Varv
Varv er årlig avsetningslag for sediment eller sedimentær bergart. Begrepet varv er avledet fra svensk, «varvig lera», og henviser til en leirtype som skiller fra annen leire. Varv betyr «lagdelt leire» og har sin opprinnelse fra en beskrivelse fra 1856 av Hampus von Post, da under navnet «Rödlera». Deretter kom det i bruk på det første kartet som ble laget av Sveriges Geologiske Undersøkelser i 1862.
Varv ble opprinnelig brukt for å beskrive separate komponenter av årlige lag i glasiale innsjøsedimenter, men på 1910 Geological Congress foreslo den svenske geologen Gerard De Geer (1858–1943) en ny formell definisjon hvor varv skulle beskrive årslag generelt for sedimentære avsetninger. Nylig er også termer som årlig lamina brukt synonymt med varv.
Av de mange rytmitter funnet i den geologiske lagrekken, er varv en av de mest viktige og opplysende for å studere historiske endringer i klima. Varv er blant de minste-skala hendelser som kan gjenkjennes i stratigrafi.
Et velkjent eksempel på varv i sedimenter forekommer i Santa Barbara bassenget, USA.
Litteratur rediger
- De Geer, G. (1940): Geochronologia Sueccia Principles. Kungl. Svenska Vetenskapsademiens Handlingar, Tredje Serien. Band 18 No.6.
- Lowe, J.J. and Walker, M.J.C. (1984): Reconstructing Quaternary Environments. Longman Scientific and Technical.
- Sauramo, M. (1923): Studies on the Quaternary varve sediments in southern Finland. Comm. Geol. Finlande Bulletin 60.
- Wohlfarth, B. (1996): The chronology of the Last Termination: A review of radiocarbon-dated, high-resolution terestrial stratigraphies. Quaternary Science Reviews 15 ss. 267-284.