Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System

NASAMS luftvernssystem
(Omdirigert fra «NASAMS II»)

Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (også kjent som National Advanced Surface to Air Missile System), forkortet NASAMS, er et mobilt modulbasert mellomdistanse luftvernsystem utviklet av Kongsberg Gruppen i samarbeid med Raytheon.[1]

NASAMS i Bodø

NASAMS er utviklet for å være et mobilt system. Alle modulene kan flyttes ved hjelp av kjøretøy.

Systemet opereres i Norge av Luftforsvaret. Radarene plasseres rundt området systemet skal beskytte. Hver radar kobles til en kontrollvogn som samler og analyserer data fra radarene. Kontrollvognene kan kommunisere seg imellom med et trådløst kryptert nettverk. Når en trussel blir oppdaget vil en av de mange lette utskytningsrampene avfyre ett eller flere missil. AMRAAM-missilene har egne radarer for å finne og ødelegge målene og er ikke avhengige av resten av systemet etter utskyting. Pr Juni 2023 er NASAMS solgt til 13 land og over 120 komplette systemer er levert.[2]

Bakgrunn og historie rediger

Utdypende artikkel: Norwegian Adapted Hawk

Norwegian Adapted Hawk (NOAH) var en norsk utgave av det amerikanske, missilbaserte bakke-til-luftsystemet HAWK (Homing All the Way Killer). Det ble innført Norge i 1986 og tatt ut av operativ bruk i 1995, for å bli erstattet av NASAMS, som delvis er en videreutvikling av NOAH. Norge fikk først tilbud om å motta det originale HAWK-systemet som amerikansk våpenhjelp i 1959, men takket nei. På 70-tallet reiste NATO krav om at de norske flyplassene som skulle motta allierte forsterkninger i krig måtte få en bedre beskyttelse mot flyangrep. En rekke missilsystemer – blant annet det franske Crotale og det tyske Roland ble vurdert. Valget falt opprinnelig på Crotale, men da det ble avdekket at deler til dette systemet ble produsert i det daværende apartheidlandet Sør-Afrika ble denne løsningen politisk umulig. Det ble i stedet bestemt å utvikle et eget norsk missilsystem, NASAMS, og leie amerikansk HAWK-utstyr i utviklingsperioden. Dette la grunnlaget for NORSOL-løsningen.

NOAH var ment for bekjemping av middels- og lavtflygende mål i nærheten av norske militære flyplasser. Systemet ble i perioden 1987 til 1989 utplassert ved de militære flyplassene Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Værnes og Ørlandet. NOAH ble utviklet ved HKV, et selskap eid i fellesskap av Raytheon Company (tidligere Hughes Aircraft Company) og Kongsberg Defence & Aerospace (tidligere Norsk Forsvarsteknologi). Selve missilet var basert på amerikanske Improved HAWK (I-HAWK, MIM-23B).

Tidslinje og oppdateringer rediger

  • NASAMS 1 startet i Norge i 1994, operativ fra 1998
  • NASAMS 2 ble operativ i 2007
  • NASAMS 3 ble operativ i 2019

Operativ historie rediger

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ønsket Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under en tale til Stortinget NASAMS som våpenhjelp i forsvaret av landet[3] og USA bekreftet 1. juli 2022 at de ville donere to NASAMS-systemer til Ukraina[4].

16. november 2022 uttalte Pentagon at NASAMS hadde en suksessrate på 100% under et russisk missilangrep mot Ukraina, og president Zelenskyj sa at systemet skjøt ned ti av ti missiler som var målsatt.[5][6] På nyttårsaften 2022 skjøt NASAMS ned 45 av 45 russiske angrepsdroner ifølge det ukrainske luftforsvaret.[7][8]

I april 2023 uttalte det ukrainske luftforsvaret at NASAMS hadde skutt ned over 100 missiler og droner siden systemet ble operativt i ukrainsk tjeneste.[9]

NASAMS 1 rediger

Et fullt oppsatt NASAMS-batteri bestod av ni utskytningsramper (LCHR) hver med seks AMRAAM-missiler, fire radarer (LASR), fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (NTAS-N) og et ledelseselement (GBADOC: Ground Based Air Defence Operations Centre). NASAMS 2 ble senere blitt innført (se under), og NTAS-N ble byttet ut med en ny multisensor.

NASAMS 2 rediger

 
 
Finsk Sisu E13TP med NASAMS 2

NASAMS 2 er en oppdatering av systemet som ble operativt i 2007. Det var per 1. august 2014 oppsatt ved luftvernbataljonen på Ørland. Systemet har mange oppdateringer i forhold til forgjengeren.

