Nergrenda i Åsnes
Nergrenda i Åsnes, Solør i Innlandet er ei jordbruksbygd som strekker seg fra Såset, eller avgrensningen mot riksvei 2 i nord, over det flate landskapet rundt Åsnes kirke og som avgrenses av Glomma i sør. Nærmeste tettsted er kommunesenteret for Åsnes, Flisa.
| Nergrenda i Åsnes | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Nergrenda i Åsnes 60°36′18″N 11°58′23″Ø | |||
Gårdene i Nergrenda ble ryddet i middelalderen (1200-1400-tallet), og jordsmonnet består av Koppjord som er typisk for Glommas bredder gjennom Solør. Gårdsnavnene Telle og Anseth har sitt opphav i Nergrenda, og Telle-gårdene er særlig knyttet til kirkehistorien i Åsnes ved at de nordligste gårdene ligger på gammel kirkegrunn (les mer om dette nedenfor). Biskop Eysteins jordebog (Den røde Bog) – «Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring aar 1400» har en opptegnelse på side 456 fra 21. februar 1394: «Eodem anno atte Asnes kirkia þessar æignir til prestæikiunner Fyrst Asnes alt iiij m. boll: J Þelli x aura boll..» ((stor Þ, liten þ) er en bokstav fra norrønt og gammelengelsk språk) Þelli er datidens skrivemåte for Telle. Setningen uttrykker middelalderens landskyldberegning for gården Telle.
I 1812 ble gårdsbruket på Telle fradelt til 5 gårdbrukere, ref. folketellingen 1801 . De fleste av gårdene fikk navn etter eierne fra dengang: Telle – Nordstuen (gården lengst mot nord), Telle-Smithstuen (etter eier Otto Smith), Telle-Halvorstuen (etter eier Halvor Telle), Telle-Torsteinstuen (etter eier Torstein Telle) og Telle-Perstuen (etter eier Per Telle).
Gårdsnavnet Telle har iflg. O.Rygh's 'Norske Gaardnavne' opphav fra gml.norsk 'furu' = 'tollr/toll' - og har betydningen 'nyryddet furulund'.
Andre opplysninger om Nergrenda og Telle:
Solørbanen skjærer seg rett gjennom det skrånende terrenget rett syd for Åsnes kirke, og over jernbanen går bygdeveien – fylkesvei 446 – på bru. I tidligere tider – da Solørbanen befordret passasjerer – stoppet toget på signal ved Åsnes kirke holdeplass, rett nedenfor kirken. Stoppestedet skal være anlagt i 1930. Fotograf Normann produserte i denne tiden et prospektkort med utsikt over Nergrenda, med tittel «Parti fra Telle». Her sees blant annet beitende kyr på tilgrensende beiteområde til den nyanlagte jernbane. På denne tid drev gårdbruker og kjøpmann August Christiansen Telle (1883–1943) landhandel i Telle-Nordstuen (G.nr.87/b.nr.2). Gården var forøvrig postgård for gårdene i grenda, ved at postombærer avleverte all post – og grendefolket hentet sin post her.
At gården ligger på gammel kirkegrunn, ble godt dokumentert da utgravningene til August Christiansen Telles landhandel ble gjort på tidlig 1900-tall: Utallige deler fra skjelett kom til syne i dypere jordlag. Deler av gårdens grunn ligger dermed på eldre tiders kirkegård. Les mer om dette i historien om Åsnes kirke
Det er på sin plass å nevne at fra slektsgården avstammer også tidligere restauratør og hovmester på Grand og Speilen i Oslo, Olaf Arntsen Telle (1878–1943). Hovmester Telle omtales blant annet i Mentz Schuleruds bok «På Grand i 100 år. 1874 – 1974». (Gyldendal 1974). Direktør Hans Telle, som grunnla en rekke velrenommerte spisesteder og etablissementer i Oslo - se blant annet Regnbuen - var sønn av hovmester Telle. Teatersjef Catrine Telle er av samme familie.
Hovedbølet i Telle-Nordstuen ble av arvingene solgt ut av slekten på slutten av 1980-tallet. Den siste slektning og bruker på gården, på det fradelte småbruket Tellebo (ombygget butikkbygning m.uthus) var enken etter August Christiansen Telle, Kari Telle f. Engen (1906–2002). Hennes bortgang avsluttet en epoke der samme slekt har hatt tilhold på gården i nærmere 400 år.