Monika-saken

Monika-saken er en omstridt norsk politietterforskningssak og varslersak som startet med henleggelse av drapet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja som selvmord i 2011. I oktober 2014 pågrep politiet en person som politioverbetjent og varsler Robin Schaefer hadde utpekt som mulig gjerningsmann i januar samme år. Vedkommende ble tiltalt for drap på Monika og dømt til 18 års fengsel.

Monika-saken ble gransket av Riksadvokaten, som påpekte nye feil i saksbehandlingen. Spesialenheten for politisaker etterforsket mulig uforstand i tjenesten av polititjenestemenn og ledelse i Hordaland politidistrikt. Den 14. februar 2015 varslet politimester Geir Gudmundsen at han på bakgrunn av Monika-saken midlertidig trakk seg fra sin stilling.

Dødsfallet i 2011

Den 14. november 2011 fant Kristina Sviglinskaja sin åtte år gamle datter Monika Sviglinskaja død i deres felles hjem på Berge i Sund kommune på Sotra. Hun ble funnet med et belte rundt halsen. På beltet ble det påvist DNA fra henne selv, samt fra en ukjent person. Et vindu på ytterdøren var slått inn. Det var strødd krydder på kjøkkenet og i stuen. Syv telefonoppringinger på fem minutter gikk fra Monikas mobil til morens. Mobilen hennes ble aldri funnet.

Henleggelse i 2012

Den 15. august 2012 besluttet politiet å henlegge saken som intet straffbart forhold; politiet konkluderte med at jenten døde som følge av selvpåførte skader.

Et nytt blikk på saken (2014)

I januar 2014 gikk politioverbetjent Robin Schaefer ved Hordaland politidistrikts vold- og sedelighetsseksjon gjennom dokumentene fra saken om Monika, i forbindelse med etterforskning i en annen sak. Han skrev en intern rapport der han varslet om at saken burde gjenåpnes, men fikk ikke tillatelse fra ledelsen til gjenopptagelse. Deretter varslet han politimester Geir Gudmundsen og visepolitimester Gunnar Fløystad direkte i et brev: «Det dreier seg tross alt om et mulig drap på en liten jente på åtte år som har potensial til å bli oppklart.» Ledelsen rådet ham til å la saken ligge. Hans engasjement i saken ble også kritisert av toppledelsen på et fellesmøte. I løpet av våren 2014 varslet etterforskeren avdødes bistandsadvokat Stig Larsen om opplysningene han hadde. Først etter at pensjonert Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen på oppdrag fra Larsen kom til samme konklusjon, og saken fikk avisoppslag, gjenopptok politiet etterforskningen.

Varsling fra Schaefer

Da Robin Schaefer startet å gå inn i dokumentene fra Monika-saken, arbeidet han med en sak der en mann fra Litauen var funnet død med stikkskader i en hage på Wergeland i Bergen. Siden de fleste involverte personene i den saken var fra Litauen, kom han tilfeldigvis over saken om litauiske Monika Sviglinskaja, som var blitt funnet død høsten 2011, og ba om å få utlevert saksmappen. Den inneholdt blant annet utskrift av over 40 vitneavhør, bilder fra åstedet og beslagrapporter. Schaefer oppfattet da at det var sannsynlig at Monika ble drept. Etter å ha lest mappen stilte etterforskeren spørsmål ved hvorfor og hvordan en syk jente på åtte år stå skulle opp, knuse hull i glasset i inngangsdøren uten å etterlate seg fingeravtrykk, og uten å skjære seg på bare ben. Han mente også at opplysninger fra to vitner, som begge hadde observert en mann i området i tiden rundt dødsfallet, ikke var blitt vektlagt nok. Han pekte i tillegg ut det han mente var en rekke åpenbare feilvurderinger som han oppsummerte i en rapport.

I januar 2014 slo Schaefer alarm, siden han var over­bevist om at saken var henlagt på feil grunnlag. Han varslet også sin nærmeste leder, Rigmor Isehaug.