Et fullt oppsatt NASAMS2-batteri består av inntil tolv utskytningsramper (LCHR) hver med inntil 6 AMRAAM-missiler, inntil åtte radarer (MPQ-64 Sentinel), inntil fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (MSP500) og en TCC (Tactical Control Cell / Taktisk Kontroll Celle).

Utover dette består oppgraderingene i hovedsak i:

  • Fire Distribution Center (FDC) i original NASAMS ble erstattet av en mindre Common Tactical Operation Center (CTOC) montert på Forsvarets feltkjøretøy. Denne kan operere enten i modus som Senior FDC, FDC eller Tactical Control Cell (TCC).
  • Radarene har blitt oppgradert og er montert på Forsvarets BV-206 eller feltkjøretøy. De har eget aggregat og prosesserer måldata selv før den distribuerer. Tilkobles trådløst med radiolinje, med feltkabel, over Multirolleradio eller gjennom TADKOM.
  • Radarene har fått variabel rotasjonshastighet og økt måloppdagelses- og målfølgekapasitet
  • Samtlige moduler er utstyrt med northfinder og GPS, så posisjonering er automatisk.
  • MSP500 Elektro-optisk-sensor er utstyrt med laser avstandsmåler og TV-kamera samt et IR-kamera. Ved bruk av LINK-11/TADIL-A eller LINK-16/TADIL-J kan systemet engasjere mål som ikke sees av egne radarer.

Kontrollsentrene kan trekkes bort fra sensorene for å være mindre synlig.

NASAMS 3 rediger

Våren 2019 ble systemet oppgradert i det norske forsvaret og skiftet navn til NASAMS III[10]. Det betyr enda større fleksibilitet, lettere utstyr og bedre kommunikasjon mellom enhetene.[11] Tredje generasjon består blant annet av ny radarprogramvare, oppgraderinger av kommandosentralen og av gamle «canister launchere» og et helt nytt kommunikasjonssystem.

I NASAMS er vanligvis fire systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv leveranse av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på IP-teknologi. Tidligere måtte de enkelte NASAMS-enhetene koble seg rett inn i ildledningssentralen. Det endrer seg med det nye utstyret for sikker ip-kommunikasjon, der det altså etableres logisk forbindelse i stedet for fysisk. Det blir langt mer fleksibelt, der de enkelte komponentene kan plasseres hvor som helst i teigen.[12]

Luftvernbataljonen oppgraderte fra NASAMS II i April, og skarpskjøt med NASAMS III for første gang i Mai 2019.[13]

I desember 2022 ble det kjent at de elektrooptiske sensorene i systemet, som er plassert på et terrengkjøretøy og ser etter fiendtlige trusler i lufta og på bakken, skal oppgraderes. Forsvarsmateriell inngikk en avtale med Rheinmetall verdt 190 millioner kroner med å oppgradere fra analogt til digitalt sensorsystem, hvis formål er å gjøre det lettere å identifisere potensielle trusler, samtidig som det blir enklere å dele informasjon med beslutningstakere.[14][15]

High Mobility Launcher rediger

 
En High Mobility Launcher med fire AMRAAM og to AIM-9X Sidewinder missiler.

Et «underprosjekt» av NASAMS 3-programmet er High Mobility Launcher (HML). Det er en ny type missilutskytingsramper som Luftforsvaret etter planen skal ta i bruk fra 2018. HML står plassert på lasteplanet til et Humvee-kjøretøy, noe som gjør det langt mer mobilt enn tradisjonelt NASAMS / NASAMS 2. I tillegg kan det på grunn av den mindre størrelsen kjøre rett om bord i Hercules-transportfly, mens vanlig NASAMS må fraktes med lastebil.[16]

Tre HML-er er levert til Kampluftvernbatteriet i Hæren,[17] mens Luftforsvaret også har fått tre stk.[18]

Kortholdsversjon rediger

En versjon av NASAMS kan leveres med AIM-9X Sidewinder block II missiler, for å gi luftvern på kortere hold.

