Åpne hovedmenyen

Koordinater: 60°32′27,524″N 5°11′28,594″Ø

Meland kirke
Meland kirke.JPG
Område Meland
Bispedømme Bjørgvin bispedømme
ProstiNordhordland prosti
FellesrådMeland
Byggeår 1866
EndringerRestaurert i 1955
Arkitektur
Arkitekt Johannes Øvsthus
ByggematerialeTre
Kirkerommet
Plasser380
DiverseOrgelet stod tidligere i Mariakirken i Bergen
Beliggenhet

Meland kirke
60°32′28″N 5°11′29″E
Meland kirke på Commons

Meland kyrkje er en langkirke i tre fra 1866 i Meland kommune i Hordaland. Den ligger på gården Meland, som har gitt navn til hele kommunen og er den eneste kirken i kommunen.

Den første gangen man hører om kirke i Meland er i Bergens Kalvskinn fra 1350. Mest sannsynlig var dette en stavkirke bygd i den første halvdelen av 1200-tallet. Området som sognet til kirken var mest sannsynlig Flatøy, mesteparten av Holsnøy og deler av Radøy. Etter reformasjonen ble kirken en annekskirke under hovedkirken på Hamre. Meland kirke ble da neglisjert vedlikeholdsmessig, og ble revet på 1600-tallet på grunn av at den var i så dårlig stand.

I 1616 ble det reist en ny kirke på Meland. Dette var sannsynligvis en lignende kirke som Hamre kirke som fremdeles står. Fra en synfaring i 1686 vet vi at kirken var malt og i god stand. Den var 10,7 ganger 9,5 meter og koret var kvadratisk med sider på 6,3 meter og et tilbygg med tårn. Den store nordiske krigen fra 1700 til 1720 gjorde at kongen kom i en økonomisk knipe. For å komme ut av dette uføret bestemte han å selge kirkene på landsbygden til private. Hamre kirke med annekskirkene Alversund, Seim, Meland, Hosanger og Mo ble kjøpt på auksjon av Edel Holberg Hamre for 650 riksdaler. De ble snart solgt videre, og lensmann Anders Tveit eide dem fra 1726 og fram til sin død i 1751. Da ble Meland kirke solgt på auksjon igjen og ble kjøpt av Ole Blege fra Bergen for 100 riksdaler. Han eide den fram til 1767 da den ble kjøpt av 205 riksdaler av fem bønder fra Radøy.

Rundt midten av 1800-tallet var kirken igjen i dårlig stand, og den var i tillegg for liten i forhold til folketallet. Formannskapet i Meland forsøkte å få eierne av kirken til å pusse den opp, men det hele endte med at soknet tok over kirken. De fikk da 500 spesidaler med på kjøpet. Ganske fort ble det besluttet å bygge en ny kirke, og den gamle kirken ble revet og byggingen på ny kirke kom i gang. Den tredje kirken på Meland, som er den som fremdeles står, ble bygget på en ny tomt, noen hunder meter fra der de to tidligere kirkene stod. Arbeidet med kirken startet vinteren 1861-62 med å begynne og kjøre stein til grunnmuren til kirken. Den stod ferdig i 1866 og ble vigslet 14. september dette året. Kirken gjennomgikk en omfattende renovering i 1955, og ble da blant annet malt i lyse farger på innsiden.

InventarRediger

 
Utsikt over deler av Meland. I forgrunnen er kirkegården der de to tidligere kirkene sto, med dagens kirke i bakgrunnen.
Messinglysestake

Kirken har en messinglysestake fra den første kirken som stod på stedet. Det er en toarmet lysestake som blir antatt å være fra 14-1500-tallet.

Lysekrone

Fra den andre kirken på Meland har kirken en lysekrone som ble gitt til kirken av Anders Tveit som eide kirken på 1700-tallet. Lysekronen er fra 1729.

Altertavle

Altertavlen viser Jesus som taler til en folkemasse. På altertavlen står det to statuer, en av evangelisten Johannes og en av apostelen Peter.

Kirkeklokke

De to små klokkene fra 1600-tallskirken ble flyttet over i den nye kirken. I 1907 ble disse støpt om til en klokke som henger i tårnet i dag.

Orgel

Meland kirke fikk orgel sent sammenlignet med andre kirker. Orgelet i kirken ble kjøpt fra Mariakirken i Bergen i 1927. Orgelet er bygd i 1865 av orgelfabrikken Schulze i Tyskland, og er ett av svært få gjenværende orgel fra denne fabrikken i Europa.

LitteraturRediger

  • Litleskare, Johan: Meland kyrkje gjennom tidene, Meland sokneråd, 1966
  • Kleveland, Geir og Homlong, Beate: Mellom bakkar og berg. Gard og ætt i Meland. Band III, Meland kommune 2004. ISBN 82-990268-2-2 Side 402-404

Eksterne lenkerRediger