Wikipedia

Nicanor Parra

chilensk poet
(Omdirigert fra «Nicanor Parra (født 5. september 1914)»)
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2019-10

Nicanor Parra Sandoval (født 5. september 1914 i San Fabián de Alico i BioBío i Chile, død 23. januar 2018[13][14]) var en chilensk poet og selvutnevnt antipoet. Hans verk har hatt stor innflytelse i den spanskspråklige litteratur. Parra krediteres for antipoesien, et litterært uttrykk som bryter mot de tradisjonelle reglene innen lyrikken. Et av hans mest kjente verker er «Poemas y Antipoemas», der han bryter mot syntaks og metaforer ved å ha et hverdagslig og direkte språk.

Nicanor Parra
Født5. sep. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
San Fabián (Chile)[2][5]
Død23. jan. 2018[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (103 år)
La Reina (Chile)[2]
BeskjeftigelseLyriker, matematiker, fysiker, akademiker
Utdannet ved
6 oppføringer
Brown University
St Catherine's College
Universitetet i Chile
Internado Nacional Barros Arana
Liceo Narciso Tondreau
University of Oxford
Søsken
6 oppføringer
Hilda Parra
Violeta Parra
Eduardo Parra
Roberto Parra Sandoval
Lautaro Parra
Óscar Parra
BarnColombina Parra[7]
NasjonalitetChile[8]
SpråkSpansk[9][10][11]
Utmerkelser
7 oppføringer
Guggenheim-stipendiet[12]
Cervantes-prisen (2011)
FIL-prisen (1991)
Premio Nacional de Literatura (1969)
Premio Bicentenario (2001)
Dronning Sofias pris for ibero-amerikansk poesi (2001)
Pablo Nerudas latinamerikanske lyrikerpris
SjangerPoesi
Debuterte1935
Aktive år1935–
Nicanor Parra på Commons

Nicanor Parra var medlem i familien Parra, som består av kjente chilenske folkloreartister, deriblant Roberto, Violeta og Eduardo (Lalo).

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Nicanor Parra var sønn av Clara Rosa Sandoval Navarrete. Han vokste opp i et kunstnerisk miljø. Fra barndommen bodde han vekselvis i Santiago, Lautaro, Ancud og Chillán. I 1932 flyttet han til Santiago, der han avsluttet sine studier i gymnasiet takket være et bidrag fra fattige studenters fond. Der lærte han kjenne Jorge Millas, Luis Oyarzun og Carlos Pedraza, med hvem han hadde stor kunstnerisk samhørighet.

I 1933 begynte Parra på studier ved det pedagogiske institutt ved Universidad de Chile for å studere matematikk og fysikk.

Karriere og diktning rediger

Han finansierte sine studier ved å arbeide som inspektør i en skole og det var der han i 1935 publiserte sitt første antidikt kalt «Gato en el camino» (Katt på veien) i en avis som han hadde grunnlagt sammen med Millas og Pedraza. Fortellingen ble sendt ut til alle kolleger, lærere og elever ved skolen.

Han avsluttet sine studier ved det pedagogiske institutt i 1937, få så å virke som lærer i matematikk og fysikk i Chillan. Samme år publiserte han sin første diktsamling Cancionero sin nombre (sangbok uten navn) som hadde influenser fra García Lorca.

I 1938 ble han tildelt han Santiagos kommunale pris for sitt bidrag i fysikk og matematikk.

I 1943 reiste han til USA for å studere avansert mekanikk ved Brown University. Tilbake i Chile i 1946 sluttet han seg til universitetet i Chile som dosent i mekanikk. I 1948 ble han tilforordnet direktør for ingeniørsutdannelsen ved Universidad de Chile. I 1949 dro han til England takket være et stipendium fra British Council i den hensikt å studere kosmologi ved universitetet i Oxford. Etter sin tid i USA og England samt poetens motstand mot tradisjonelle dikt av Pablo Neruda, er alt dette av betydning for utformingen av hans antipoesi.

