Nikebataljonen
Nikebataljonen var en bataljon i Luftforsvaret.
| Nikebataljonen | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
.svg) | |||
 Utstilling av NIKE-batteriet ved Trøgstad fort i Østfold | |||
| Motto | Semper vigilans | ||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1960 | ||
| Nedlagt | 1991 | ||
| Våpengren | Luftforsvaret | ||
| Hovedkvarter | Linderud leir | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Luftvern | ||
| Konflikter | Den kalde krigen | ||
Nike var et missilbasert luftvernsystem i bruk i Norge i tiden 1960–1991 for å beskytte hovedstadsområdet. Systemet ble utviklet i USA med bakgrunn i den våpenteknologiske utviklingen fra annen verdenskrig.
Norge benyttet luftvernmissiler av type Nike Ajax frem til 1969 og Nike Hercules (to-trinnsraketter) fra 1969 til bataljonenes avvikling. Ved en krigssituasjon var rakettsystemet basert på bruk av atomstridshoder og fra norsk side var klarlagt for det.[1]
Våpenhjelpen
redigerNorge ble tilbudt luftvernsystemet gjennom våpenhjelpen fra USA, og takket i 1957 ja. Opplæringen av mannskaper til å bruke det fant sted i USA. Med bakgrunn i Norges politikk knyttet til atomvåpen, ble norsk personell tatt ut. Den norske Nikebataljonen ble aldri oppsatt med atomvåpen. Ved alle Nikebataljonens batterier ble det bygget godkjente atomvåpenlagre.[2] Ved trussel om krig var rakettsystemet i Norge klarlagt og basert på bruk av atomvåpen.[3]
Organisering
redigerSystemet ble i Norge organisert under Luftforsvaret og organisert i bataljonsform med følgende batterier: Asker batteri, Nes batteri (Akershus), Trøgstad batteri og Våler batteri (Østfold), samt stab på Linderud leir i Oslo og teknisk avdeling på Skar leir i Maridalen (senere flyttet til Kjeller).
Oppdeling
redigerHvert batteri var delt inn i tre fysisk adskilte områder beliggende 1-3 kilometer fra hverandre. Disse områdene ble benevnt:
- A-område; administrasjon, forpleining, forsyning og forlegning,
- B-område med radarer samt
- C-område med raketter og oppskytningsseksjon.
Geografisk plassering av områdene
rediger- A-områder: Asker: Rustan leir – Nes: Onsrud leir – Trøgstad: Havnås leir – Våler: Kaspertomta
- B-områder: Asker: Hagahogget – Nes: Bøleråsen (Hvamskollen) – Trøgstad: Trøgstad fort – Våler: Gylderåsen
- C-områder: Asker: Ved gården Rustan – Nes: Grenimosan – Trøgstad: Myrås/Havnås – Våler: Sør for Gylderåsen.
I tillegg ble radarinformasjon fra Luftforsvarets stasjon Måkerø benyttet til å oppdage de innkommende flyene.
Raketter
redigerNorge benyttet raketter av type Nike Ajax frem til 1969 og Nike Hercules (to-trinnsraketter) fra starten av til bataljonenes avvikling.
Dekningsområde
redigerGeografisk kunne systemet beskytte et område fra Rjukan til Uddevalla (vest-øst) og fra Skagerrak til nord for Lillehammer (sør-nord).
Avvikling
redigerGrunnet mangel på egnede øvelsesområder ble skarpskyting foretatt i New Mexico og på Sardinia. Med bakgrunn i den våpenteknologiske utviklingen, viste systemet seg foreldet fra slutten av 1980-tallet, og USA og Vest-Tyskland erstattet sine Nike-raketter med den mer moderne MIM-104 Patriot. Norge valgte å ikke kjøpe inn nye missiler, og systemet ble avviklet fra slutten av tiåret. I 1991 ble Nikebataljonen formelt nedlagt. Restlageret, mer enn 40 raketter, ble gitt vederlagsfritt til rakettbasen på Andøya.
I ettertid har enkelte av bataljonens områder blitt benyttet til øvingsområder for Heimevernet, men er nå avhendet.
Referanser
rediger- ^ Nike-bataljonen Arkivert 7. juli 2020 hos Wayback Machine., Flysamlingen
- ^ Rolf Tamnes og Kjetil Skogrand: Fryktens likevekt – Atombomben, Norge og verden Arkivert 8. juli 2015 hos Wayback Machine.
- ^ «Katastrofen på Trondheimsveien», artikkel fra NRK 31. januar 2015
Eksterne lenker
rediger- NIKE-Systemet i Norge Forsvarets museer
- youtube.com - Forsvarets historiske filmarkiv - Nytt fra Forsvaret 3 - 1959
- Utfyllende stoff
- Facebook-gruppe for tidligere tjenestegjørende og ansatte