NOU 2020: 14 Ny barnelov

NOU 2020: 14 Ny barnelov. Til barnets beste er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et lovutvalg som ble oppnevnt i statsråd 7. desember 2018 for å revidere barneloven av 1981.

NOU 2020: 14 Ny barnelov
Til barnets beste
Dato		4. desember 2020
Utvalg		Barnelovutvalget
Leder for utvalget		Torstein Frantzen
Avgitt til		Barne- og familiedepartementet
Målform		Bokmål, lovforslaget er på nynorsk
Nettside		NOU 2020: 14 hos regjeringen.no

Utvalget avga sin utredning til Barne- og familiedepartementet 4. desember 2020. Det ble ledet av lagdommer Torstein Frantzen og ble kalt barnelovutvalget. Utredningen ble sendt på høring 14. januar 2021 med høringsfrist 6. mai 2021.

Departementet tar sikte på å legge frem en lovproposisjon til Stortinget om ny barnelov våren 2025.

Medlemmer

Barnelovutvalget besto av lagdommer Torstein Frantzen (leder), professor Lena R.L. Bendiksen, førsteamanuensis Torunn Elise Kvisberg, tingrettsdommer Anne Marie Selvaag, advokat Marius Emberland, advokat Hanne Sverdrup Dahl, advokat Geir Kjell Andersland, psykologspesialist Nadia Ansar og professor Kjell Erik Lommerud.

Forslag i utredningen

Utredningen inneholder et fullstendig forslag til en ny lov om barn og foreldre (barnelova) som skal den erstatte den gjeldende barnelova av 1981.

Utvalget foreslår å løfte frem noen sentrale menneskerettigheter for barn helt først i loven, hvor det står at barnet har rett til å medvirke og at barnet har rett til respekt for sitt familieliv.

Utvalget mener at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral slik at den nye loven ikke skal bruke ordene «mor», «far», «medmor», «kvinne» og «mann». Av kapasitetshensyn fikk ikke utvalget gjennomført den kjønnsnøytrale terminologien fullstendig i lovutkastet. Et eksempel på en delvis kjønnsnøytral bestemmelse i utvalgets lovforslag er forslaget til § 2-2 Morskap hvor det står «Den som har født barnet, er mor til barnet.» I den gjeldende barneloven § 2 Kven som er mor til barnet står det at «Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.» Som en mulig erstatning for «mor» pekte utvalget på «fødeforelderen», og «den andre forelderen» som en mulig erstatning for «far».