Max Theiler
Max Theiler (født 30. januar 1899 i Pretoria i Sør-Afrika, død 11. august 1972 i New Haven i New Haven County i Connecticut i USA) var en sørafrikansk-amerikansk lege, virolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950 for sine oppdagelser vedrørende gulfeber. Theiler oppdaget viruset som forårsaker gulfeber, og han lagde også en vaksine som beskytter mot viruset.
| Max Theiler | |||
|---|---|---|---|
 Max Theiler 1951 | |||
| Født | 30. jan. 1899[1][2][3][4] Pretoria, Republikken Sør-Afrika (i dag Sør-Afrika) | ||
| Død | 11. august 1972 (73 år) New Haven, New Haven County, Connecticut | ||
| Beskjeftigelse | Lege, kjemiker, virolog | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | St Thomas's Hospital Medical School Universitetet i Cape Town King's College Rhodes University Pretoria Boys High School | ||
| Nasjonalitet | Sørafrikansk Amerikansk | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1951) | ||
| Bopel | USA | ||
| Arbeidssted | Harvard University Rockefeller University | ||
| Fagfelt | Virologi | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1951 |
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Max Theiler var sønn av Arnold Theiler som var veterinærbakteriolog. Han begynte på studiene ved Pretoria Boys High School, og fortsatte ved Rhodes University College og University of Cape Town hvorfra han gikk ut i 1918.
Han forlot Sør-Afrika for å studere ved St Thomas's Hospital Medical School, King's College London og ved London School of Hygiene and Tropical Medicine. I 1922 ble han tildelt et diplom i tropisk medisin og hygiene og fikk et lisensiat ved Royal College of Physicians i London og ble medlem av Royal College of Surgeons of England.
Karriere rediger
Theiler ønsket å fortsette en karriere innen forskning, så i 1922 tok han en stilling ved Harvard University ved avdelingen for tropisk medisin. Han tilbrakte mange år med å undersøke amøbedysenteri og forsøkte å utvikle en vaksine fra rottebittfeber. Han ble assistent til Andrew Sellards og begynte å arbeide med gulfeber. I 1926 motbeviste de Hideyo Noguchi og teorien om at gulfeber ble forårsaket av bakterien Leptospira icteroides, og i 1928, året etter at sykdommen endelig ble identifisert som et virus, viste de at de afrikanske og søramerikanske virusene er immunologisk identiske. Dette fant de ut etter at Adrian Stokes hadde indusert gulfeber i rhesusaper fra India. I løpet av denne forskningen ble Theiler selv smittet av gulfeber, men overlevde og utviklet immunitet.
I 1930 flyttet Theiler til Rockefeller Foundation i New York, hvor han senere ble direktør for viruslaboratoriet og tilbrakte resten av sin karriere.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Max-Theiler, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004401, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61131[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id theiler-max, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1951 hos Nobelprize.org
- (en) Max Theiler hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1951