Mohammed Mursi

egyptisk politiker
(Omdirigert fra «Mohammed Morsi»)

Mohammed Mursi (arabisk: محمد محمد مرسي عيسى العياط DIN: Muḥammad Muḥammad Mursī ʿĪsā al-ʿAiyāṭ); født 20. august 1951 i regionen Ash Sharqiyah, død 17. juni 2019[10]) var en egyptisk ingeniør og politiker som fra 30. juni 2012 til 3. juli 2013 var Egypts president.[11] Mursi vant presidentvalget i Egypt 2012 med 51,7 % av stemmene og ble landets første folkevalgte president.[12]

Mohammed Mursi
Født8. aug. 1951[1]Rediger på Wikidata
El-Adwah (Kongedømmet Egypt)
Død17. juni 2019[2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Tora Prison (Kairo)[5][6]
BeskjeftigelsePolitiker, ingeniør, universitetslærer, materials scientist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Kairo
University of Southern California (–1982) (akademisk grad: dr.ing.)[7]
EktefelleNaglaa Mahmoud (19792019)
BarnAbdullah Morsi
PartiFrihets- og rettferdighetspartiet
NasjonalitetKongedømmet Egypt (19511952) (avslutningsårsak: Den egyptiske revolusjonen i 1952)
Republikken Egypt (19531958)
Den forente arabiske republikk (19581971)
Egypt (19712019) (avslutningsårsak: død)
Gravlagtnasr city (2019–)
UtmerkelserNilens orden
Republikkens orden
Order of Merit
Uavhengighetskjedet
Nishan al-Kamal
Egypts 5. president
30. juni 2012 – 3. juli 2013
ForgjengerHosni Mubarak*
EtterfølgerAdli Mansour (fungerende)
Signatur
Mohammed Mursis signatur

* Selv om Mohamed Hussein Tantawi tjente som de facto statsoverhode i perioden 11. februar 2011 til 30. juni 2012, sto presidentembetet ubetjent.[8][9]

Mursi ble avsatt ved statskupp den 3. juli 2013[13] og ble i april 2015 dømt til 20 års fengsel for å ha oppfordret til drap på demonstranter som deltok på en fredfull demonstrasjon i Kairo i desember 2012. I mai samme år ble han dømt til døden for å ha medvirket til en masserømning fra egyptiske fengsler under den egyptiske revolusjonen i 2011.[14] Mursi falt om og besvimte under et rettsmøte den 17. juni 2019, og døde senere på sykehus.[10]

Bakgrunn rediger

Mursi vokste opp i en bondefamilie i en landsby i guvernementet Sharqiyah i Egypt. Han studerte ingeniørfag ved Universitetet i Kairo. I 1978 reiste han til USA for videre studier ved University of Southern California hvor han avla en doktorgrad i 1982. Fra 1982 underviste han ved California State University, Northridge, før han i 1985 vendte tilbake til Egypt. Mursi er gift og har fem barn.

Mursi har lenge arbeidet innen Det muslimske brorskapet i Egypt. Han ble valgt inn i det egyptiske parlamentet i 2000. I parlamentsvalget 2005 ble han ikke valgt inn, noe Det muslimske brorskapet hevdet skyldtes valgfusk. Etter den egyptiske revolusjonen i 2011 har Mursi ledet det nyopprettede Frihets- og rettferdighetspartiet som har tette bånd til brorskapet.

Presidentvalget rediger

Mursi ble Frihets- og rettferdighetspartiets presidentkandidat i april 2012, etter at partiets opprinnelige kandidat, Muḥammad Ḫairat Saʿd aš-Šāṭir, ikke ble godkjent av den egyptiske valgkommisjonen.[15] I første valgomgang av presidentvalget (23.–24. mai) fikk Mursi størst andel av stemmene med 24,8 % og gikk videre til annen valgomgang (16.–17. juni) hvor han møtte tidligere statsminister Aḥmad Šafīq. Han vant andre omgang med 51,7 % av stemmene og ble innsatt som president 30. juni 2012.

Presidentperioden rediger

Som president overtok Mursi makten 30. juni 2012 etter Mohamed Hussein Tantawi, som hadde styrt landet som de facto statsoverhode som leder for Det øverste militærrådet siden Den egyptiske revolusjonen i 2011, og 26. juli utnevnte han Heshām Qandīl til landets nye statsminister.[16] Maktovergangen fra et militært styre til et sivilt foregikk fredelig, men Det militære øversterådet forsøkte i forkant å begrense presidentens makt over militæret gjennom en grunnlovsendring. Mursi fikk imidlertid grunnlovsendringen opphevet i august og beordret samtidig Mohamed Hussein Tantawi og en annen toppgeneral, Sami Enan, til å gå av med pensjon. Avgjørelsen ble tatt i samråd med generalene, men ble tolket som et grep for å bekrefte de sivile myndighetenes makt og fornye militæret.[17][18][19] Kort tid senere ble ytterligere 70 generaler avskjediget.[20]