Dette missilet ble for første gang skutt fra en NASAMS-utskytningsplattform på Andøya Space Center i Mai 2019.[19][20]

Brukerland rediger

NASAMS har per november 2022 følgende brukerland:[21][22] [23]

  • Norge  Norge (Utviklerland)
  • Spania  Spania Anskaffet i 2003. Utplasserte NASAMS til Latvia i juni 2022 og Estland i april 2023, i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina.[24]
  • USA  USA Utplassert i Washington D.C siden 2005. Bestilte i 2022 ytterligere seks systemer fra Raytheon, der kontrakten tilsier leveranse innen august 2024[25].
  • Nederland  Nederland Anskaffet i 2006
  • Finland  Finland Anskaffet i 2009
  • Chile  Chile Uoffisiell. Bestilte i 2011
  • Oman  Oman Bestilte i 2014, mottatt i 2016[26]
  • Litauen  Litauen Bestilte i 2017, mottatt i 2020.[27] Første skarpskyting i september 2023.[28]
  •   Indonesia Bestilte i 2017[29]
  • Ukraina  Ukraina I november 2022 kunngjorde Ukrainas forsvarsminister Oleksii Reznikov at de hadde mottatt NASAMS.[30]
  • Australia  Australia Bestilte i 2019[31] Første skarpskyting i juni 2023.[32]

Kommende brukere:

  • Qatar  Qatar Bestilte i 2019[33]
  • Ungarn  Ungarn Direktekjøp fra USA, godkjent mai 2020, planlagt levert i august 2023[34][35]
  •   Kuwait Direktekjøp fra USA godkjent i oktober 2022. Landet har bedt om å få kjøpe syv AN/MPQ-64FI Sentinel-radarer, tilhørende kommando- og kontrollsentraler (FDC), utskytningsramper («canister launcher») og missiler: 63 eksemplarer hver av AIM-120C8 Amraam, Amraam-ER og AIM-9X Sidewinder Block 2[36].

Potensielle brukere:

  •   India Direktekjøp fra USA godkjent. Det indiske luftforsvaret har uttalt at ikke ønsker NASAMS, men vil heller utvikle eget nasjonalt missilforsvar.[37]

Kun kontrollsystemet (Command & Control):

Norge inngikk i 2003 en intensjonsavtale med Nederland om å overta 18 Panzerhaubitze 2000 fra dem i bytte mot NASAMS.[39] Dette prosjektet ble skrinlagt av Norge i 2004 etter en nøyere vurdering av kostnadene.[40][41] Nederland valgte likevel å kjøpe NASAMS. Det eneste NASAMS-salget basert på gjenkjøp er dermed Spania, som kjøpte inn NASAMS etter at Fridtjof Nansen-klassen ble produsert på et spansk verft.