Noen dager senere ble det holdt et møte om saken mellom blant andre Isehaug, Isachsen, etterforskningsledelsen på Sotra, samt polititjenestemannen som slo alarm. Etterforskningsledelsen på Sotra sa seg enig i deler av kritikken. Møtet ble avsluttet med et løfte fra Isachsen om at hun skulle vurdere å gjenoppta saken.

Ca. én uke etter møtet kom svaret fra Isachsen. Politiinspektøren mente at etterforskerens rapport ikke bragte noe nytt, og at etterforskningen ikke skulle gjenåpnes. Etterforskeren har i ettertid av møtet sagt at han satt igjen med et inntrykk av at Isachsen og resten av Sund-teamet erkjente at politiets etterforskning var mangelfull på enkelte punkter. Han skrev derfor en ny rapport, men denne gangen sendte han den enda høyere opp i systemet, til politimester Geir Gudmundsen. I den nye rapporten la han vekt på at saken omhandlet et mulig drap på en liten jente, og hadde potensial til å bli oppklart. Han bemerket samtidig at tid var en viktig faktor. Politimesteren mottok rapporten i begynnelsen av februar. Den havner også hos politistasjonsjef Olav Valland og visepolitimester Gunnar Fløystad, som var Sidsel Isachsens nærmeste leder.

Privat etterforsker

På dette tidspunktet var etterforskeren nær ved å kontakte bistandsadvokat Stig Nilsen, noe han har varslet sine overordnede om. Han mente at funnene var så viktige at de pårørende hadde krav på å bli informert. Etter det Bergens Tidende fikk opplyst, ga Fløystad klar beskjed om at etterforskeren ikke måtte kontakte andre i en sak han ikke har ansvaret for. I midten av mars måned 2014 skal han ha blitt kalt inn på Rigmor Isehaugs kontor. Der skal etterforskeren ha fått samme beskjed. Stig Nilsen fikk etter hvert likevel kjennskap til etterforskerens bekymringer. Han representerte åtteåringens mor, Kristina Sviglinskaja. Hun hadde fått forsikringer om at politiet hadde etterforsket alle muligheter da Isachsen avgjorde å henlegge saken. Nilsen hyrte umiddelbart inn den tidligere Kripos-etterforskeren Asbjørn Hansen som privat sakkyndig. I mai leverte Hansen sin rapport, som konkluderte med at saken var blitt henlagt på feil grunnlag. I etterkant ga sentrale personer uttrykk for at etterforsker Schaefers innvendinger ikke måtte komme ut i mediene.

I mai 2014 begjærte bistandsadvokat Stig Nilsen saken gjenåpnet. Han støttet seg ­særlig til rapporten fra Asbjørn Hansen. 20. oktober 2014 ble Kristina Sviglinskajas tidligere samboer pågrepet, og Monika-saken ble klassifisert som drap. Politiet hadde funnet DNA som kunne stamme fra ham, eller noen i hans slekt, flere steder på Monikas lik.

Riksadvokatens kritikk (2015)

Den 9. februar 2015 la Riksadvokaten frem sin rapport med kritikk av Hordaland politidistrikt for håndteringen av Monika-saken. Politimester Geir Gudmundsen innrømmet at Monika-etterforskningen ikke var god nok.

Etterspill

14. februar 2015, da Schaefers bok om saken kom, ble det kjent at representanter for Politidirektoratet (seksjonssjef Egil Svartbekk og seniorrådgiver Charlotte Rosendal) og en lokal organisasjonspsykolog som var innleid av politimesteren i et møte 4. november 2014 forsøkte «å snakke meg (Robin Schaefer) bort fra å la min sak bli behandlet som en formell varslingssak, av hensyn til andre.».

Redaktøren for politiets fagblad Politiforum, Ole Martin Mortvedt sa at Politidirektoratet «kom inn i saken etter at politimesteren hadde gransket egne rekker og funnet at Schaefer ikke var blitt trakassert. Det er forstemmende at leder for seksjon for Helse, miljø og sikkerhet i Politidirektoratet gjør dette. POD har ikke noe med straffesaken å gjøre, skal bare hjelpe en ansatt i en vanskelig situasjon. Og så gjør de det motsatte, og tar med en psykolog, slik at de blir to mot en. Husk at dette var i en periode hvor Schaefer var svak og hadde vært sykmeldt i flere omganger».

