var gift med Nikeforos’ søster Helena Angelina Dukaina). Med denne støtten hjalp Nikeforos sin far med å gjenerobre store deler av Epirus. I 1264 gikk de imidlertid på et nytt nederlag og måtte akseptere fredsbetingelsene fra Mikael VIII. En av betingelsene var at Nikeforos giftet seg med Mikaels niese, Anna Palaiologina Kantakouzene.
I 1267 eller 1268 etterfulgte Nikeforos sin far som hersker av Epirus og måtte håndtere den nye situasjonen på Sicilia hvor Karl I av Sicilia hadde styrtet Manfred og overtatt makten. Da bysantinerne krenket Epirus’ territorium i 1274 under en aksjon mot Sicilia startet Nikeforos forhandlinger med Karl I som resulterte i en allianse i 1276 hvor også Johannes I Dukas av Thessalia var med. De klarte å erobre noen områder, blant annet byen Butrint (i dagens Albania). I 1279 erklærte Nikeforos seg som en vasall under Karl I og overga byen til Siciliansk overherredømme. Ved Karl I’s nederlag under det bysantinskstøttede opprøret i 1282 overtok bysantinerne makten i dette området, da Karl I måtte flykte til Napoli.
I 1282 døde også keiser Mikael VIII i Konstantinopel, og med både ham og Karl I ute av bildet ble også den bitre striden mellom den ortodokse og den katolske kirken bilagt[2]. Mikaels etterfølger, Andronikos II Palaiologos gjeninnførte den ortodokse troen i Bysants, og Nikeforos startet nå forhandlinger via sin kone Anna som var Andronikos’ kusine, og Epiros ble nå Konstantinopels allierte. Anna startet også et ambisiøst prosjekt med å få parets datter Thamar gift med Mikael IX Palaiologos, Andronikos’ sænn og medkeiser. Dette lyktes ikke, men Anna fikk likevel keiseren til å anerkjenne sønnen Thomas I Komnenos Dukas som despot i Epirus i 1290.
På 1290-tallet forverret forholdet mellom Konstantinopel og Epirus seg igjen, og aristokratiet i Epirus tvang Nikeforos til å alliere seg med Karl II av Napoli. Dette framprovoserte en bysantinsk invasjon i Epirus som ble stanset av Karl II’s vasaller hertug Richard I Orsini av Kefallinia og prins Florent av Akhaia. Etter dette ble alliansen beseglet ved at Nikeforos’ datter Maria giftet seg med Richard I’s sønn og arving Johannes I Orsini og den andre datteren Thamar giftet seg med Karl II’s sønn Filip I av Fyrstedømmet Taranto i 1294. Thamar fikk retten til å arve Epirus framfor sin bror, og Karl II tillot at hun beholdt sin ortodokse tro. Flere kystbefestninger i Epirus ble overdratt som medgift, og Filip I overtok farens overhøyhet i Hellas.
Alliansen førte til en viss uro mellom Angevindynastiet som Karl II representerte og det lokale aristokratiet, og styrker fra naboriket Thessalia forsøkte å intervenere i Epirus. Angrepet ble slått tilbake i 1296. Kort tid etter dette døde Nikeforos. Hans enke Anna sørget for at deres mindreårige sønn Thomas ble innsatt som ny despot i Epirus.
Familie rediger
Med sin første kone Maria, datter av keiser Teodoros II Dukas Laskaris hadde Nikeforos I en datter[3]:
- Katarina, som ble gift med den spanske prins Fredrik av Kastilla (1223 – 1277)
Med sin andre kone Anna Palaiologina Kantakouzene, niese til keiser Mikael VIII Palaiologos hadde Nikeforos I fire barn:
- Thamar Angelina Komnene, som giftet seg med prins Filip I av Fyrstedømmet Taranto, sønn av kong Karl II av Napoli
- Mikael[4], som var sendt som gissel til Napoli i 1291. Han døde sannsynligvis før sin far.
- Thomas I Komnenos Dukas, som etterfulgte sin far som hersker i Epirus
- Maria, som giftet seg med hertug Johannes I Orsini av Kefallinia. Deres sønner Nikolas Orsini og Johannes II Orsini ble senere despoter i Epirus.
Referanser rediger
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997, s. 337-342
- ^ ALBANIA, Medieval Lands
- ^ Pachymeres Vol. II, Andronicus Palæologus, Liber I, 26, p. 71.
Litteratur rediger
- Fine, John Van Antwerp (1994). The Late Medieval Balkans: A Critical Survey from the Late Twelfth Century to the Ottoman Conquest. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-08260-5.
- Kazhdan, Alexander, red. (1991). The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford and New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6.
- Nicol, Donald MacGillivray (2010). The Despotate of Epiros 1267–1479: A Contribution to the History of Greece in the Middle Ages. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-13089-9.
| Forgjenger Mikael II Komnenos Dukas |
Despot av Epirus 1266–1297 |
Etterfølger Thomas I Komnenos Dukas |