Mikkel Rasmussen Vindal
Mikkel Rasmussen Vindal (1833–1914) var en norsk politiker og bonde fra Oppdal. Han var stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) 1877–1882 og 1890–1891. Vindal var opprinnelig moderat venstremann, men ble i sin siste periode valgt som høyremann.[3]
| Mikkel Rasmussen Vindal | |||
|---|---|---|---|
 Foto: L. Szaciński / Stortingsarkivet | |||
| Født | 15. apr. 1833[1] Oppdal | ||
| Død | 5. mars 1914[2] (80 år) Oppdal | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde | ||
| Parti | Høyre Moderate Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1890–1891 | |||
| Valgkrets | Søndre Trondhjems amt | ||
| Møtte for | Ole Evensen Stav | ||
| 1877–1882 | |||
| Valgkrets | Søndre Trondhjems amt | ||
Familie og yrke rediger
Han var sønn av gårdbruker Rasmus Mikkelsen Vindal og hustru Kristi Olufsdatter Hoel på Negard i Vinndal i Oppdal. Han var eldst av tre søsken.[4]
Han gikk Søndre Trondhjems amts landbruksskole på Munkvoll i Strinda, hvor han tok eksamen med beste karakter i 1853.[5][6][7] Han var senere assistent ved landbruksskolen og assistent for statens reiseagronom med stipend fra amtet.[5][6]
I 1859 overtok han farsgården i Oppdal.[5] Hans mange offentlige gjøremål gikk på bekostning av gårdsdriften, men han drev gården frem til han solgte den ut av slekten i 1903.[4]
Han var i sitt første ekteskap gift med Marie Sæter, datter av Oppdals ordfører og stortingsmann Ingebrigt Haldorsen Sæter. Mikkel og Marie fikk fem barn før hun døde i 1880. Som enkemann giftet han seg på nytt med Helene Neergaard, datter av tidligere stortingsmann John Neergaard. Han fikk også tre barn i sitt andre ekteskap.[4]
Politisk arbeid rediger
Vindal ble første gang innvalgt i Oppdal herredsstyre i 1867. En periode var han også varaordfører.[8]
Han ble varamann til Stortinget i 1874, da svigerfaren Ingebrigt Haldorsen Sæter gikk ut av tinget. Vindal var stortingsmann for Søndre Trondhjems amt i periodene 1877–1879 og 1880–1882. Han satt i Stortingets gasje- og pensjonskomité.[5]
Han var moderat venstremann, men stemte sammen med venstreopposisjonen for 9. juni-beslutningen i 1880, som gjennomførte grunnlovsendringen om statsrådenes adgang til stortingsforhandlingene uten kongelig sanksjon.[3] Vindal er også nevnt som en av «de tretti tyranner» i kretsen rundt Peder Rinde og Søren Jaabæk i denne perioden.[9] Vindal skal senere ha betrodd høyremannen Yngvar Nielsen at han angret for 9. juni-beslutningen.[10]
Det ble vanskelig for moderate kandidater som Vindal å bli gjenvalgt ved stortingsvalget i 1882, da partiene mobiliserte for sine sikreste støtter. Innen stortingsvalget i 1885 hadde han sluttet seg til «bukolikerne», de moderat-konservative innen partiet Høyre,[11] og ble en sentral skikkelse i grunnlovsforeningen (Høyre) i Oppdal.[12][13]
Ved stortingsvalget i 1888, da det ble flertall for Høyre og Moderate Venstre på valgmannstinget i Søndre Trondhjems amt, ble han 3. varamann til Stortinget. Han møtte for den avdøde stortingsmannen Ole Evensen Stav i 1890 og 1891, og satt i Stortingets justiskomité.[5]
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 928[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 678/L0909: Ministerialbok nr. 678A17, 1912–1930», besøkt 3. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Støten, Knut (1966). «Partifordelingen på stortingene 1876–85». Historisk tidsskrift. 45 (1): 31–59.
- ^ a b c Hoel, Odd Gunnar Jære og Hoel, Ivar (1983). Slekt følgjer slekt. Register over Hoelslekta, Lønset i Oppdal. Berkåk. s. 13–14.
- ^ a b c d e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 928.
- ^ a b Grande, Ingv. (1947). Landbruksundervisningen i Sør-Trøndelag gjennom 100 år. Del 1. Trondheim. s. 61 og 63.
- ^ «Søndre Throndhjems Amts Landbrugsskole». Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger: 2. 10. oktober 1853.
- ^ Hoel, Ola P. (1987). Styre og stell i Oppdal kommune 1837–1987. Oppdal kommune. s. 80–82. ISBN 82-7083-148-4.
- ^ Koht, Halvdan (1922). Johan Sverdrup. Bind 2: 1870–1880. Oslo: Aschehoug. s. 281–282.
- ^ Nielsen, Yngvar (1912). Under Oscar II's Regjering. Oplevelser og Optegnelser 1872–1884. Kristiania: Gyldendal. s. 129.
- ^ Adresseavisen: 10. 6. januar 1971.
- ^ Nielsen, Yngvar (1912). Under Oscar II's Regjering. Oplevelser og Optegnelser 1872–1884. Kristiania: Gyldendal. s. 304.
- ^ «Om Utheims Valgstatistik». Morgenbladet: 1. 19. november 1885.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata