Maximilian von Weichs
Maximilian Maria Joseph Karl Gabriel Lamoral Reichsfreiherr von und zu Weichs an der Glon (1881–1954) var en tysk offiser og generalfeltmarskalk under andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig og var en av de offiserende som fikk fortsette militærkarrieren i Reichswehr.
| Maximilian von Weichs | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. nov. 1881[1][2][3] Dessau[2] | ||
| Død | 27. sep. 1954[1][3] (72 år) Schloss Rösberg[4] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, offiser | ||
| Utdannet ved | Wilhelmsgymnasium | ||
| Nasjonalitet | Tyskland (1949–1954) Duchy of Anhalt | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv Østfrontmedaljen | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær, Hæren (Wehrmacht),[5] Hæren (Wehrmacht),[5] Hæren (Wehrmacht),[5] Hæren (Wehrmacht),[5] Hæren (Wehrmacht)[6] | ||
| Tjenestetid | 1901–1945 | ||
| Militær grad | Generalfeltmarskalk[7] | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | 2. armé Armégruppe B Armégruppe F | ||
| Dømt for | Forbrytelser mot menneskeheten | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han ble anklaget for krigsforbrytelser etter krigen, men saken mot ham ble lagt bort på grunn av sykdom.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMaximilian von Weichs nedstammet fra den gamle bayeriske adelsslekt Weichs og var sønn av en hertuglig anhaltinsk overstallmester og rittmester. Weichs giftet seg i 1928 med Margarethe von Niesewand.
Militær karriere
redigerWeichs gikk inn i det bayerske kavaleriet i 1901, og deltok med dette i første verdenskrig, fra 1915 var han i generalstaben til 3. bayerske armekorps.
Etter krigsslutt og etter Versaillestraktaten ble Weichs stabsoffiser i Reichswehr-Brigade 23 og var i tre år fra og med 1920 generalstabsoffiser ved 3. Kavallerie-Division i Kassel. I 1923 ble Weichs, nå major, til eskadronsjef i 18. Reiter-Regiment i Stuttgart-Cannstatt. Derpå var han til slutten av januar 1928 taktikklærer ved infanteriskolen i Ohrdruf. Fra 1. februar 1928 var Weichs som oberstløytnant kommandør for 18. Reiter-Regiment. Den 1. mars 1930 ble han stabssjef for 1. Kavallerie-Division i Frankfurt (Oder). Den 1. november samme år ble han forfremmet til oberst.
Etter at Weichs 1. april 1933 ble generalmajor og samtidig Infanterieführer III i Potsdam, fulgte allerede i oktober 1933 utnevnelsen til kommandeur for 3. Kavallerie-Division i Weimar.
I 1935 begynte under Weichs' ledelse omdannelsen av 3. Kavallerie-Division til 1. Panzer-Division. Weichs ble i april 1935 forfremmet til generalløytnant, og et år etter til general i kavaleriet og etter nok et år den 12. oktober 1937 til kommanderende general av XIII. Armeekorps i Nürnberg. Han deltok med dette korps i innmarsjen i Rest-Tsjekkia (dette var etter at Sudetenland allerede var blitt annektert).
Etter suksess i felttogene i Polen (der han var med på erobringen av Warszawa) og Frankrike deltok han i operasjon Barbarossa i 1941, invasjonen av Sovjet, og ledet først en armé i sentralavsnittet. Denne ble så etterhvert dirigert sørover av Hitler, for å ta del i slaget om Kiev. I juni 1942 ble Weichs øverstkommanderende for en armégruppe som fikk i oppdrag å erobre Voronezj.
I midten av juli 1942 fikk han kommando over den nydannede Armégruppe B som angrep mot Stalingrad (Operation Braunschweig). Han overtok kommandoen etter den avsatte Fedor von Bock Etter at sovjeterne hadde hatt fremgang med sin Operation Uranus i november dannet den sørlige del av hans armégruppe den nye Heeresgruppe Don, som imidlertid allerede vinteren 1942/43 ble så godt som beseiret og oppløst ved motangrepene fra Den røde armé. Weichs hadde da forlengst advart Adolf Hitler om sine utsatte flanker, men ble ikke hørt. Den 1. februar 1943 ble Weichs ikke desto mondre utnevnt til generalfeltmarskalk, men han mistet sin kommando ettersom han foreslo retrett idet styrken var i ferd med å bli avskåret.
Maximilian von Weichs fikk i august 1943 kommando over Armégruppe F på Balkan og ledet i 1944 den tyske retrett fra Hellas og mesteparten av Jugoslavia, til tross for Hitlers ordrer, ved det at han kamuflerte de metodiske tilbaketrekninger som det direkte resultat av press fra angripende styrker.
Den 25. mars 1945 ble Weichs fjernet fra aktiv tjeneste og overført til Führerreserve. Den 2. mai 1945, ved krigens slutt, ble han arrestert av amerikanske tropper i Ettal i Bayern.
Under Nürnbergprosessen ble han anklaget for krigsforbrytelser overfor partisaner, men hans sak ble fjernet fra den såkalte gisselprosessen på grunn av sykdom uten at han ble dømt.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Maximilian Freiherr von Weichs, Munzinger IBA 00000000934, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lebendiges virtuelles Museum Online, verkets språk tysk, www.dhm.de, besøkt 22. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d https://nuremberg.law.harvard.edu/documents/150326-military-personnel-record-of-maximilian?q=maximilian+von+weichs#p.1; Nuremberg Trials Project.
- ^ https://nuremberg.law.harvard.edu/documents/150326-military-personnel-record-of-maximilian?q=maximilian+von+weichs#p.1; Nuremberg Trials Project; sitat: OKH at the disposal of the Fuehrer.
- ^ http://nuremberg.law.harvard.edu/documents/151485-affidavit-concerning-von-leysers?q=von+weichs+july+31; Nuremberg Trials Project.
Litteratur
rediger- Othmar Hackl: Die Bayerische Kriegsakademie (1867–1914). C.H. Beck´sche Verlagsbuchhandlung. München 1989. ISBN 3-406-10490-8. s. 598.
- Friedrich-Christian Stahl: Generalfeldmarschall Maximilian Freiherr von und zu Weichs an der Glon. I: Gerd R. Ueberschär (utg.): Hitlers militärische Elite. Vom Kriegsbeginn bis zum Weltkriegsende. Band 2. Primus. Darmstadt 1998. ISBN 3-89678-089-1. s. 276–282.
Eksterne lenker
rediger- (en) Maximilian von Weichs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons