Wikipedia

Naja (kobraer)

krypdyrslekt

Naja er en slekt av slanger i giftsnokfamilien. Hit hører de mest kjente artene av kobraer.

Naja
brilleslange (Naja naja)
Nomenklatur
Naja
Laurenti, 1768
Synonymi
Uraeus
Afronaja
Boulengerina
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieGiftsnoker
Økologi
Antall arter: 29
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: varme strøk i Asia og Afrika
Inndelt i

se tekst

Når de blir irritert, løfter de forkroppen og spenner ut de fremste ribbeina, slik at nakkehuden strekkes og danner et skjold. De blir som regel rundt 1,5 m lange, men noen arter blir opptil 2,3 m. De fleste artene er marklevende i åpent landskap, savanne eller skog. Naja annulata og N. christyi er halvakvatiske og ble tidligere regnet til en egen slekt, Boulengerina.

Alle artene har et giftig bitt som potensielt kan drepe mennesker. Hvert år mister tusenvis av mennesker livet på grunn av bitt fra kobraer. Noen arter, de såkalte spyttekobraene, har utviklet en spesiell måte for å levere giften. Gifttennene har en fure i forkant i stedet for et hull i spissen. Giften sprøytes ut av munnen og siktes inn på ansiktet til målet. Hvis giften treffer øyet, fører den til sterk smerte og midlertidig eller varig blindhet. Denne bruken er av gift er kun for selvforsvar, og ikke for å fange byttedyr.[1]

Utbredelsen omfatter det meste av Afrika, Sør- og Sentral-Asia østover til Sør-Kina, Filippinene og Indonesia.

Flere fossile arter er kjent tilbake til miocen. Naja fantes også i Europa, men døde ut her da klimaet ble kaldere i pliocen.[2][3]

Systematikk rediger

 
Naja sputatrix fra Sundaøyene

Analyse av mitokondrielt DNA har gitt mange opplysninger om fylogenetikk og historisk biogeografi for slekten Naja. De asiatiske kobraene (underslekten Naja) stammer fra en enkelt kolonisering fra Afrika med påfølgende radiasjon. De afrikanske spyttekobraene (underslekten Afronaja) har gjennomgått artsdannelse både på grunn av økologiske forandringer og åpningen av Riftdalen.

Det ble oppdaget en ny klade av afrikanske skoglevende kobraer (underslekten Boulengerina). Den omfatter N. melanoleuca og tre arter som tidligere ble regnet til egne slekter (Boulengerina annulata, Boulengerina christyi og Paranaja multifasciata). Disse artene varierer mye i morfologi og levevis, men genetiske data og utbredelse viser at de hører sammen.[4]

De ikke-spyttende kobraene i åpent landskap i Afrika og Sør-Arabia ble tidligere regnet til to arter, N. nivea i det sørlige Afrika og den vidt utbredte egyptisk kobra (Naja haje). Egyptisk kobra er nå splittet i fem arter.[5] Disse seks kobraene utgjør underslekten Uraeus.

Giftspytting ser ut til å ha blitt utviklet tre ganger hos kobraer. En gang hos de afrikanske artene (underslekten Afronaja), en gang hos de asiatiske (blant annet N. siamensis og N. sputatrix), og en gang hos ringhalskobraen (Hemachatus haemachatus, altså ikke et medlem av Naja).[4]

Stamtreet nedenfor viser antatt slektskap mellom de ulike underslektene og artene. Plasseringen av N. christyi er usikker, og fem av de asiatiske artene er ikke tatt med. Den medisinske betydningen av slekten gjør at det er viktig med taksonomisk stabilitet. En har derfor valgt å opprettholde slekten Naja i vid betydning og regne de fire kladene som underslekter.[6]

   Naja   


   Uraeus   

Naja nivea




Naja senegalensis




Naja haje



Naja arabica





Naja annulifera



Naja anchietae





   Boulengerina   

Naja multifasciata


   ?   

Naja christyi




Naja annulata



Naja melanoleuca





   Afronaja   


Naja pallida



Naja nubiae





Naja katiensis




Naja nigricolis




Naja ashei




Naja mossambica



Naja nigricincta








   Naja   

Naja naja





Naja kahouthia



Naja atra





Naja mandalyensis



Naja siamensis



Naja sputatrix







Arter rediger

Denne oversikten følger The Reptile Database[7]. Nærmere detaljer finnes i referansene til avsnittet om systematikk.

Referanser rediger

  1. ^ R.A. Berthé, G. Westhoff og H. Bleckmann (2013). «Potential targets aimed at by spitting cobras when deterring predators from attacking». J. Comp. Physiol. A. 199 (5): 335–340. ISSN 1432-1351. doi:10.1007/s00359-013-0796-8. 
  2. ^ Paleobiology Database – Naja[død lenke] Besøkt 7. september 2013
  3. ^ S. Bailon og H.A. Blain (2007). «Faunes de reptiles et changements climatiques en Europe occidentale autour de la limite Plio-Pléistocène». Quaternaire. 18 (1): 55–63. ISSN 1965-0795. 
  4. ^ a b W. Wüster m.fl. (2007). «The phylogeny of cobras inferred from mitochondrial DNA sequences: evolution of venom spitting and the phylogeography of the African spitting cobras (Serpentes: Elapidae: Naja nigricollis complex)». Mol. Phylogenet. Evol. 45 (2): 437–453. ISSN 1055-7903. PMID 17870616. doi:10.1016/j.ympev.2007.07.021. 
  5. ^ a b J.-F. Trape m.fl. (2009). «Phylogeography and systematic revision of the Egyptian cobra (Serpentes: Elapidae: Naja haje) species complex, with the description of a new species from West Africa» (PDF). Zootaxa (2236): 1–25. ISSN 1175-5334. 
  6. ^ V. Wallach, W. Wüster og D.G. Broadley (2009). «In praise of subgenera: taxonomic status of cobras of the genus Naja Laurenti (Serpentes: Elapidae)» (PDF). Zootaxa (2236): 26–36. ISSN 1175-5334. 
  7. ^ (en) The Reptile Database - Naja Besøkt 12. desember 2016
  8. ^ W. Wüster og D.G. Broadley (2007). «Get an eyeful of this: a new species of giant spitting cobra from eastern and north-eastern Africa (Squamata: Serpentes: Elapidae: Naja)» (PDF). Zootaxa (1532): 51–68. ISSN 1175-5334. 
  9. ^ J.B. Slowinski og W. Wüster (2000). «A new cobra (Elapidae: Naja) from Myanmar (Burma)». Herpetologica. 56 (2): 257–270. ISSN 1938-5099. 
  10. ^ W. Wüster og D.G. Broadley (2003). «A new species of spitting cobra (Naja) from north-eastern Africa (Serpentes: Elapidae)». J. Zool., Lond. 259 (4): 345–359. ISSN 1469-7998. doi:10.1017/S0952836902003333. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Naja_(kobraer)&oldid=23024822»