Utenrikspolitisk markerte Mursi seg tidlig ved å kritisere Syria for håndteringen av borgerkrigen i Syria under et møte i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner i Teheran. I talen beskrev Mursi syriske myndigheter som undertrykkende og sammenlignet det syriske folkets kamp for å oppnå frihet, verdighet og menneskerettigheter med palestinernes kamp, hvorpå den syriske delegasjonen forlot møtet.[21] Talen ble godt mottatt i Egypt og internasjonalt.[22] På et møte i Den arabiske liga en uke senere gjorde Mursi det klart at han mente tiden var kommet for et regimeskifte i Syria[23] og innkalte samtidig utenriksministre fra Tyrkia, Saudi-Arabia og Iran for å drøfte situasjonen i landet.[24]

Ved innsettelsen ga Mursi seg selv bare 100 dager til å ordne opp i 64 av landets mest presserende problemer; blant annet knyttet til drivstoff- og brødmangel, søppelhenting, trafikkavvikling og sikkerhet i byene. Ifølge nettstedet Morsi Meter var kun fire av målene oppnådd etter de hundre dagene, mens det var satt igang arbeid med 24 av de andre målene.[25] Allikevel viste en meningsmåling utført av det egyptiske senteret for opinionsundersøkelser, Baseera, at 79 % av egypterne var fornøyd med presidentens innsats, mens 13 % ikke var det.[26]

22. november utstedte Mursi flere kontroversielle forordninger. Grunnlovskommisjonen og Shurarådet, overhuset i det egyptiske parlamentet, ble gjort immune mot oppløsning, et trekk som kan sees i lys av oppløsningen av parlamentet i juni 2012, men som ble kritisert av de som mener grunnlovskommisjonen er dominert av islamister. Samtidig fikk Mursi utvidete fullmakter til å gjøre «det som er nødvendig» for å bevare nasjonens sikkerhet, et trekk som ga assosiasjoner til tidligere president Hosni Mubarak. Offentliggjøringen utløste derfor umiddelbart store demonstrasjoner i Kairo, og forordningene ble kritisert av blant andre Mohamed ElBaradei og Amr Moussa.[27][28] 27. november ble det holdt nye demonstrasjoner flere steder i landet med sammenstøt mellom medlemmer av Det muslimske brorskapet og krefter som krever at forordningene skal trekkes tilbake. I industribyen Mahalla nord for Kairo ble flere hundre såret i sammenstøtene. Lokalene til Mursis parti, Frihet- og rettferdighetspartiet, ble angrepet og satt fyr på.[29]

Referanser rediger

  1. ^ oppført som Mohamed Morsi, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029178, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mursi-mohammed, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Meghalt a bíróságon az előző egyiptomi elnök, Mohamed Murszi», utgitt 17. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.reuters.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ProQuest document ID 303079427[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Abigail Hauslohner (12. februar 2011). «Ruling Egypt After Mubarak: Presidential Contenders Emerge». Time. Arkivert fra originalen 21. mai 2013. Besøkt 1. juli 2012. 
  9. ^ Central Intelligence Agency (2011). «The World Factbook». Central Intelligence Agency. Arkivert fra originalen 18. mai 2012. Besøkt 1. juli 2012. 
  10. ^ a b NTB (17.06.2019). «Egyptisk TV: Ekspresident Mohamed Mursi er død etter å ha kollapset i et rettsmøte». Aftenposten. Besøkt 17.06.2019. 
  11. ^ «Egypt's President-elect Mohammed Mursi sworn in», BBC News, 30. juni 2012.
  12. ^ Morsi Is Winner of Egyptian PresidencyNew York Times, 24. juni 2012
  13. ^ Hæren kaster president Mursi og setter grunnloven til side. Dagbladet (3. juli 2013)
  14. ^ Mohamed Morsi dømd til døden, NRK.no
  15. ^ «Egypt Brotherhood candidate: army wants to retain power». Al-Akhbar. 18. april 2012. Arkivert fra originalen 21. januar 2013. Besøkt 6. september 2012. 
  16. ^ «Egypt's Morsi names new prime minister». Al Jazeera. 24. juli 2012. 
  17. ^ Egypts president tar makten tilbake. Aftenposten 12. august 2012
  18. ^ Egypt President Mursi explains army chief replacement. BBC News 13. august 2012
  19. ^ Mursi's surprising swipe at military power. BBC News 13. august 2012
  20. ^ «Egypt retires 70 army generals». BBC. 2. september 2012. 
  21. ^ Jon Leyne (30. august 2012). «Egyptian attack on 'oppressive' Syria sparks walkout». BBC News. 
  22. ^ «Middle East media hail Mursi speech». BBC News. 31. august 2012. 
  23. ^ «Syrian regime should 'step down,' Egypt's Morsi tells Arab League». Ahram Online. 5. september 2012. 
  24. ^ Kristian Aanesen (5. september 2012). «Støre støtter egyptisk Syria-initiativ». NRK. 
  25. ^ Haitham El Tabei (4. oktober 2012). «Mursi’s 100 days in office evoke mixed response among Egyptians». Arab News. 
  26. ^ Shaimaa Khalil (9. oktober 2012). «Egypt: President Mursi's 100 days in power». BBC. 
  27. ^ Marit Kolberg (22. november 2012). «Egypts president gir seg selv mer makt». NRK. 
  28. ^ Jeremy Bowen (23. november 2012). «Egypt President Mursi defends new powers amid protests». BBC News. 
  29. ^ Amal A. Wahab (29. november 2012). «- Egypts hær er kuppklare». Klassekampen. 

Eksterne lenker rediger