Stortingsvalget 1888
Stortingsvalget 1888 ble avholdt i Norge i 1888 som indirekte valg til det 38., 39. og 40. ordentlige storting.
| 8. juli 1888 - 16. mars 1889 | |||
|---|---|---|---|
| 114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 70,43 % av 128 368 stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| Partileder | Ole Anton Qvam | Emil Stang | Lars Oftedal |
| Parti | V | H | Moderate Venstre |
| Stemmer | 41,9 %
|
38,8 %
|
19,6 %
|
| Mandater | 38
 46 |
52
 22 |
24
24 |
| Sittende regjering | Sverdrup | ||
| Ny regjering | Stang I | ||
Valgordning rediger
I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.
Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 187 997 menn var stemmerettskvalifisert. 128 368 hadde stemmerett. Av disse stemte 90 416.
Valgtingene ble holdt i perioden 8. juli - 29. november 1888. 422 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 254 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 520 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 1. august - 5. desember 1888. Valgtinget i Trondenes, Tromsø amt, ble underkjent, med omvalg 4. mars 1889 og nytt valgmannsting 16. mars 1889.[3] Det 38. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1889.[4]
Politikk rediger
I Haugesund ble det for første gang gjennomført valgstreik i protest mot Bondeparagrafens konsekvens.
Programmer:
Valget ga stor framgang for partiet Høyre. Venstre hadde splittet seg i Moderate Venstre og Rene Venstre, og mistet mange stemmer på grunn av det tilsynelatende kaoset. Moderate Venstre hadde utspring i kretsen rundt Johan Sverdrup, mens Rene Venstre var en mer radikal fløy. Sistnevnte gikk til valg under navnet Venstre. Moderate Venstre fikk ikke nok stemmer til å beholde flertallet, men regjeringen Sverdrup valgte likevel å sitte videre. Det førte til stor misnøye mot regjeringen. I 1889 fremmet Høyre et mistillitsforslag Johan Sverdrups regjering, men før det gikk til votering søkte regjeringen avskjed. Den hadde skjønt at den ikke ville overleve en slik votering. Emil Stang d.e. dannet deretter sitt første ministerium.[7]
Resultat rediger
 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Venstre | 37 320 | 41.78 | 38 | –46 | |
| Høyre | 34 564 | 38.69 | 51 | +21 | |
| Moderate Venstre | 17 445 | 19.53 | 25 | Nytt | |
| Totalt | 89 329 | 100.00 | 114 | 0 | |
| Gyldige stemmer | 89 329 | 98.80 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 1 087 | 1.20 | |||
| Totalt antall stemmer | 90 416 | 100.00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 128 368 | 70.43 | |||
| Kilde: Nohlen & Stöver | |||||
I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor blir fordelingen av stemmene mellom partiene noe skjønnsmessig.
Valgmennenes partitilknytning rediger
Kilde: Stortinget og statsraadet[8]
| Valgmandsting | Høire | Høire og moderate | Venstre | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 11 2
|
2 2
|
13 
| |
| Arendal og Grimstad | 15
|
15
| ||
| Bergen | 51 5
|
51 5
| ||
| Brevik | 4
|
4
| ||
| Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 146 7
|
2 7
|
148 11
| |
| Kristiansand | 18 18
|
16
|
18 2
| |
| Kristiansund | 2 14
|
15 15
|
17 1
| |
| Drammen | 19
|
19
| ||
| Flekkefjord | 3
|
3
| ||
| Fredrikhald | 14 1
|
14 1
| ||
| Fredrikstad | 11
|
11
| ||
| Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 15 4
|
2
|
15 2
| |
| Hammerfest, Vardø og Vadsø | 7 2
|
4 2
|
11
| |
| Holmestrand | 3
|
3
| ||
| Kongsberg | 9 1
|
9 1
| ||
| Kragerø | 11 1
|
11 1
| ||
| Larvik og Sandefjord | 20 3
|
5
|
20 2
| |
| Moss og Drøbak | 10
|
10
| ||
| Porsgrund | 6
|
6
| ||
| Sarpsborg | 3
|
3
| ||
| Skien | 1 1
|
14 1
|
15 2
| |
| Stavanger og Haugesund | 29 1 | 29 | ||
| Tromsø og Bodø | 4 4
|
10 2
|
14 2
| |
| Trondhjem og Levanger | 40 6
|
4
|
40 2
| |
| Tønsberg | 8
|
8
| ||
| Østerrisør | 4 1
|
4 1
| ||
| Sum byene | 375 | 29 | 107 | 511 15
|
| Andel i byene | 73,4% | 5,7% | 20,9% | 100% |
1Valget i Haugesund skulle ha utpekt åtte valgmenn. Det møtte kun to velgere, så valgmannsplassene ble ubesatt.
| Valgmandsting | Høire | Høire og moderate | Moderate | Venstre | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 54 25
|
9 9
|
12 33
|
75 1
| |
| Nordre Bergenhus amt | 18 8
|
38 38
|
17 40
|
73 6
| |
| Søndre Bergenhus amt | 15 5
|
64 64
|
24 62
|
103 7
| |
| Bratsberg amt | 12 8
|
8 8
|
41 13
|
61 2
| |
| Buskeruds amt | 29 14
|
7 7
|
29 18
|
65 3
| |
| Kristians amt | 16 11
|
17 17
|
43 28
|
76
| |
| Finmarkens amt | 17 3
|
8 2
|
'25 1
| ||
| Hedemarkens amt | 31 20
|
52 20
|
83
| ||
| Jarlsberg og Larviks amt | 49 16
|
29 7
|
78 9
| ||
| Lister og Mandals amt | 14 14
|
28 28
|
22 40
|
64 2
| |
| Nedenes amt | 24 15
|
19 19
|
13 36
|
56 2
| |
| Nordlands amt | 4
|
77 9
|
77 5
| ||
| Romsdals amt | 13 2
|
31 31
|
58 27
|
102 6
| |
| Smaalenenes amt | 41 16
|
30 8
|
71 8
| ||
| Stavanger amt | 67 62
|
7 59
|
74 3
| ||
| Tromsø amt | 14 14
|
22 13
|
36 1
| ||
| Nordre Trondhjems amt | 9 3
|
54 5
|
63 2
| ||
| Søndre Trondhjems amt | 36 13
|
11 11
|
29 20
|
76 4
| |
| Sum amtene | 378 | 67 | 246 | 567 | 1258 58
|
| Andel i amtene | 30,0% | 5,3% | 19,6% | 55,1% | 100% |
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1888» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 472.
- ^ «Venstres Valgprogram». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017.
- ^ «De konservative Foreningers valgprogram». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017.
- ^ Danielsen, Rolf (1964). «Stortingets kompetanse». Det Norste Storting gjennom 150 år. Tidsrommet 1870-1908. Oslo: Gyldendal. s. 272–273.
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 472.