Nakenhunder

hunder uten eller kun litt pelsbehåring
(Omdirigert fra Nakenhund)
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
PHDStandardStanding - Perro Sin Pelo del Perú.jpg
Peruviansk nakenhund
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Nakenhunder er hunder som helt eller for det meste mangler pelsbehåring. Det er genotype og fenotype som koder for den pelsen individet får. Årsaken til hårløshet finner man i arveanleggene til individene, som enten må bestå av et dominant eller et recessivt gen som forårsaker hårmanglen. Hårløse hunder fødes imidlertid med et tynt eller sparsomt hårlag, som typisk faller av i løpet av noen uker.

GenetikkRediger

 
Jonangi (Pakistan/India)

Total nakenhet eller nær nakenhet skyldes mutasjoner i de to genene SGK3 (total nakenhet) og FOXI3 (nær nakenhet).[1] Den dominante typen forårsakes av ektodermal dysplasi, som et resultat av en mutasjon i det autosomale genet FOXI3.[2] Amerikansk nakenterrier er den eneste hårløse hunderasen med recessive FOXI3 arveegenskaper for hårløshet. Den skiller seg fra amerikansk rotteterrier kun gjennom hårløshet. Nakenhunder føder ikke kun hårløst eller delvis hårløst avkom, men som regel hårløshet i forholdet 2:1 behåret/hårløs. Tradisjonelle nakenhundraser bærer med seg disse hårløse arveanleggene, men alle hunderaser har potensiale til å produsere helt eller delvis nakent avkom.

Parker, Whitaker, Harris & Ostrander (2020) har avklart at det såkalte hårløsgenet (SGK3Val96GlyfsTer50[1]) er en variant som koder for hårløse hunder.[3] Det ble endelig bekreftet under et studium av en unik familie med skotsk hjortehund, som ga avkom både med og uten pels.[3]

Det antydes også at FOXI3 trolig spiller en betydelig rolle i for den dentale utrustningen blant pattedyr, inkludert hominider. Nakenhunder viser en form for ektodermal dysplasi preget av mangel på hår og unormal tannmorfologi. Tap av permanente hjørnetenner, premolarer og til en viss grad fortenner finnes. Feil på tannkrona er dessuten vanlig.[4]

OpprinnelseRediger

 
Chinese crested er hårløs med langhårtufser

Når nakenhunder først oppsto vet man ikke, men i Kina er det gjort arkeologiske funn som viser at nakenhunder eksisterte alt for 10 000 år siden eller mer.[5] Nyere forskning indikerer faktisk at de må ha oppstått ennå tidligere, trolig i sen pleistocen.[6]

Eurasia-teorienRediger

Stadig flere har interessert seg for den såkalte eurasiske teorien. Man har hatt en hypotese om at nakenhundgenet opprinnelig stammer fra Eurasia og har migrert (sammen med mennesker) fra Asia over Beringstredet, mens det ennå var landfast, til Nord-Amerika, og derfra spredt seg videre via Mellom-Amerika til Sør-Amerika. Denne hypotesen støttes nå også av nyere DNA-forskning, der blant annet xoloitzcuintle inngikk. Denne hunden har beviselig eksistert i Mexico i over 2 000 år[7], og kan derfor ikke ha kommet med europeiske sjøfarere på 1500-tallet. Genet må derfor enten ha oppstått i Amerika eller ha kommet over Beringstredet fra Asia. Siden man nå vet at hunden er en etterkommer av gråulv, lar hypotesen seg teste. Om den hadde oppstått i Amerika måtte den i såfall være en etterkommer av amerikansk gråulv, men det er den ikke.

Studier med mitokondrielt DNA viser nemlig at meksikansk nakenhund nedstammer fra eurasiske hunder, på linje med alle andre nakenhunder. Slektskapet til andre hårløse hunder er imidlertid så fjernt at den ikke kan være noen progenitor (stamfar) til de andre nakenhundene i Amerika.[8]

Latinamerikanske nakenhundraser gir et homogent uttrykk, mens de andre er mer heterogene. Man vet at flere av de latinamerikanske rasene tidligere har eksistert som pariahunder, men hvor gamle de er vet man ikke nok om. Også den kinesiske nakenhunden regnes som svært gammel, men opphavet er uklart. Dette gjelder forøvrig i utstrakt betydning også de andre nakenhundrasene. Den eneste rasen man med sikkerhet kjenner opprinnelsen til, er en liten hårløs terrier som oppsto i USA mot slutten av 1900-tallet, nemlig amerikansk nakenterrier.

Geografisk spredningRediger

Det er nå klart genet som forårsaker hårløshet må være eksportert fra Eurasia (trolig Asia). Tidligere har flere ment at kinesisk nakenhund kan ha oppstått i det sørlige Amerika eller Afrika, men den har altså en opprinnelse på linje med andre nakenhunder. Fordi det også finnes en variant eller nær slektning i Mandsjuria, mener flertallet nå at den trolig stammer fra Kina. Også i grensetraktene mellom Thailand, Kambodsja og Vietnam finnes det en nakenhund, men det er usikkert om denne fortsatt er levedyktig. Den er trolig en variant av asiatisk dingo (også kjent som boranhund). Man kjenner dessuten til nakenhunder fra både Afrika og Midtøsten, både levedyktige og utdødde typer. Alle viser imidlertid et eurasisk opphav.

