Bortføring eller kidnapping (fra engelsk kidnapper, sammensatt av kid, «barn», og nap, «gripe, ta»)[1] er en straffbar handling der en frihetsberøver mennesker, eventuelt for å få løsepenger eller krav oppfylt, eller for å skape terror.[2]

Plakat med ønske om informasjon om kidnappingen av unge Charles.
Kaarlo Juho Ståhlberg (i midten til høyre), Finlands første president, og hans kone på Helsingfors sentralstasjon etter deres kidnappingen i 1930. I midten av bildet bak dem står datteren Elli Ståhlberg.

Opprinnelig ble betegnelsen kidnapping brukt om bortføring av barn særlig til arbeid på plantasjer i USA.[3][4] Begrepet ble utviklet av engelsk rettsvesen på slutten av 1600-tallet og omhandlet tvungen rekruttering av arbeidskraft til koloniene i Amerika og kidnapping omfattet da bare bortføring til andre land. Krav om bortføring til annet land ble senere sløyfet i amerikansk og engelsk rett. I amerikansk strafferett varierer det mellom delstatene i hvilken grad flytting av offeret er nødvendig for at det skal regnes som kidnapping.[5] I England på 1600 forekom betegnelsen kidnapping om sovende barn som ble stjålet for å tvinge rike foreldre til å betale løsepenger.[6]

Motiv rediger

Vanligvis er motivet å få løsepenger eller krav oppfylt. Fra 1960-tallet har revolusjonære brukt kidnapping (herunder gisseltaking) som ledd i sin politiske virksomhet.[7] Politikere, diplomater og andre fremstående personer har vært særlig utsatt for politisk motivert kidnapping.[8] Økonomisk og politiske gevinster regnes som de viktigste typene motiver.[6]

Barnerov rediger

Barnerov (i seg selv et arkaisk uttrykk) er etter norsk lov straffbart som unndragelse av barn fra foresattes omsorg og som ulovlig frihetsberøvelse.[9][10][11]

Etter norsk strafferett regnes kidnapping frihetsberøvelse.[7] Etter Lindbergh-kidnappingen ble det i USA innført dødsstraff for kidnapping.[12]

Bruderov omtales som en form for kidnapping.[13]

Statistikk rediger

Kidnapping for løsepenger er en vanlig hendelse i ulike deler av verden i dag, og enkelte byer og land blir ofte beskrevet som «hovedstaden for kidnappinger i verden». I 2018 slo FN fast at Pakistan og England hadde det høyeste antallet kidnappinger, mens New Zealand hadde det høyeste antallet blant de 70 landene hvor det var tilgjengelige data for.[14] Fra 2007 tilhørte den tittelen Irak med kanskje rundt 1500 utlendinger kidnappet.[15] I 2004 var det Mexico[16] og i 2001 var det Colombia.[17] Statistikk er vanskeligere å finne. Rapporter antyder en verdenssum på 12 500–25 500 per år med 3600 per år i Colombia og 3000 per år i Mexico rundt år 2000.[18] I 2016 hadde imidlertid antallet kidnappinger i Colombia gått ned til 205, og det fortsetter å synke.[19] Meksikanske tall er vanskelig å bekrefte på grunn av frykt for at politiet selv var involvert i kidnapping.[20] «Kidnapping ser ut til å blomstre særskilt i skjøre stater og konfliktland, ettersom politisk motiverte militser, organisert kriminalitet og narkotikamafiaen fyller vakuumet etter regjeringen.»[21]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «kidnapper», «kidnappe», NAOB
  2. ^ Chaffey, Patrick (1938-2006) (1992). Norsk-engelsk juridisk ordbok: strafferett, straffeprosess og andre termer : med engelsk-norsk register = Norwegian-English law dictionary : criminal law and procedure and miscellaneous terms : withEnglish-Norwegian index. Oslo: Universitetsforlaget. s. 25. ISBN 8200076180. 
  3. ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965. s. 1982. 
  4. ^ «kidnap (v.)», Online Etymology Dictionary
  5. ^ Diamond, J.L. (1985): «Kidnapping: A modern definition», Am. J. Crim. L., 13, 1. . Sitat: «The original concept of kidnapping was clear. As Perkins defines it, "[a]t common law kidnapping was ... the forcible abduction or stealing away of a man, woman or child from his own country and sending him into another."5 Kidnapping was originally a misdemeanor punishable with a fine, short imprisonment and pillory. It developed out of the related misdemeanor of false imprisonment...»
  6. ^ a b Tzanelli, Rodanthi (1. oktober 2006). «Capitalizing on Value: Towards a Sociological Understanding of Kidnapping». Sociology. 5 (engelsk). 40: 929–947. ISSN 0038-0385. doi:10.1177/0038038506067516. Besøkt 2. mai 2020. «The term dates back to 17th-century Britain where infants (‘kids’) of rich families would be ‘napped’ (caught in the sleep) for ransom. Encyclopaedia Americana makes reference to the notorious kidnapping in 1874 of a four-year-old boy in Pennsylvania that matches this earlier pattern» 
  7. ^ a b Aschehoug og Gyldendals tobinds leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1987. s. 424, 685. ISBN 8257302961. 
  8. ^ Røstad, Helge (1981). Utvalgte emner innen strafferetten og straffeprosessen. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200055523. 
  9. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1939. 
  10. ^ «barnerov», NAOB
  11. ^ Haugen, Finn (2000). Strafferett: håndbok. [Oslo]: Juristforbundets forl. ISBN 8278330263. 
  12. ^ Cap leksikon. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202047110. 
  13. ^ Handrahan, Lori (1. januar 2004). «Hunting for Women». International Feminist Journal of Politics. 2. 6: 207–233. ISSN 1461-6742. doi:10.1080/1461674042000211308. Besøkt 2. mai 2020. 
  14. ^ «Kidnapping», dataUNODC]
  15. ^ «(NCCI) | NGO Coordination Committee for Iraq» Arkivert 27. mars 2023 hos Wayback Machine., www.ncciraq.org
  16. ^ «Welcome to Mexico City the new kidnap capital of the World», Highbeam.com. Arkivert fra originalen den 24. juli 2007
  17. ^ «Colombia: Kidnap capital of the world», BBC News. 27. juni 2001
  18. ^ «Facts about Kidnapping», Free Legal Advice. Arkivert fra originalen den 15. desember 2010
  19. ^ «Colombia kidnappings down 92% since 2000, police say», BBC 28. desember 2016.
  20. ^ Dickerson, Marla; Sanchez, Cecilia (5. august 2008): «Mexican police linked to rising kidnappings», LA Times.
  21. ^ IKV Pax Christi (Juli 2008): «Kidnapping is a booming business» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) den 20. juli 2011

Eksterne lenker rediger

(en) Kidnapping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons