Mary Mallon
Mary Mallon (født 23. september 1869 i Cookstown i County Tyrone i Irland, død 11. november 1938 på North Brother Island[2][3] i New York[4]) også kalt Typhoid Mary[5]), var den første i USA som ble identifisert som symptomfri smittebærer av tyfoidfeber.[6] I sin tid som kokke smittet hun 53 mennesker, hvorav tre døde. At hun ble oppdaget og viden kjent, tilskrives dels hennes iherdige benektelse av å være smittespreder, dels at hun nektet å slutte å arbeide som kokke. Hun ble tvangsplassert i karantene to ganger av helsemyndighetene, siste gang livsvarig.
| Mary Mallon | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 23. sep. 1869[1] Cookstown | ||
| Død | 11. nov. 1938[1] (69 år) North Brother Island | ||
| Beskjeftigelse | Kokk | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland USA | ||
| Gravlagt | Saint Raymond's Cemetery, Bronx | ||
Liv og virke
redigerKokke i New York
redigerMary Mallon emigrerte alene fra Irland til USA i 1883 og arbeidet som kokke i New York-området fra 1900 til 1907. I den perioden smittet hun 22 mennesker med tyfoidfeber, hvorav én døde. Hun hadde arbeidet i et hus i Mamaroneck i Westchester County i mindre enn to uker da beboerne fikk tyfoidfeber. Hun flyttet til Manhattan i 1901 da medlemmer av den familien fikk feber og diaré, og hushjelpen døde. Mallon tok så arbeid hos en advokat, til syv av åtte familiemedlemmer ble syke.
Mary Mallon tilbragte måneder med å hjelpe dem hun hadde smittet, men hennes innsats spredte smitten ytterligere. I 1904 fikk hun arbeid på Long Island, og innen to uker var seks av elleve familiemedlemmer innlagt på sykehus med tyfoidfeber. Hun skiftet atter arbeidsplass, og ytterligere tre husstander ble smittet.
Smitten ble ofte overført via hennes spesialitet, peach Melba (fersken med is).[7]
Utredning
redigerSanitetsarbeideren George Soper ble engasjert av en huseier der Mallon hadde arbeidet, for å utrede smitteutbruddet. Etter nøye undersøkelser utpekte han henne som den sannsynlige smittebærer.[4] Da Soper forklarte henne at hun trolig spredte tyfussmitte, nektet hun plent å avgi urin- og avføringsprøver. Soper gav seg, men publiserte den 15. juni 1907 sine iakttagelser i Journal of the American Medical Association.[4] Ved sin neste kontakt med Mallon tok han med seg en lege, men igjen benektet Mallon å være smittebærer, ettersom en anerkjent kjemiker ikke hadde funnet smitte hos henne. Ved testing hadde hun vært smittefri. Det var den gang ukjent at noen kunne spre tyfussmitte og selv være frisk. Da Soper senere traff henne på et sykehus, sa han at han aktet å skrive en bok om henne og gi henne inntektene. Hun låste seg da inne på et bad til han hadde forlatt sykehuset.
Karantene
redigerNew Yorks helsemyndigheter sendte legen Sara Josephine Baker for å snakke med Mallon, som følte seg urettmessig forfulgt av loven.[8] Noen dager senere kom Baker tilbake til Mallons arbeidsplass med flere politifolk som arresterte henne. En inspektør fra helsemyndighetene bekreftet etter undersøkelse at hun bar på smitten. Mallon satt deretter isolert i tre år på et sykehus på North Brother Island, men ble utskrevet under forutsetning av at hun aldri mer skulle arbeide med mat.
Under dekknavnet «Mary Brown» gikk hun likevel tilbake til sitt yrke som kokke. I 1915 smittet hun 25 personer på Sloane kvinnesykehus[9] i New York. To av dem døde. Helsemyndighetene satte henne denne gang i livsvarig karantene.[4] Hun ble berømt og intervjuet av journalister med forbud mot å ta imot så mye som et glass vann fra hennes hånd. Senere fikk hun lov til å arbeide som tekniker på øyas laboratorium.
Død
redigerMary Mallon døde i 1938 av lungebetennelse. Seks år tidligere hadde et slag lammet henne.[10] Obduksjonen påviste tyfoidfeberbakterier, sannsynligvis i galleblæren.[11]
Hun er gravlagt i Bronx, på den katolske St. Raymonds kirkegård som er mest kjent fordi $50.000 i løsepenger for Charles Lindberghs kidnappede sønn ble etterlatt her i 1932.[12]
Referanser
rediger- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 2166, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Besøk på North Brother Island, parkområde i New York City
- ^ Anita Burgess: Besøk på North Brother Island, Vanity Fair 6. juni 2015
- ^ a b c d Newsday.com - Dinner With Typhoid Mary, av Ridgely Ochs, lest 12. august 2008
- ^ Mary Mallon (1869–1938) and the history of typhoid fever National Center for Biotechnology Information – NIH (2013). Lest 11 april 2021
- ^ 10 Things You May Not Know About «Typhoid Mary» History.com 27. mars 2015. Lest 11. april 2021
- ^ Tyfus-Marys peach Melba
- ^ ««Mary Mallon»». Arkivert fra originalen 19. mars 2012. Besøkt 24. juli 2022.
- ^ Sloane hospital for women
- ^ ««Mary Mallon»». Arkivert fra originalen 7. februar 2009. Besøkt 24. juli 2022.
- ^ «User account». infoweb.newsbank.com. Besøkt 18. november 2021.
- ^ St. Raymonds kirkegård, Bronx
Litteratur
rediger- Anthony Bourdain: Typhoid Mary: An Urban Historical. Bloomsbury Publishing, New York 2001, ISBN 1-58234-133-8.
- Janet Brooks: The Sad and Tragic Life of Typhoid Mary. I: CMAJ: Canadian Medical Association Journal 154, Nr. 6 (1996), S. 915 f., PMC 1487781
- Donald Emmeluth: Typhoid Fever. Chelsea House, 2004, ISBN 0-7910-7464-1, S. 10–13.
- Judith Walzer Leavitt: Typhoid Mary : Captive to the Public's Health. Beacon Press, Boston 1996, ISBN 0-8070-2102-4.
- Filio Marineli, Gregory Tsoucalas, Marianna Karamanou, George Androutsos: Mary Mallon (1869-1938) and the history of typhoid fever. I: Annals of Gastroenteroly 26, Nr. 2 (2013), S. 132–134. PMC 3959940
- George A. Soper: The work of a chronic typhoid germ distributor. I: Journal of the American Medical Association 48, Nr. 24 (1907), doi:10.1001/jama.1907.25220500025002d, S. 2019–2022.
Eksterne lenker
rediger(en) Mary Mallon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Typhoid Mary case may be cracked, a century later, Geoffrey Mohan i Los Angeles Times 14. august 2013 (englisch)
- Ridgely Ochs. «Dinner with Typhoid Mary». Long Island History (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. januar 2005. Besøkt 23. april 2016.
- Jennifer Rosenberg (4. juli 2019). «Biography of Typhoid Mary, Who Spread Typhoid in Early 1900s: The sad story of a woman responsible for several typhoid outbreaks Outbreaks». about.com (på engelsk).