Tilbake i Chile i 1951 giftet han seg med svensken Inga Palmén. I universidad de Chiles annaler finnes et utvalg av hans antidikt. Fra 1952 gjorde han ytterligere fremskritt i ikke-tradisjonell poesi.

I 1954 utkom hans andre bok: «Poemas y Antipoemas». Antipoesisystemet omfatter blant annet en antihelt, humor, ironi, sarkasme og versemål hvis ordforråd og syntaks ikke følger den klassiske litterære modell. I Chile fikk den nye stilen i poesi offentlig støtte av litteraturkritikeren Ignacio Valente, som senere ble en av dens viktigste talsmenn.

I 1959 ble Nicanor Parra innbudt til verdensfredskongressen i Beijing i Kina. For å komme dit dro han via Stockholm. Der besøkte han Artur Lundkvist. Hjemme hos ham lærte han å kjenne forfatterinnen Sun Axelsson. Det følelsesmessige båndet skulle att motivere hennes reise til Chile.

I 1969 mottok han Chiles nasjonale litteraturpris for sitt litterære verk og for sin ferskeste bok som var blitt publisert samme år.

I 1991 ble han tildelt Juan Rulfo-prisen i Mexico. Samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved Brown University. Andre universiteter skulle også utnevne ham til æresdoktor: Universitetet i Concepción i 1996, Universidad Biobío og universitetet i Oxford i 2000. I 2001 fikk Nicanor Parra Dronning Sofía-prisen i iberoamerikansk poesi. Samme år fikk han Bicentennial-prisen av Chiles kulturelle fond og Universidad de Chile.

I 2006 presenterte Parra sin bok «Obras completas y algo mas», som ble den bestselgende boken på Santiagos bokmesse i 2006.

Nicanor Parra ble nominert til Nobelprisen i litteratur flere ganger. Den første offisielle nomineringen var i 1995, av New Yorks universitet.[trenger referanse] Det andre offisielle forsøket ble anført av universitetet i Concepción i 1997 og tre år senere av Machitún-2000, som formidlet nomineringen med hjelp av Universidad de Chile.[trenger referanse] I 2011 ble han belønnet med Cervantesprisen, ansett som dem gjeveste litterærpris for spanskspråklige forfattere.

Bibliografi rediger

  • Cancionero sin nombre, 1937.
  • Poemas y antipoemas, 1954.
  • La cueca larga, 1958.
  • Versos de salón, 1962.
  • Manifiesto, 1963.
  • Canciones rusas, 1967.
  • Obra gruesa, 1969.
  • Los profesores, 1971.
  • Artefactos, 1972.
  • Sermones y prédicas del Cristo de Elqui, 1977.
  • Nuevos sermones y prédicas del Cristo de Elqui, 1979.
  • El anti-Lázaro, 1981.
  • Plaza Sésamo, 1981.
  • Poema y antipoema de Eduardo Frei, 1982.
  • Cachureos, ecopoemas, guatapiques, últimas prédicas, 1983.
  • Chistes para desorientar a la policía, 1983.
  • Coplas de Navidad, 1983.
  • Poesía política, 1983.
  • Hojas de Parra, 1985.
  • Poemas para combatir la calvicie, 1993.
  • Páginas en blanco, 2001.
  • Lear Rey & Mendigo, 2004.
  • Obras completas I & algo +, 2006.
  • Discursos de Sobremesa, 2006 (English transl. by Dave Oliphant "After Dinner Declarations", 2009, Host Publications, Inc.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012435, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Nicanor Parra Sandoval, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0049113[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ beskrevet i URL cvc.cervantes.es[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121200032[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.emol.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 24. januar 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121200032; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
  10. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0002180, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 212640867, Wikidata Q16744133 
  12. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID nicanor-parra[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Otis, John (23. januar 2018). «Nicanor Parra, Chile’s eminent poet and ‘anti-poet,’ dies at 103». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 23. januar 2018. 
  14. ^ Clarin.com. «A los 103 años, murió el poeta chileno Nicanor Parra» (spansk). Besøkt 23. januar 2018. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nicanor_Parra&oldid=23379025»