Mineralstoff

Mineralstoffer er livsnødvendige, selv om de bare utgjør en svært liten del av kroppen. Til sammen utgjør de bare en svært liten del av kroppen, ca. 4% av kroppsvekten. Kalsium (ca. 50 % av total mengde mineralstoff), fosfor (ca. 25 %), kalium, svovel, natrium, klor og magnesium er de mineralstoffene som finnes i størst mengde i kroppen. Deretter følger jern, men i relativt mye mindre mengde, og kalles derfor et sporstoff.

Mineralstoffene har forskjellige funksjoner i kroppen. Kalsium, magnesium, fosfor og svovel er viktige komponenter i beinvevet og i andre støttevev. I tillegg er både kalsium og magnesium nødvendig for nervecellenes normale funksjon. Fosfor inngår i en rekke organiske forbindelser, f.eks. nukleinsyrer og fosfolipider. Jern er det oksygenbærende stoffet i de røde blodlegemenes hemoglobin. Natrium, kalium og klor betegnes både som mineralstoffer og elektrolytter, men har sin viktigste funksjon som ioner i kroppsvæskene.

Kalsium (Ca)

Kalsium er det mineralstoffet som finnes i størst mengde i kroppen (1200 gram i mann, 1000 gram i kvinne). Omtrent 99% av kalsiummengden foreligger, sammen med fosfat, som kalsiumsalt i skjelettet. Forholdet mellom kalsium og fosfor er 2:1. Den resterende 1% av kalsiummengden som ikke er i skjelettet eller tennene, er i en lett utbyttbar «pool» i blodplasmaet, den ekstracellulære væsken, i de intra­cellulære strukturene og i cellemembranene. Det er en likevekt mellom kalsium i skjelettet og i «pool». Det er et stoff som kan være farlig dersom man har betydelig forhøyede verdier i kroppen.

Kalsium er helt nødvendig for:

• overføring av impulser fra nerver
• musklenes sammentrekning både i glatt og tverrstripet muskulatur
• koagulering av blodet
• cellemembranenes egenskaper
• som kofaktor i flere fysiologiske reaksjoner

Kalium (K)

Kalium er grunnstoff nr. 19 i det periodiske system, og har en molmasse på 39,0983. Totalt i kroppen på et menneske på 70 kilo finnes det omtrent 3,5 mol K (40 til 59 mmol/kg), kun 1,5 til 2% av dette befinner seg ekstracellulært; likevel fungerer plasma-K+ som en god indikator på total mengde kalium i kroppen. Plasma/serum-kalium blir målt ved alle typer vann/elektrolytt- og syre/baseforstyrrelser. Merk at analyse av plasma/serum-kalium er meget sensitiv for stasebruk ved prøvetaking eller hemolyse av erytrocytter.

Fosfor (P)

Det mineralet det finnes nest mest av. Viktig for mineraliseringen av skjelettet (kalsium og fosfat er bundet sammen i hydroksyapatitt i beinvevet). 80 % fins i skjelettet og tennene. Resten som ikke er i hydroksyapatitt finnes intracellulært og noe ekstracellulært. Fosfor finnes blant annet som frie fosfationer, i karbohydratrester, i nukleinsyrer (DNA og RNA) og energirike forbindelser (ATP, fosfolipider). Det er dessuten et viktig anion (negativt ladet ion) i cellene og deltar i mange reaksjoner.

Magnesium (Mg)

25 gram i kroppen til et voksent menneske. Over halvparten fins i skjelettet der det danner tungtløselige salter med fosfor og bikarbonat og inngår i hydroksyapatitt. Resten er hovedsakelig intracellulært, bl.a. i muskelceller, leverceller og røde blodlegemer. Mesteparten av det intracellulære magnesium fins i de energiproduserende mitokondriene. For øvrig det viktigste kationet (pos. ladet ion) etter kalium intracellulært. Magnesium er en nødvendig aktivator for en rekke enzymer, bl.a. flere av dem som katalyserer karbohydratskiftet. Magnesium er dessuten nødvendig for opprettholdelsen av det elektriske potensialet i nerve- og muskelceller og inngår i overføringer av energi til ATP.

Svovel (S)

Mange enzymsystemer er avhengige av frie sulfhydrylgrupper (SH-grupper) for å fungere. Svovel har også avgiftnings- og utskillingsfunksjoner. Heparin som er et antikoagulasjonsmiddel, inneholder også svovel.