Samme dag trådte Geir Gudmundsen til side som politimester i Hordaland frem til granskingene i Monika-saken er over. Politidirektøren støttet beslutningen, og beklaget belastningen politiets håndtering av saken hadde påført Monikas mor.

Robin Schaefer ble sykmeldt før sommeren 2014 under henvisning til belastningene saken hadde påført ham.

Spesialenheten for politisaker konkluderte den 25. februar 2015 at Hordaland politidistrikt hadde vist grov uforstand i sin håndtering, og ila den et forelegg på 100 000 kroner, men fant ikke grunn til å vurdere straffeansvar for enkeltpersoner i saken.

Den 2. mars 2015 besluttet konstituert politimester i Hordaland politidistrikt, John Reidar Nilsen å vedta foretaksstraffen, forelegget på 100 000 kroner.

Samme dag offentliggjorde Fritt Ord beslutningen om å tildele Robin Schaefer (og Jan Erik Skog) Fritt Ords Pris 2015 «for deres modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.»

I 2016 startet rettssaken mot en mann som Riksadvokaten mente var drapsmannen.

Den 25. juli 2016 ble siktede i Monika-saken dømt til 18 års forvaring med en minstetid på 10 år. Han må også betale en erstatning til Monikas mor på 250 000 kroner, mens regjeringen, i brev signert Erna Solberg, ikke anbefaler at staten betaler henne noen oppreisning for politiets mangelfulle innsats.

