Meiendorf-interstadialen

Glasial/
Interglasial
  Stadial/
Interstadial  
 Tidsrom (f.Kr.
Holocen
Preboreal 9 610–8 690
Weichsel senglasial
Yngre dryas 10 730–9 700
Allerød interstadial 11 400–10 730
Eldre dryas 11 590–11 400
Bølling interstadial 11 720–11 590
Eldste dryas 11 850–11 720
Meiendorf-interstadialen 12 500–11 850
Weichsel høyglasial
Mecklenburgfasen 17 000

Meiendorf interstadial (tidligere også Meiendorfintervallet) er den første varmeperioden som fulgte etter at Weichsel høyglasial (kvartær) var slutt, og er den grunnleggende stratigrafiske enhetene i Weichsel senglasial.

I Nordtyskland var plantelivet preget av busktundra med en relativt høy andel solplanter (heliofytter). Meiendorf- interstadialen ble avløst av kuldeperioden eldste dryas. Etter varvkronologien i Meerfelder Maar (Eifel) varte Meiendorf fra år 12.500 til 11.850 f.kr..[1]

Perioden har fått navnet etter en pollenprofil fra Meiendorf, en bydel i Hamburg som var den opprinnelige typelokaliteten.

DefinisjonRediger

Starten på Meiendorf-interstadialen karakteriseres av en forhøyet andel pollen fra artene dvergbjørk (B. nana), vier (Salix), tindved (Hippophaë), einer (Juniperus) og burot (Artemisia). Andelen solplanter (heliofytter) var høy. Grensen mot den etterfølgende eldste dryas defineres av en økning av pollen fra annet enn trær og busker etter tindved-maksimumen.

Typeprofilen ligger i Glüsing i Ditmarsken, Schleswig-Holstein og typeregionen er derfor Schleswig-Holstein. Meiendorf-interstadialen kan påvises i Niedersachsen, Rheinland-Pfalz og Brandenburg i tillegg til i Hamburg og Schleswig-Holstein.

Absolutt dateringRediger

Meiendorf-interstadialen varte fra 14.500 til 13.860 år før nåtid.[2] Etter varvkronologien i Meerfelder Maar var varigheten fra 14.450 til 13.800 BP;[1] dette motsvarer et tidsrom fra 12.500 til 11.850 f. kr.

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Litt et al. (2007: s.59
  2. ^ «Das Quartär in Niedersachsen und benachbarten Gebieten (PDF)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. januar 2016. Besøkt 5. juni 2019.