Mikhail Loris-Melikov
Mikhail Tarielovitsj Loris-Melikov (russisk: Михаил Тариэлович Лорис-Меликов, armensk: Միքայել Լորիս-Մելիքով; født 20. desember 1825jul./ 1. januar 1826greg. i Tbilisi, død 10. desemberjul./ 22. desember 1888greg. i Nice) var en russisk greve, general og statsmann.
| Mikhail Loris-Melikov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. okt. 1824[1][2] Tbilisi[3] | ||
| Død | 24. des. 1888[4][5] (64 år) Nice | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, statsmann, skribent, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lazarev Institute of Oriental Languages (1836–)[3] kavaleriskolen Nikolajevskoje (1841–1843) | ||
| Barn | Tariel Mikhajlovitsj Loris-Melikov | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | St. Georg kirke (1957–) | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
1. klasse av Sankta Annas orden (1860) 2. klasse av Sankta Annas orden (1852) 3. klasse av Sankta Annas orden (1850) 4. klasse av Sankta Annas orden (1848) Den hvite ørns orden (1865) 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1859) 4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1854) 3. klasse av Sankt Vladimirs orden (1855) 2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1861) 1. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden (1877) Andreasordenen (1880) Gullsverd for tapperhet (1848) 3. klasse av St. Georgordenen (1877) 2. klasse av Sankt Georgsordenen (1877) Mecidi-ordenen (1858) Pour le Mérite (1878) Den wendiske krones husorden (1878) Gullsverd for tapperhet (1854) | ||
Liv og virke rediger
Loris-Melikov var sønn av en armensk kjøpmann, fyrst Tariel Zurabovitsj Loris-Melikov og hans hustru, fyrstinne Jekaterina Ahverdova. Han ble utdannet i St. Petersburg, først ved Lazarev-instituttet for orientalske språk og fra 1843 som medlem av et gardehusarregiment fra Grodno ved gardeskolen.[trenger referanse]
Den 3. mars 1880 utførte en nihilist et attentatforsøk mot Loris-Melikov, som ikke kom til skade. Attentatforsøket førte imidlertid til at Loris-Melikovs popularitet vokste.[trenger referanse]
Loris-Melikov klarte videre å bevege tsar Aleksander II til å forberede sammenkallingen av et folkevalgt organ, som naturligvis ville få meget begrenset myndighet.[trenger referanse] Få dager senere, den 13. mars 1881, ble tsaren myrdet av Narodnaja volja. Etterfølgeren, Aleksander III av Russland, gjenopprettet autokratiet og iverksatte vidtgående tvangstiltak i kampen mot de revolusjonære. Den 16. mai 1881 ble Loris-Melikov tvunget til å søke avskjed.[trenger referanse] Hans etterfølger ble Nikolaj Ignatiev. Loris-Melikov tapte all makt, selv om han i navnet fortsatt var medlem av regjeringen.
Referanser rediger
- ^ gravminne, referansebilde Saint Gevorg Armenian Church, Old Tbilisi, ArmAg (4).jpg
[Hentet fra Wikidata]
- ^ armeniansite.ru, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Armenske sovjetiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store russiske encyklopedi, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress Authorities, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
Eksterne lenker rediger
- (en) Mikhail Tarielovich Loris-Melikov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mikhail Tarielovich Loris-Melikov – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi i Den store sovjetiske encyklopedi
- Bokanmeldelse av: Ju. Kostanjan: [død lenke] Ю. Костанян: Граф Михаил Тариелович Лорис-Меликов[død lenke], St. Petersburg 2005, ISBN 5-8465-0382-9