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. mars 2017. Besøkt 14. mars 2017. 
  2. ^ tu.no - Kongsberg Defence & Aerospace vant Norwegian Tech Award 2023 (25.06.2023)
  3. ^ Stranden, Ingrid Lindgaard (31. mars 2022). «Dette er det norske luftvernsystemet Zelenskyj ønsker i Ukraina». NRK. Besøkt 1. april 2022. 
  4. ^ defense.gov - Senior Defense Official Holds a Background Briefing (JULY 1, 2022)
  5. ^ Reuters (16. november 2022). «NASAMS air defense system have 100% success rate in Ukraine- Pentagon chief». Reuters (engelsk). Besøkt 17. november 2022. 
  6. ^ «Зеленський про системи NASAMS: Із 10 пусків було 10 влучань». www.ukrinform.ua (ukrainsk). Besøkt 17. november 2022. 
  7. ^ «Russian Offensive Campaign Assessment, January 2, 2023». Critical Threats. Besøkt 5. januar 2023. 
  8. ^ Dalløkken, Per Erlien (4. januar 2023). «Ukraina sier de skjøt ned samtlige angrepsdroner to døgn på rad: – Ingen har mer Nasams-erfaring enn oss». Tu.no. Besøkt 5. januar 2023. 
  9. ^ «Over 100 enemy targets downed by NASAMS, Air Force says». english.nv.ua (engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  10. ^ forsvaret.no Arkivert 11. mai 2019 hos Wayback Machine. - Tester ut NASAMS III for første gang (07.05.2019)
  11. ^ Forsvaret. «Vokter luftrommet over Finnmark». Arkivert fra originalen 15. mars 2017. Besøkt 14. mars 2017. 
  12. ^ https://www.tu.no/artikler/nok-en-russlands-nabo-ruster-opp-med-norsk-luftvern/377926
  13. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0nWn0G/haeren-oppretter-ny-enhet-oever-luftvern-paa-andoeya
  14. ^ Dalløkken, Per Erlien (16. desember 2022). «Norge oppgraderer sine fire Nasams-batterier: – Ukraina-krigen har synliggjort behovet for luftvern». Tu.no. Besøkt 16. desember 2022. 
  15. ^ Forsvarsdepartementet (16. desember 2022). «Ytterligere modernisering av Norges luftvern». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. desember 2022. 
  16. ^ Forsvaret.no Arkivert 3. februar 2016 hos Wayback Machine. - Luftvern til himmels. (29. januar 2016)
  17. ^ tu.no - Forsvarets svært viktige panservogner er forsinket – skylder på flom og pandemi (03.06.2022) - «Når det gjelder det gjenoppståtte kampluftvernet, har Hæren så langt tatt i bruk – og testskutt – tre såkalte «High Mobility Launcher» (HML), det vil si hjulgående feltvogner med Amraam-missiler.»
  18. ^ forsvaret.no - Nå handler det om å utvikle et forsvar av Evenes flystasjon (12.05.2022)
  19. ^ https://ukdefencejournal.org.uk/aim-9x-sidewinder-block-ii-fired-from-nasams-for-first-time/
  20. ^ https://www.tu.no/artikler/kongsbergs-storste-enkeltavtale-noen-gang-luftvern-til-qatar-for-5-6-milliarder-kroner/469622
  21. ^ https://www.tu.no/artikler/kongsberg-er-naer-enda-en-avtale-verdt-flere-milliarder-kroner-i-qatar/452843
  22. ^ kongsberg.com Arkivert 6. desember 2018 hos Wayback Machine. «NASAMS is in operational use in Norway, Spain, USA, the Netherlands, Finland and one undisclosed customer. The system is in production for Oman, Lithuania and Indonesia. In addition Poland, Greece, Sweden and Turkey operate the KONGSBERG Command and Control solution for various weapon systems». (2018)
  23. ^ tu.no - India skal beskytte hovedstaden med norsk luftvern (01.08.2018). «Komplette systemer er fra før kjøpt inn av Norge, USA, Finland, Nederland, Spania, Chile og Oman. I tillegg benytter Hellas, Sverige, Tyrkia og Polen Nasams-komponenter.»
  24. ^ ERR, Vahur Lauri | (6. april 2023). «Spain moves NASAMS medium-range air defense system to Estonia». ERR (engelsk). Besøkt 26. april 2023. 
  25. ^ «StackPath». www.militaryaerospace.com. Besøkt 7. oktober 2022. 
  26. ^ Hudson, Lee (1. desember 2022). «U.S. looks to shift air defense systems from Middle East to Ukraine, Raytheon chief says». POLITICO (engelsk). Besøkt 17. september 2023. 
  27. ^ NTB; Dalløkken, Per Erlien (28. juni 2023). «Litauen kjøper norskprodusert luftvernsystem til Ukraina». Tu.no. Besøkt 17. september 2023. 
  28. ^ «Avfyrte missil for første gang». Forsvaret. Besøkt 17. september 2023. 
  29. ^ Dalløkken, Per Erlien (18. november 2020). «Nå blir Jakarta beskyttet av norsk luftvern». Tu.no. Besøkt 17. september 2023. 
  30. ^ «https://twitter.com/oleksiireznikov/status/1589571269363904512». Twitter. Besøkt 7. november 2022.  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  31. ^ «NASAMS AIR DEFENCE SYSTEM» (PDF). Kongsberg Defence & Aerospace. Juni 2021. Besøkt 11. juli 2022. 
  32. ^ Ng, Jr (29. juni 2023). «Australian NASAMS air defence system achieves key milestone». Asian Military Review (engelsk). Besøkt 20. september 2023. 
  33. ^ https://www.tu.no/artikler/kongsbergs-storste-enkeltavtale-noen-gang-luftvern-til-qatar-for-5-6-milliarder-kroner/469622
  34. ^ https://www.tu.no/artikler/omstridt-avtale-i-boks-bytter-ut-sovjetisk-kub-luftvern-med-norskutviklet-nasams/503131
  35. ^ Dalløkken, Per Erlien (24. april 2023). «Ungarere på norgesbesøk: Klare for hente nyinnkjøpt luftvern». Tu.no. Besøkt 26. april 2023. 
  36. ^ Harris, Bryant (6. oktober 2022). «US approves $3 billion NASAMS air defense kit for Kuwait». Defense News (engelsk). Besøkt 7. oktober 2022. 
  37. ^ https://www.livefistdefence.com/2020/07/not-keen-on-nasams-ii-iaf-wants-indian-missile-defence.html
  38. ^ tu.no - Sjømålsmissiler til Polen (05.01.2009)
  39. ^ «Norsk-nederlandsk forsvarssamarbeid». regjeringen.no. 17. oktober 2003. Besøkt 24. juni 2014. 
  40. ^ «Brøt milliardavtale med Nederland». NRK. 17. september 2004. Besøkt 24. juni 2014. 
  41. ^ «Intensjonserklæring med Nederland om bl.a. mulig materiellbytte». regjeringen.no. 20. september 2004. Besøkt 24. juni 2014. 

Eksterne lenker rediger