Spesialenheten for politisaker

Spesialenheten for politisaker er et norsk statlig organ som har som oppdrag å etterforske saker hvor tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for påstått straffbare handlinger begått i tjenesten.

Spesialenheten for politisaker
Triangelgården Hamar 2014.jpg
Spesialenheten for politisaker har sitt hovedsete i Triangelgården på Hamar
TypeForvaltningsorgan
Etablert1. januar 2005
Org.nummer987 248 890
HovedkontorHamar
UnderlagtJustis- og beredskapsdepartementet
Ansatte43 (2021)[1]
Nettsidehttp://www.spesialenheten.no/

HistorikkRediger

Enheten ble opprettet 1. januar 2005. Enheten erstattet da de tidligere tolv særskilte etterforskningsorganene (SEFO).

VirksomhetRediger

Enhetens arbeid styres av straffeprosessloven, påtaleinstruksen og direktiver fra Riksadvokaten. Saksbehandlingen hos spesialenheten følger de samme reglene som annen etterforskning og bevisvurdering. Riksadvokaten instruerte i 2006 om at spesialenheten bare skal etterforske handlinger begått i tjeneste (politifolk kan også ha tjenesteplikt på fritiden).[2]

Rundt 94 prosent av anmeldte saker mot politiet henlegges (2008).[3] Til sammenligning ble ifølge Statistisk sentralbyrå 64,8 prosent av anmeldte saker henlagt (1997).[4]

VurderingerRediger

Spesialenheten har fått kritikk for å ikke være tilstrekkelig uavhengig. Spesielt det forhold at mange av enhetens ansatte er tidligere politifolk eller påtalejurister har medført at det stilles spørsmål ved uavhengigheten. [5] Miljøpartiet De Grønne uttalte i 2021 at spesialenheten har for tette bånd til politi og påtalemyndighet.[6] Det har blitt etterlyst en karantenetidordning før politiansatte kan gå over i spesialenheten.[7] Et annet forhold er at de aller fleste saker som etterforskes av enheten ikke ender med tiltale, herunder de 10 alvorligste sakene som enheten har etterforsket siden opprettelsen..[8] Det har også blitt vist til lang saksbehandlingstid i enhetens arbeid, som pr. desember 2008 var 153 dager (5 måneder) i gjennomsnitt.[trenger referanse]

Noe av kritikken er tilbakevist i NOU 2009:12 som er utarbeidet av Finstad-utvalget, og gir en grundig gjennomgang av kontrollmekanismer for norsk politi. Rønneberg-utvalget konkluderte i 2001 med at SEFOs store andel henleggelser ikke tydet på at SEFO gjorde en dårlig jobb fordi mange av anmeldelsene var basert på misforståelser om politiets myndighet eller generelle klager. Vanlige klager behandles av politimesteren.[2]

NRK/faktisk.no gikk i mai 2023 gjennom spesialenhetens virksomhet og fant at de fleste anmeldelsen henlegges. I 2022 førte 3 % av behandlede anmeldelser til konklusjon om straffbart forhold. I 2022 behandlet spesialenheten 974 saker og 29 av disse førte til faktisk påtaleavgjørelse i form av forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse. I 2006 var det 100 påtaleavgjørelser og siden har tallet sunket. I 2021 ble 60 % og 64 % i 2022 av sakene henlagt uten noen etterforskning.[2] Etter at en 26 år gammel mann ble arrestert på Kongsberg i oktober 2022 ble politimannen tiltalt for voldsbruk med mulighet for fengselsstraff.[9]

OrganiseringRediger

Enheten er ikke en del av politiet, men er et uavhengig organ som er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og faglig underlagt Riksadvokaten. Enhetens påtalevedtak kan påklages til riksadvokaten.

Enheten er organisert i en avdeling for saksmottak og innledende etterforsking, en etterforskingsavdeling og en administrativ stab.

Hovedkontoret er på Hamar. Etterforskingsavdelingen har kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.

ReferanserRediger

  1. ^ Årsrapport, Wikidata Q699735 
  2. ^ a b c NRK (15. mai 2023). «Dette havner på Spesialenhetens bord». NRK. Besøkt 22. mai 2023. 
  3. ^ NOU 2009:12
  4. ^ SSB Samfunnsspeilet
  5. ^ VG: Professor: - Legg ned spesialenheten vg.no 22 oktober 2012. sitat: «- Båndene mellom politiet og Spesialenheten for politisaker som skal etterforske politiet, er så tette at det ofte ikke er noe poeng å anmelde politifolk. De slipper unna uansett, sier Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI.»
  6. ^ «MDG vil granske Spesialenheten: – For tette bånd med politiet». Nettavisen (norsk). 7. mai 2022. Besøkt 22. mai 2023. 
  7. ^ Dagsavisen: 16 døde i politisaker på to år Arkivert 9. mars 2008 hos Wayback Machine.
  8. ^ Dagsavisen: Vil legge politi-klager ut på nett Arkivert 21. mai 2011 hos Wayback Machine.
  9. ^ «- Trodde politimannen skulle kvele meg». dagbladet.no (norsk). 26. april 2023. Besøkt 22. mai 2023. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger