Åpne hovedmenyen
Moland kirke og prestegård, tegning (1829) av Simon Olaus Wolff

Morland var en norsk preste-, embedsmann- og borgerslekt fra Telemark, som etterhvert tok navn etter prestegården Moland (også skrevet Morland og Mo(r)landene) i Fyresdal (Moland var frem til 1879 også navnet på hele kommunen). Navnet ble imidlertid ikke brukt av alle familiemedlemmene. Slekten stammer fra dansken Jacob Andersen (født ca. 1500, død 1558), som var sogneprest i Fyresdal og skal ha vært den siste katolske og den første lutherske prest i embedet. Jacob Andersen var far til prest i Øvre Telemark Christen Jacobsen og Hans Jacobsen (f. 1522), som var sogneprest i Fyresdal fra omkring 1558. Slekten var en av få familier som monopoliserte embedene i Telemark på 1500–1700-tallet og deler av familien hørte til det øverste sjiktet av borgere i Skien.

Christen Andersens etterslektRediger

Presten Christen Jacobsen var far til fogd i Øvre Telemark, trelasthandler og rådmann i Skien Iver Christensen, som var gift med Margrethe Jørgensdatter von Ansbach, datter av Jørgen von Ansbach. De var foreldre til Hans Iversen (1617–1668), som var trelasthandler, skipsreder og rådmann i Skien, og som døde som Skiens rikeste mann med 180 eiendommer i Telemark. De var også foreldre til Anne Iversdatter, som var gift med rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol (1611–1678), en sønn av borgermester Jan Trinepol.

Hans Iversen var far til Iver Hansen (1645–1693), som var godseier og lagmann i Skien, og gift med Maren Clausdatter (f. 1658 på Søndre Brekke, d. 1718), datter av Claus Andersen og søster til Anne Clausdatter. Hans Iversen var også far til Gjert Hansen (1652–1733), som var trelasthandler, skipsreder og rådmann i Skien og gift med Mechtele Mathiesen. Deres sønn, trelasthandler Peter Gerhard KIoumann (1694–1754), tok navn etter mormoren og ble stamfar for slekten Kloumann i Norge.

Hans Jacobsens etterslektRediger

 
Susanne Morland (1670–1747), malt 1685. Maleriet henger på Herresta.

Sogneprest Hans Jacobsen var far til Amund Hansen (f. 1564), som var far til Hans Amundsen Morland (1580-1643), sogneprest i Fyresdal i perioden 1611–1643 og gift med Susanne Arnesdatter (f. 1594 i Hobøl). Hans Amundsen Morland var far til sogneprest i Fyresdal og senere Vinje Jacob Hansen Morland (1619–1698), sogneprest i Tønsberg Christen Hansen Morland (1619–1685), sogneprest i Kviteseid og prost over Øvre Telemark Amund Hansen Morland (1624–1700) og sogneprest i Tinn (i perioden 1661–1682) Werner Hansen Morland (1630–1682).

Sogneprest Jacob Hansen Morland var bl.a. far til sorenskriver i Nedre Telemark Hans Morland (1677–1714). Han var gift med Marie Josten, datter av fogd i Bamble Henrik Josten og søster til verkseier Nils Josten, og deretter med Malene Klim, datter av lagmann og assessor (dommer) i Overhoffretten David Klim.

Christen Hansen Morland var far til sogneprest i Aurdal og prost Anders Christensen Morland (1666–1730), sogneprest i Tønsberg Hans Christensen Morland (1669–1705) og borger og kjøpmann i Horsens Seier Christensen Morland.

Amund Hansen Morland var først gift med sin forgjengers enke Johanne Madsdatter og andre gang med Åse Christensdatter, datter av Christen Andersen og Anne GundersdatterBorgestad gård og enke etter trelasthandler Samuel Halvorsen i Skien. Åse fikk i farsarv utlagt 20 huder gods, og Amund Morland hadde en rekke eiendommer i Kviteseid og Skien. Deres datter Susanne Morland (1670–1747) var gift med presten Hans Paus, som var Morlands kapellan og deretter etterfølger som sogneprest og som dessuten var barnebarn av både Amund Morlands første ektefelle Johanne Madsdatter og av Anne Iversdatter (gift Trinepol) nevnt over. I sitt andre ekteskap var Amund Morland bl.a. svoger til lagmannen Claus Andersen og onkel til Anne Clausdatter som svigersønnen Paus skrev en vise om, samt svoger til Halvor Borse og onkel til Inger Borse gift Leopoldus.

Segl og våpenRediger

 
Våpen som ført av sorenskriver i Nedre Telemark Hans Morland i 1713
 
Segl for sogneprest i Kviteseid Amund Morland (1624–1700), i prestenes manntall 1664-1666

To våpen brukt av slektsmedlemmer er med i boken Norsk heraldisk mønstring 1699–1730 av Hans Krag. Det er et våpen med en (speilvendt) enhjørning brukt av sorenskriver i Nedre Telemark Hans Morland i 1713, og et våpen med blomster, hjerte, dødninghode og stjerner brukt av prosten Anders Morland i 1711.

LitteraturRediger