«Bukolikere» var et kallenavn på den moderate gruppen innenfor det norske Høyre i årene før parlamentarismen ble innført i 1884.

Historie

rediger

Kallenavnet «bukolikerne» fikk gruppen omkring 1880. Wilhelm Munthe tror det må ha vært historikeren Ludvig Daae som har funnet på dette oppnavnet.[1] Navnet hentyder antakelig til den idylliske «hyrdediktningen» (bukolikk). Bukolikerne hadde også andre kallenavn, som «girondistene», «girondinerne» og «ninivittene».[2] I litteraturen kalles de også de «moderatkonservative».

I likhet med resten av Høyre var bukolikerne tilhengere av en sterk kongemakt og motstandere av parlamentarismen, men de mente likevel at regjeringen møtte støtte seg på opinionen i Stortinget og ikke kunne regjere mot Stortingets flertall over lengre tid. Bukolikernes ville «bryte odden av radikalismen ved imøtekommenhet», skriver Jens Arup Seip.[2] C.J. Hambro skriver at bukolikerne «var den del av høire som var villig til å spille på hyrdefløite under opmarsjen mot venstre, og trodde mere på dette instrument enn på krigsluren».[3]

Bukolikernes avis var Fædrelandet, som ble ledet av redaktør Vilhelm Aubert.

Bukolikerne gjorde det temmelig bra ved stortingsvalget i 1879, men led nederlag ved valget i 1882. Etter riksretten i 1884 falt de gamle skillelinjene innad i Høyre bort.

Kjente bukolikere

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Professor Ludvig Daae. Trykt i Det Mallingske Boktrykkeri. 1944. s. 142. 
  2. ^ a b Seip, Jens Arup (1983). Problemer og metode i historieforskningen. Oslo: Gyldendal. s. 151. ISBN 8205142858. 
  3. ^ Hambro, C.J. (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Johan Grundt Tanum. s. 18. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger