Miljøprøvebanken
Miljøprøvebanken er et nasjonalt laboratorium og arkiv for systematisk innsamling av ikke-humane miljøprøver som seinere skal brukes for retrospektive analyser av miljøgifter. Dette skal sikre muligheten til å kunne foreta nye analyser av prøver når bedre metodikk for å oppdage miljøgifter utvikles, samt å kunne fastsette referansenivå/bakgrunnsverdi og etablere tidstrender for nye miljøgifter.
Miljøprøvebanken må ikke forveksles med humane biobanker, slik som Folkehelseinsituttets biobank eller HUNTS biobank.
Historie rediger
I Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007), varslet Regjeringen at man ville «bygge opp en norsk miljøprøvebank for forsknings- og overvåkningsformål på miljøgifter».[1] Stortinget vedtok 15. mai 2007 enstemmig Energi- og miljøkomiteens innstilling om Stortingsmeldingen. Miljøverndepartementet besluttet 20. oktober 2010 å legge miljøprøvebanken til CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn som nasjonal oppgave. Miljøprøvebanken ble offisielt åpnet i november 2012.[2]
Organisering og drift rediger
Miljøprøvebanken eies av Klima - og Miljødepartementet og styres av Miljødirektoratet. Den daglige driften er tillagt CIENS som nasjonal oppgave. Driften gjøres av et konsortium bestående av fire partnere: miljøinstituttene Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) samt Universitetet i Oslo. NIVA har prosjektlederansvaret i dette samarbeidet.
Klima og miljødepartementet gir årlig tilsagnsbrev til CIENS om å drifte miljøprøvebanken som nasjonal oppgave. Med tilsagnsbrevet følger finansiering for ett års drift.
En ekspertgruppe bestående av syv uavhengige forskere med høy faglig kompetanse på miljøgifter gir faglig råd om driften av Miljøprøvebanken og tar stilling til søknad om uttak av prøver.[3]
Beliggenhet og fasiliteter rediger
Lokalene til Miljøprøvebanken ligger i underetasjen i Forskningsparken/CIENS med arealer på nær 200 m². Behandling og opparbeiding av innsamlet materiale gjøres i to dedikerte laboratorier. Prøvene blir så bevart i et kompakt frysearkiv (-25 °C) eller i ultrafrysere (-85 °C).
Innsamlingsprogram rediger
Hvert år fryser Miljøprøvebanken ned prøver som representerer miljøtilstanden i norsk natur. Lokalitetene i prøvetakingsprogrammet skal være representative for en region eller område. Lokalitetene skal representere områder med antatte diffuse kilder som for eksempel nær bysentra, det skal være noen referansestasjoner og stasjoner som fanger opp eventuell langtransport av miljøgifter, som i Arktis. Prøvetakingsprogrammet er ikke ment å fange opp utslipp fra enkeltstående punktkilder som for eksempel spesifikke industriutslipp.
Prøvetakingprogrammet inkluderer prøver av ulike vevstyper fra utvalgte organismer som moser, marin fisk, ferskvannsfisk, muslinger, fugleegg, rein, jerv, oter, fjellrev, steinkobbe og isbjørn. Abiotisk materiale som luftprøver (partikulært materiale og flyktige forbindelser fanget med passive prøvetakere) og kloakkslam er også inkludert. Innsamlingen av materiale utføres av CIENS-instituttene, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet.
Uttak av prøver rediger
Miljøverndepartementet ved Miljødirektoratet har eiendomsrettighetene til alle prøver som samles inn og lagres i miljøprøvebanken. Forskningsmiljøer kan søke om uttak av prøver til relevante miljøgiftprosjekter. Det er ønskelig at norske forskningsmiljøer er deltakere i prosjektene som får ut prøver fra banken. Prosjektene må ha en tilknytning til norske forvaltnings- og/eller forskningsinstitusjoner. Miljødirektoratet kan gi føringer i forkant av søknader for hva som er forvaltningens behov for kunnskaper om miljøgifter. Miljøprøvebankens ekspertgruppe skal vurdere søknader om uttak og bruk av prøver. Det vil bli mulig å søke om uttak av prøver fra og med 2015.
Internasjonalt nettverk rediger
Det er opprettet miljøprøvebanker i flere land og det er etablert et internasjonalt nettverk for disse.[4]
Referanser rediger
- ^ «Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid». Klima- og miljødepartementet.
- ^ «Slik kan vi bli reddet fra miljøgiftene». Dagsavisen. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014.
- ^ «Om miljøprøvebanken». miljøprøvebanken. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014.
- ^ «IESB International Environmental Specimen Bank Group».
