Milan Hodža

slovakisk politiker

Milan Hodža (født 1. februar 1878 i Sučany i Østerrike-Ungarns slovakiske del, død 27. juni 1944 i Clearwater i Florida i USA) var en fremtredende slovakisk politiker og journalist.

Milan Hodža
Milán Hodža.jpg
Født1. feb. 1878[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
SučanyRediger på Wikidata
Død27. juni 1944[1][5][2][4]Rediger på Wikidata (66 år)
ClearwaterRediger på Wikidata
Gravlagt National Cemetery in MartinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist og politiker
Embete Tsjekkoslovakias statsminister (19351938), Tsjekkoslovakias utenriksminister (19351936)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Budapest, Universitetet i WienRediger på Wikidata
Barn Fedor HodžaRediger på Wikidata
Parti RSZML
Slovenská národná strana
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, TsjekkoslovakiaRediger på Wikidata
Utmerkelser 1. klasse av T.G. Masaryks orden, Æresborger av Brno (1938)[6]Rediger på Wikidata
Tsjekkoslovakias statsminister
5. november 1935 - 22. september 1938
RegjeringHodža I, II og III
ForgjengerJan Malypetr
EtterfølgerJan Syrový
Tsjekkoslovakias landbruksminister
29. oktober 1932 - 9. november 1935
RegjeringMalypetr I, II og III
ForgjengerBohumír Bradáč
EtterfølgerJosef Zadina
Tsjekkoslovakias utdannelsesminister
12. oktober 1926 - 20. februar 1929
RegjeringŠvehla III og Udržal I
ForgjengerJan Krčmář
EtterfølgerAnton Štefánek
Tsjekkoslovakias forvaltningsminister og minister for sammenlegning av lover
8. juli 1919 - 25. mai 1920
RegjeringTusar I
EtterfølgerVavro Šrobár

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hodžas far var protestantisk sogneprest. Han fikk skolegangen på skoler i Banská Bystrica, Sopron og Hermannstadt, studerte jus ved universitetene i n Budapest og i Klausenburg og avsluttet studiene med historie og slavistikk ved Universitetet i Wien. Han hadde en betydelig språkbegavelse og lærte seg ved siden av slovakisk også syv andre språk:[trenger referanse] Tysk, engelsk, fransk, polsk, serbokroatisk, rumensk og ungarsk.

KarriereRediger

Hodža startet sin karriere som journalist i Budapest i 1897. Han redigerte og grunnla avisen Slovenský denník rundt århundreskiftet og han var med på å grunnlegge avisen Slovenský týždenník som kom ut ukentlig.[trenger referanse] Fra 1916 til 1918 var Hodža redaktør for det østerrikske pressekontor i Wien,[trenger referanse] før han begynte som politiker.

Hodža var en nær venn og rådgiver av erkehertug Franz Ferdinand,[trenger referanse] etterfølgeren til de østerrikske og ungarske troner.

PolitikerRediger

Etter den første verdenskrig ble Hodža utnevnt til leder for det tsjekkoslovakiske Bondepartiet i Slovakia og som sådan fikk han betydelig innflytelse over Tsjekkoslovakias politikk på alle områder.[trenger referanse] Hodža påvirket prosessen med en ny landreform. Fra 1921 var Milan Hodža også professor i moderne historie ved Comenius-universitetet i Bratislava.[trenger referanse]

 
Hodžas plan for en mellomeuropeisk føderasjon.

I mellomkrigstiden var han involvert i mange slovakiske aviser og blader og han hadde en sterk politisk og ideologisk innflytelse på disse.[trenger referanse] Hans politiske papirer ble publisert i verket Články, reči, som strakte seg over seks bind og ble utgitt mellom 1930 og 1934.

StatsministerRediger

Hodža satt som statsminister i Tsjekkoslovakia fra 1935 til 1938 og i desember 1935 som fungerende president i Tsjekkoslovakia. Som en forkjemper for regional integrasjon ble Hodža kjent for sine mange forsøk på å etablere en demokratisk føderasjon av sentraleuropeiske stater.[trenger referanse] Mot slutten kom han på kant med flere tsjekkiske politikere på grunn av sin forsterkede Slovakia-orientering.[trenger referanse]

EksilRediger

Etter at Münchenavtalen ble underskrevet flyttet Hodža i eksil til Sveits og deretter til Frankrike (1939), Storbritannia (1940) og siden 1941 bodde han i USA.

Hans sønn var Fedor Hodža som også var politiker og han var nevø av Michal Miloslav Hodža, en politiker og poet.

Verker i utvalgRediger

  • Československý rozkol. Príspevky k dejinám slovenčiny. Turčiansky Sväty Martin, Praha 1920.
  • Články, reči, štúdie. Band 1–5 og 7. Novina, Praha 1930–1933.
  • Federation in Central Europe. Reflections and reminiscenes. Jarrolds, London 1942.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11934193X, besøkt 14. august 2015
  2. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 22183, besøkt 1. april 2021
  3. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 25867
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 26757
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  6. ^ www.brno.cz

LitteraturRediger

  • Milan Stanislav Ďurica: Hodža, Milan. I: Mathias Bernath, Felix von Schroeder (Hrsg.): Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 2: G–K (= Südosteuropäische Arbeiten. 75, 2). Oldenbourg, München 1976, ISBN 3-486-49241-1, S. 171–173.