Åpne hovedmenyen

Koordinater: 60°1′44″N 10°46′35″Ø

Skar leir
Skar leir
Portvakten og inngang til leiren
Sted:Maridalen, Oslo
Type:Leir
Oppført:1861
I bruk:1861 til 1998
Forvaltes/eies av:Oslo kommune

Skar leir
60°1′44″N 10°46′35″E

Skar leir er en nedlagt militærleir som ligger i enden av Maridalen i Oslo. Leiren ble i 2007 kjøpt av Oslo kommune.

Innhold

HistorieRediger

 
Administrasjonsbygget, oppført under andre verdenskrig.

Leirens historie startet i 1861, da Forsvaret overtok Skar kruttverk fra privat eie. Kruttverket ble lagt ned i 1898, og i en periode mellom 1898 og 1910, var det liten militær aktivitet på området. Fra 1910 fram til andre verdenskrig var det varierende aktivitet på området.

Etter utbruddet av krigen i Norge og tyskernes suksessfulle inntog i Oslo den 9. april, hensatte Bjerke batteri av Oslo luftvernavdeling sitt materiell på Skar leir etter å ha blitt beordret nordover mot hærens hovedstyrker. Bakkepersonellet fra Jagevingen på Fornebu samlet seg samtidig på Skar etter at luftkampene over flyplassen var over[1]. Mannskapene marsjerte til Movann stasjon hvor de tok toget nordover mot Hadeland for å søke kontakt med Raufoss luftvernsavdeling. Den 10. april fikk batteriet telefonisk kontakt med Raufoss fra Roa jernbanestasjon, hvoretter Raufoss luftvern sendte en gruppe for å gjenskaffe materiellet fra Skar. Natten den 11. april kan sersjant Jæger melde seg tilbake på Raufoss med bla.a. 2 Ford Luftvernbiler, en Ford Trado, 2 M/32 luftvernkanoner, siktemateriell, 12 Colt mitraljøser, ammunisjon, håndvåpen og diverse militær utrustning til ca. 100 mann.

Den tyske okkupasjonsmakten brukte leiren i årene mellom 1940 og 1945, og videreutviklet den med bl.a. flere store bygninger for reparasjon og vedlikehold av luftvernskyts. Etter krigen overtok Luftforsvaret leiren og det gjenværende tyske materiellet. Luftforsvaret forlot leiren i 1985, og Forsvarets tele- og datatjeneste overtok etter kort tid bygningene ved leiren.[2]

Oslo kommunes kjøp av leirenRediger

I 2002 ble det verneverdige krutthuset solgt til privatpersoner, og 2 år senere, i 2004, ble leiren overført til Skifte eiendom for avhending. Etter all oppmerksomheten rundt salget av Bolærne fort til Brunstad Christian Church[3], ble det en større bevissthet rundt Forsvarets avhending av eiendommer, og i 2005 gikk Arbeiderpartiet i Oslo ut og krevde at Oslo kommune måtte kjøpe Skar leir, et forslag som i utgangspunktet ble avvist av bystyret.[4]. I februar 2006 ble det behandlet et privat forslag fra Khalid Mahmood om å sikre Skar leir i offentlig eie, hvor resultatet ble at bystyret ba byrådet gå i dialog med Staten for å sikre Skar leir i offentlig eie inntil kommunen fikk avklart planstatus og kommunens interesser i eiendommen[5]. Som et resultat av dette arbeidet kjøpte kommunen leiren i 2007[6].

Husokkupasjon på Skar leirRediger

 
Bolighusene ved Skar leir er i dag i et svært fremskredet stadie av forfall

Den 13. februar 2010 ble leiren inntatt av husokkupanter som opprettet Øko-bokollektiv Skar. Det ble først antatt at dette var de samme personene som kun få dager tidligere ble kastet ut fra Hausmannsgate 42 i Oslo, men dette ble senere avvist av en talsmann for okkupantene[7]. Ifølge dem selv tok de i bruk 6 av husene ved Skar leir, og satte igang installasjon av brannalarm, brannslukningsapparater mm. De sendte kort tid etter ut en invitasjon til informasjonsmøte klokken 17:00 søndag 14. februar.[8][9]

Også i 2005 ble leiren inntatt av husokkupanter. På dette tidspunktet var leiren fremdeles i Forsvarets eie, og okkupantene ble etter kort tid kastet ut i en større politiaksjon[10].

Videregående opplæringRediger

Våren 2011 fikk Sogn videregående skole en avtale med Oslo kommune om bruk av leiren til alternativ opplæring for elever ved utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. Avtalen for bruk av leiren ble videreført av Kuben videregående skole høsten 2013. Fra høsten 2014 ble tilbudet for elevgruppen lagt til Stovner videregående skole, og tilbudet fortsatte ved Skar leir i 2 år. Elevenes opplæring bestod blant annet i å vedlikeholde de slitte bygningene i leiren. I avtalen hadde skolen 5-6 elevplasser og to lærere i leiren, som for øvrig er stengt for publikum.[11]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger