Nikolas Orsini
Nikolas Orsini (gresk: Νικόλαος Ορσίνι), var pfalzgreve («county palatine») i Kefallinia fra 1317 til 1323 og hersker («despot») i Despotatet Epirus fra 1318 til 1323.
| Nikolas Orsini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1295 | ||
| Død | 1323 | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna Palaiologina | ||
| Far | John I Orsini | ||
| Mor | Maria Komnene Doukaina | ||
| Søsken | Johannes II Orsini Guy Orsini Margarita Orsini | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Nikolas var sønn av grev Johannes I Orsini av Kefallinia og Maria Komnene, datter til Nikeforos I Komnenos Dukas, tidligere hersker i Epirus. Hans far styrte Kefallinia som vasall under kong Karl II av Napoli og han fikk øya Lefkada som medgift da han giftet seg. Da Johannes Orsini døde i 1317 overtok Nikolas grevskapet, men i motsetning til forgjengerne var han mer interessert i forholdene i Epirus enn i de latinske besittelsene lenger sør. Despotatet Epirus ble nå styrt av hans onkel, Thomas I Komnenos Dukas. I 1318 gikk Nikolas til et overraskende angrep på sin onkel i Epirus hvor Thomas I ble drept og Nikolas okkuperte hele den sørlige delen av Epirus rundt hovedstaden Àrta. For å konsolidere makten giftet han seg med Anna Palaiogina, enken etter Thomas I. Nikolas ble tildelt tittelen despot i Epirus.
Nikolas betalte tributt til sin angevinske overhøyhet, Johannes av Gravina, som var sønn av Karl II av Napoli. Han orienterte seg ellers mot det bysantinske øst, blant annet ved at han bekjente seg til den ortodokse kristendommen. Han møtte dermed ingen motstand fra kirken mot kuppet. Det nordlige Epirus rundt byen Ioánnina nektet imidlertid å anerkjenne Nikolas’ styre og aksepterte å bli styrt fra Konstantinopel. Nikolas ventet noen år med å angripe Ioànnina, men benyttet anledningen til å angripe under den bysantinske borgerkrigen som brøt ut i 1321. Uten støtte fra Venezia klarte han ikke å ta resten av Epirus, og i 1323 ble han drept i et kupp ledet av hans bror Johannes II Orsini.
Litteratur
rediger- Cheetham, Nicholas (1981). Mediaeval Greece. Yale University Press.
- Fine, John Van Antwerp (1994). The Late Medieval Balkans: A Critical Survey from the Late Twelfth Century to the Ottoman Conquest. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-08260-5.
- Kazhdan, Alexander, red. (1991). The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford and New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6.
- Miller, William (1908). The Latins in the Levant, a History of Frankish Greece (1204–1566). New York: E.P. Dutton and Company.
- Nicol, Donald MacGillivray (2010). The Despotate of Epiros 1267–1479: A Contribution to the History of Greece in the Middle Ages. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-13089-9.
- Polemis, Demetrios I. (1968). The Doukai: A Contribution to Byzantine Prosopography. London: Athlone Press.
| Forgjenger Thomas I Komnenos Dukas |
Despot av Epirus 1318–1323 |
Etterfølger Johannes II Orsini |