Åpne hovedmenyen

Maurice Papon

fransk politiker
Maurice Papon
11.12.67 Présentation officielle du Concorde (1967) - 53Fi1793 (Maurice Papon).jpg
Født3. september 1910[1][2][3][4]
Gretz-Armainvilliers
Død17. februar 2007[1][2][4][5] (96 år)
Pontault-Combault
Far Arthur Papon
Utdannet ved Lycée Louis-le-Grand
Beskjeftigelse Politiker, funksjonær
Parti Union des démocrates pour la République, Rassemblement pour la République
Nasjonalitet Frankrike

Maurice Papon (født 3. september 1910 i Gretz-Armainvilliers i Seine-et-Marne, død 17. februar 2007) var en fransk konservativ politiker (gaullist). Han var politiprefekt (politisjef) i Paris fra 1958 til 1967, da han blant annet spilte en fremtredende rolle i den såkalte massakren i Paris i 1961. Samme år ble han tildelt Æreslegionen av president Charles de Gaulle.

I 1998 ble Papon dømt for delaktighet i utryddelsen av franske jøder under andre verdenskrig.

Andre verdenskrigRediger

Under annen verdenskrig var Papon generalsekretær i prefekturet for politi, finans, helse, ungdom, bro- og gatebygging, næringsliv, transport og forsørgelse i regionen Bordeaux.

Karriere etter krigenRediger

Utdypende artikkel: Massakren i Paris i 1961

FLN hadde kjempet for et uavhengig Algerie siden 1954 og innledet i 1958 væpnede aksjoner i selve Frankrike. Maurice Papon ble innsatt som politiprefekt i 1960 som et svar på voldshandlingene. Papon hadde blant annet erfaring som brutal politisjef i Constantine i årene 1956-1958.[6][7] I oktober 1961 ble det ført forhandlinger mellom den franske regjeringen og FLN. I en folkeavstemning hadde 75 % av franskmennene sagt ja til uavhengighet. Terrororganisasjonen OAS hadde forsøkt å myrde president de Gaulle og blodbadet i Algerie fortsatte. Maurice Papon innførte portforbud i Paris fra 5. oktober, portforbudet gjaldt fra kl 20:30 og bare for algeriere («franske muslimer fra Algerie»[8]). FLN forberedte en boikott av det «rasistiske og diskriminerende» portforbudet kvelden 17. oktober.[9][10] Hensikten med portforbudet var å få slutt på FLNs angrep mot politi og sikkerhetsstyrker i Paris, og å hindre FLNs pengeinnsamling som i stor grad foregikk på kafeer på kveldstid. Portforbudet la sterke begrensninger på FLNs virksomhet.[6]

Papon skal også ha gitt ordre om å plante våpen på de døde algerierne for å legitimere voldsbruken.[11] Papon hevdet at det bare var tre dødsfall i forbindelse med demonstrasjonen og at voldsbruken skjedde i selvforsvar.[6]

I oktober 1996 ble en rekke eksemplarer av den algeriske avisen Liberté, som i anledning 35-årsdagen skrev om Maurice Papons rolle under hendelsene, beslaglagt av tollmyndighetene på flyplassen i Lyon. Han tjenestegjorde som politimann i Algerie-krigen. Papon tapte i 1999 i rettssak mot Jean-Luc Einaudi, forfatter av La Bataille de Paris om massakren, for injurier. Denne injuriesaken og saken mot Papon for medvirkning til holocaust bragte massakren på dagsorden i Frankrike og ble i den politiske debatten koblet til Vichy.[6][12]

Papon ble tildelt Légion d'Honneur av de Gaulle senere i 1961.[13] Det er uklart om Papon selv ga direkte ordre til voldsbruken 17. oktober, men han gjorde ikke noe for å hindre voldsbruken og benektet til det siste at politiet hadde gjort noe galt.[14]

ConcordeRediger

Etter å ha gått av som politisjef i Paris, overtok han sjefsstillingen i firmaet Sud Aviation som utviklet Concorde-flyet (1967 til 1968).

Politisk karriereRediger

Deretter innledet Papon en politisk karriere som til slutt brakte ham helt inn i den franske regjeringen. Han var kasserer i det gaullistiske partiet fra 1968 til 1971, medlem av det franske parlamentet fra 1968 til 1981, borgermester i Saint-Amand-Montrond fra 1971 til 1983 og fransk finansminister fra 1978 til 1981 under Valéry Giscard d'Estaing.

Den mest langtrukne rettssak i fransk rettshistorieRediger

Da Papons politiske karriere endte i 1981, ble den første rettshøringen om hans delaktighet i jødedeportasjonene under annen verdenskrig innledet. Det skulle ta seksten år før han ble stilt for retten, noe som gjør saken til den lengste i fransk rettshistorie. I april 1998 ble han funnet skyldig i medvirkning til Forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til ti års fengsel. Ifølge dommen skal Papon ha beordret arrestasjon og deportasjon av 1 560 jøder, blant annet oldinger og barn. De fleste ble sendt til Auschwitz. Papon påbegynte sin soning i 1999, men ble satt fri av helsemessige grunner to år senere.[15]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Maurice Arthur Jean Papon, biography/Maurice-Arthur-Jean-Papon
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120667300
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Maurice Papon, 00000015290
  5. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Maurice Papon, 17970682
  6. ^ a b c d House, J. (2001). Antiracist memories: The case of 17 October 1961 in historical perspective. Modern & Contemporary France, 9(3), 355-368.
  7. ^ MacMaster, N. (2002). The torture controversy (1998-2002): Towards a'new history'of the Algerian war? Modern & Contemporary France, 10(4), 449-459.
  8. ^ Greilsamer, Laurent (19. september 2002). «Maurice Papon une carrière française». Le Monde.fr (fransk). ISSN 1950-6244. Besøkt 24. mai 2017. 
  9. ^ «Et åpent sår i fransk historie». Klassekampen. 22. april 2017. 
  10. ^ Gordon, D. A. (2000). World reactions to the 1961 Paris pogrom. University of Sussex Journal of Contemporary History, (1), 1-6.
  11. ^ House, J., & MacMaster, N. (2008). Time to move on: A reply to Jean-Paul Brunet. The Historical Journal, 51(1), 205-214.
  12. ^ «Le Monde.fr : Archives» (fransk). Besøkt 24. mai 2017. [død lenke]
  13. ^ Willsher, Kim (17. oktober 2011). «France remembers Algerian massacre 50 years on». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. mai 2017. 
  14. ^ Vinen, R. (1998). Papon in perspective. History Today, 48(7), 6.
  15. ^ «Maurice Papon» (engelsk). 13. juli 2011. Arkivert fra originalen 8. november 2011. Besøkt 20. oktober 2011.