Napolitansk mastiff

Napolitansk mastiff (FCI #197) er en gigantstor gammel molosser med røtter fra Italia, der navnet trolig har oppstått i området rundt Napoli.

Napolitansk mastiff
Mastino, italiensk mastiff
Hundetypemolosser, kamphund
OpprinnelseItalia
Egenskapervakthund, familiehund
Livsløp7-9
Størrelsegigantstor (typisk 50-70 kg)
Passer forerfarne
Anerkjennelser
FCIGr. 2 seksjon 2a
(FCI #197)
AKCWorking
CKCMiscellaneous
KCWorking
UKCGuardian
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Opprinnelse og alder rediger

Mange kynologer hevder at napolitansk mastiff kan regne sine røtter tilbake til 100-tallet etter Kristus, da den skal ha utgått fra tibetansk mastiff gjennom en stor romersk molosser som ble beskrevet av Columella på denne tiden. Napolitansk mastiff skal ha vært en kamphund romerne bruke mye under sine erobringer i Europa. Noen hevder også at Aleksander den store skal ha fått to slike hunder av den asiatiske kongen Porus, som han slo i et slag i det nordre India i 326 e.Kr. Der er imidlertid slik at det ikke finnes dokumentasjon som støtter disse utsagnene, selv om nok rasen trolig er meget gammel.

Faktum er at denne hunden i meget stor grad mangler likhet med tibetansk mastiff, som gir et ganske annet uttrykk. Med alle sine hudfolder og de enorme hengeleppene har den større visuell likhet med shar pei og blodhund, men er slikt slektskap er heller ikke dokumentert.

Dagens napolitanske mastiffer er imidlertid et resultat av arbeider utført i Italia på 1940-tallet, da rasen kan sies å ha blitt gjenoppdaget nær Napoli. Det er fra denne hendelsen den har fått navnet sitt.

Utseende, anatomi og fysikk rediger

Napolitansk mastiff er en gigantstor molosser med tung og massiv bygning. Den gir er majestetisk uttrykk og har tykk og rikelig med hud, som gjerne danner hudfolder på deler av kroppen. Den har en bjørneaktig sakte gangart og galopperer sjelden.

Hodet er kort, massivt og imponerende. Skallen er bred og flat. Markert stopp og kraftige kjaker. Leppene er tykke, kraftige og hengende. Øynene er bredt ansatt og ganske runde i formen. De skal være mørkere enn pelsfargen og ha sorte kanter på øyenlokkene. Ørene er ganske små og triangulære og er anrunda ytterst. De henger flatt inntil kinnene. Kroppen er rektangulær i formen og massiv. Halsen er kraftig og avsmalnende mot hodet, alltid med mye løsskinn og doble halsfolder. Manken er bred, men ikke uttalt. Stor brystkasse og godt velvende ribben. Bred rygg og et bredt og kraftig sluttende kryss. Kraftig benstamme og store runde labber med buede, kompakte tær. Halen er bred og tykk ved roten, og noe avsmalnende mot halespissen. Den bæres normalt hengende ned mot hasene i en svak bue.

Pelsen er kort (ca. 1,5 cm), stri, hard, tykk og slett. Foretrukne farger er grå, blygrå og sort, brun, gulbrun, hjorterød, iblant med små hvite flekker på bringen og labbene. Alle farger kan være stripete.

Hannene blir normalt 65-75 cm i skulderhøyde og veier gjerne 60-70 kg. Tispene blir normalt 60-68 cm i skulderhøyde og veier gjerne 50-60 kg.

Bruksområde rediger

Napolitansk mastiff er en god brukshund som ofte benyttes som politihund og sporhund i mer sydlige strøk av Europa. Den har også en rekke egenskaper innen hundesport, men det vel først og fremst som en god og støding familiehund den er best kjent. Den blir også en spennende utstillingshund, siden den ikke er så vanlig.

Lynne og væremåte rediger

Napolitansk mastiff er en rolig, lojal og hengiven hund som er spesielt tillitsfull mot sine eiere og passer godt for barnefamilier. Den er normalt aldri aggressiv og biter kun om den må forsvare seg, men den kan bli farlig i gitte situasjoner. Den store størrelsen og det imponerende utseendet kan i seg selv være skremmende.

Rasen trenger tildels mye mosjon og godt om plass, slik at den kan få røre seg fritt så ofte som mulig. Den bør dresseres fra den er valp, siden det er en stor hunden som må kunne kontrolleres. Pelsen trenger normalt vedlikehold (1-2 ganger i uken).

Annet rediger

Som så mange andre ekstreme hunderaser får også denne hunden stadig større og flere hudfolder, noe som fører til at rasen alt oftere må behandles hos veterinær for sine hudplager med eksem. Den enorme størrelsen og det tynne pelslaget gjør den også utsatt for liggesår, så slike hunder bør alltid ha tilgang på et mykt underlage å hvile på.

Som alle ekstra store huderaser, trenger også napolitansk mastiff godt tilpasset og næringsrikt kosthold for å unngå helsemessige problemer. Dette er spesielt viktig i den lange tilvekstperioden disse hundene har. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere 3 år gamle. Rasen tilhører dessuten de rasene som oftest rammes av arvelige skjelettsykdommer, eksempelvis hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose.

Eksterne lenker rediger