ReproduksjonRediger

Nakenhunder har trolig oppstått tilfeldig (ved spontan mutasjon), for bare en rase har recessive arveegenskaper for hårløshet – nemlig amerikansk nakenterrier. Det betyr i praksis at valpene må arve genet som forårsaker hårløshet fra begge foreldrene for selv å bli hårløse, ellers får de normal pels. De andre nakenhundrasene har en såkalt dominant arveegenskap for hårløshet, noe som i praksis betyr at det holder for valpen(e) å arve genet for hårløshet fra den ene av sine foreldre. Da blir også de(n) hårløs, men arves ikke dette genet fra noen av foreldrene får individene normal pels.

Valpekull består som regel av både hårløse og behårede individer, som regel i forholdet 2:1 (dominante). Hårløse individer er nesten alltid mest dominante i et kull (ikke nødvendigvis hos kull med recessive arveegenskaper), noe som har ført til betegnelsen nakenhunder, men graden av dominans kan variere. Det finnes eksempler på at enkelte linjer kan produsere opp mot 8:1, og i noen tilfeller kun hårløst avkom.

NakenhundraserRediger

Anerkjente nakenhundraserRediger

Andre nakenhundraserRediger

Utdødde nakenhundraserRediger

Nakenhunder og allergiRediger

Nakenhunder er ikke spesielt mer allergivennlige enn andre hunder, og egner seg kun i liten grad mer for mennesker med pelsdyrallergi. Pelsdyrallergi skyldes nemlig ikke selve behåringen, men allergener (proteiner) som finnes i talgkjertlene hos alle pelsdyr. Mange reagerer også på dyrs spytt og urin, som også inneholder slike proteiner. Nakenhunder kan imidlertid lettere holdes rene for frie allergener, siden de mangler pelsbehåring. Det forutsetter imidlertid et jevnt vedlikehold av huden, for eksempel med en fuktig klut eller gjennom jevnlig bading.

AnnetRediger

Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.

Nesten alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrendte i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller en nøytral solkrem med høy solfaktor. Mørke nakenhunder tåler nesten like mye sol som hunder med normal behåring, men risikoen for overoppheting er derfor også større.

For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte, og en bør bruke rent vann eller eventuelt en svært mild shampoo uten tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Parker, H. G., Harris, A., Dreger, D. L., Davis, B. W., & Ostrander, E. A. (2017). The bald and the beautiful: hairlessness in domestic dog breeds. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences, 372(1713), 20150488. DOI: https://doi.org/10.1098/rstb.2015.0488
  2. ^ Drögemüller, C., Karlsson, E. K., Hytönen, M. K., Perloski, M., Dolf, G., Sainio, K., ... & Leeb, T. (2008). A mutation in hairless dogs implicates FOXI3 in ectodermal development. Science, 321(5895), 1462-1462. DOI: https://doi.org/10.1126/science.1162525
  3. ^ a b Parker, H. G., Whitaker, D. T., Harris, A. C., & Ostrander, E. A. (2020). Whole Genome Analysis of a Single Scottish Deerhound Dog Family Provides Independent Corroboration That a SGK3 Coding Variant Leads to Hairlessness. G3: Genes, Genomes, Genetics, 10(1), 293-297. doi: https://doi.org/10.1534/g3.119.400885 PMCID: PMC6945040 PMID: 31727632
  4. ^ Kupczik, K., Cagan, A., Brauer, S., & Fischer, M. S. (2017). The dental phenotype of hairless dogs with FOXI3 haploinsufficiency. Scientific reports, 7(1), 1-8. DOI: https://doi.org/10.1038/s41598-017-05764-5
  5. ^ Royal Canin Hundencyklopedia, s. 322, utgitt av Aniwa Publishing Arkivert 16. april 2012 hos Wayback Machine., 2003
  6. ^ Jennifer A. Leonard, Robert K. Wayne, Jane Wheeler, Raúl Valadez, Sonia Guillén, Carles Vilà. 2002. «Ancient DNA Evidence for Old World Origin of New World Dogs». Science 22 November 2002. Vol. 298. no. 5598, pp. 1613 – 1616. DOI: 10.1126/science.1076980
  7. ^ R. Valadez. «Dogs Through Time: An Archaeological Perspective», S. J. Crockford, Ed. (British Archaeological Reports, Oxford, 2000), pp. 193-204
  8. ^ C. Vilà, J. E. Maldonado, R. K. Wayne. 1999. «Phylogenetic relationships, evolution, and genetic diversity of the domestic dog.» The Journal of Heredity 1999:90(1). pp. 71-77
  9. ^ Samran, Mr., «Mah Thai», s. 91 og 93, ukjent forlag og utgiivelsesår

Eksterne lenkerRediger