Tidslinje

• 14. november 2011: Monikas mor finner datteren død da hun kommer hjem fra jobb. I gangen ligger en øks. Sprossene på ytterdøren er borte og glasset knust. Inne lukter det sterkt av krydder som er spredd over alt.
• 15. november 2011: Morens eks-samboer (32) avhøres, og får status som vitne i den første etterforskningen av Monikas dødsfall.
• 15. august 2012: Saken henlegges. Sidsel Isachsen (45), påtaleansvarlig i saken, sier til Bergens Tidende at de er sikre på at det ikke har vært noen andre i leiligheten da Monika ble funnet død. Ingenting kriminelt har skjedd, mener politiet.
• 4. november 2013: En litauer blir funnet død i en hage på Wergeland i Bergen. Det blir slått drapsalarm. Robin Schaefer (45) blir etterforskningsleder. Det er hans første sak som leder.
• 31. desember 2013: Schaefer har lest saksdokumentene i Monika-saken, på grunn av et navn som har dukket opp i drapssaken på Wergeland. Han varsler sin sjef, Rigmor Isehaug (56), om svakheter. Han får beskjed om å utarbeide en rapport.
• 6. januar 2014: Robin Schaefer varsler Kristina Sviglinskajas bistandsadvokat Stig Nilsen om betydelige svakheter i politiets etterforskning.
• 6. januar 2014: Robin Schaefer sender en internrapport der han påpeker flere svakheter i Monika-etterforskningen. Listen med 20 forslag til nye etterforskningsskritt går til seksjonslederen Rigmor Isehaug og påtaleleder Sidsel Isachsen.
• 10. januar 2014: Robin Schaefer deltar i et møte med sine overordnede, en utenforstående jurist og etterforskningslederen som hadde ansvaret for Monika-saken. Det blir bestemt at ingen skal snakke til utenforstående om møtet.
• 15. januar 2014: Sidsel Isachsen skriver i en e-post til deltakerne på møtet at det ikke er grunnlag for ny etterforskning. Det Robin Schaefer har påpekt er ikke å regne som nye opplysninger, fastslår hun.
• 24. januar 2014: Robin Schaefer skriver en ny rapport, hvor han hevder at det er mulig å ta en potensiell drapsmann. Han sender rapporten rett til politimesteren.
• 7. mars 2014: Politimester Geir Gudmundsen (59) svarer ikke på Schaefers rapport. Schaefer sender purremail via sine sjefer. Han skriver at han vil varsle bistandsadvokaten i saken.
• 10. mars 2014: Visepolitimester Gunnar Fløystad (51) svarer Robin Schaeferat han ikke må ta kontakt med bistandsadvokaten. Det skal ikke etterforskes mer. Schaefers henvendelse skal følges opp, men ikke umiddelbart.
• 14. mars 2014: Robin Schaefer vil varsle bistandsadvokaten. Rigmor Isehaug advarer ham muntlig om at han kan miste jobben hvis han ikke holder seg unna saken. Isehaug gir ham denne beskjeden etter å ha snakket med politistasjonssjef Olav Valland (59).
• 17. mars 2014: Lokallagsleder Kjetil Rekdal (42) i Politiets Fellesforbund spør politimesteren om det har gått prestisje i saken. Politimesteren sier han skal se på saken, men han er ikke helt sikker på hvordan de skal gjøre det.
• 18. mars 2014: Bistandsadvokat Stig Nilsen ber påtaleleder Sidsel Isachsen om innsyn i saken. Han får dokumentene, og senere samme måned beskjed om at saken ikke blir gjenopptatt. Robin Schaefer blir sykmeldt.
• 4. april 2014: Asbjørn Hansen bes om å undersøke saken. Stig Nilsen reiser til Oslo med dokumentene i Monika-saken og gir dem til den tidligere drapsetterforskeren Asbjørn Hansen (59).
• 23. april 2014: Asbjørn Hansens elleve sider lange rapport påpeker feil og mangler i etterforskningen. Bistandsadvokat Stig Nilsen begjærer saken gjenopptatt.
• 14. mai 2014: Bergens Tidende omtaler saken, og skriver at bistandsadvokaten har begjært saken gjenåpnet.
• 15. mai 2014: Dagen etter avisomtalen gjenåpner politiinspektør Sidsel Isachsen saken. Den nye etterforskningen blir ledet av to etterforskere fra Kripos sammen med lokale politifolk som ikke har tidligere befatning med Monika-saken.
• 12. september 2014: I et møte på politihuset omtaler visepolitimester Gunnar Fløystad Robin Schaefer som en person som har blandet seg inn i ting han ikke har med å gjøre, ifølge politiadvokat Liv Giertsen (48) som var på møtet. Hun varsler om episoden.
• 20. oktober 2014: Monika-saken blir klassifisert som drap. Politiet pågriper Kristina Sviglinskajas tidligere samboer. Politiet har funnet DNA som kan stamme fra ham, eller noen i hans slekt, flere steder på Monikas lik.
• 9. februar 2015: Riksadvokaten legger frem sin rapport med kritikk av Hordaland politidistrikt for håndteringen av Monika-saken. Politimester Geir Gudmundsen innrømmer at Monika-etterforskningen ikke var god nok.
• 14. februar 2015, Geir Gudmundsen trer til side som politimester i Hordaland frem til granskingene i Monika-saken er over. Politidirektøren støtter beslutningen, og beklager belastningen politiets håndtering av saken har påført Monikas mor.
• 25. februar 2015: Hordaland politidistrikt blir ilagt en bot på 100 000 kroner for grov uforstand i tjenesten.
• 6. juni 2015: Politijurist Liv Giertsen uttrykker i VG at hun har opplevde arbeidsmessige problemer etter at hun i september 2014 varslet om mulig lovstridig omtale av Robin Schaefer på et internt møte. Mens hun var sykmeldt ble stillingen inndratt på uklart grunnlag og hun omplassert. [1]

Litteratur

• Riksadvokatens publikasjoner nr. 1/2015: "Monika-saken" - læringsperspektiver. Rapport fra arbeidsgruppe. Riksadvokaten. Avgitt februar 2015.
• Robin Schaefer: Monika-saken Vigmostad & Bjørke, 2015 ISBN 9788241911620