Wikipedia

Tyrone (grevskap)

(Omdirigert fra «County Tyrone»)

Tyrone (irsk: Tír Eoghain, «Eógans land»)[1] er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia. Tilstøtende til sørvestkysten av innsjøen Lough Neagh dekker grevskapet et areal på 3 155 km² og har en befolkning på rundt 177 986 innbyggere i 2011,[2] men som i henhold til folketellingen for 2021 hadde økt til 188 383 innbyggere.[3]

Tyrone
Tír Eoghain (ga)

Flagg

Våpen

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landNord-Irlands flagg Nord-Irland
ProvinsUlster
Ligger vedLough Neagh (retning ut fra posisjon: øst)
Adm. senterOmagh
Areal3 155 km²
Befolkning188 383 (2021)
Bef.tetthet56,41 innb./km²
Kart
Tyrone
54°37′N 7°10′V
Tyrone på Commons

Den er også en av de 32 tradisjonelle grevskapene i Irland og er innenfor den historiske provinsen Ulster. Grevskapet har sitt navn og den generelle geografiske plasseringen fra Tír Eoghain, det irsk-gæliske rike under stammen O'Neill som eksisterte fram til 1600-tallet.

Tyrone er det åttende største av øya Irlands grevskaper i areal og det tiende største i befolkning.[4] Det er det nest største av Ulsters 9 grevskap i areal og det fjerde største i befolkning.[5] Tidligere var grevskapet større, og omfattet den delen av dagens Londonderry som ligger øst for elven Foyle. Etter endringene i lokalstyreordningen har ikke grevskapet lenger noen administrativ funksjon, men det beholder en sterk identitet i folkelig kultur.

Tyrone er delt i fire distrikter: Cookstown, Dungannon, Omagh og Strabane. I tillegg er en mindre del av grevskapet en del av distriktet Fermanagh. Adminstrasjonsbyen er Omagh. Andre byer i Tyrone er Castlederg og Coalisland.

rediger

Navnet Tyrone er avledet fra irske Tír Eoghain, «Eógans land», navnet oppstått grunnet erobringene gjort av Cenél nEógain fra provinsene Airgíalla og Ulaid.[6] Historisk sett ble det anglifisert som Tirowen eller Tyrowen, som er nærmere den opprinnelige irske uttalen.[7]

Historie

rediger
 
De halshogde hodene til MacDavitt og O'Doherty utstilt på Newgate i Dublin

Historisk sett var Tyrone (den gang Tír Eoghain) langt større i areal, og strakte seg så langt nord som Lough Foyle, og utgjorde en del av dagens grevskapet Londonderry øst for elven Foyle. Størstedelen av grevskapet Londonderry ble tatt fra Tyrone mellom 1610 og 1620 da landet gikk til ulike engelske selskaper i London for å sette opp profittskapende ordninger basert på naturressurser som lå der. Tyrone var den tradisjonelle basen til de ulike O'Neill-klanene, den sterkeste av de irske familiene og stammen i Ulster, som overlevde inn i på 1600-tallet. Det gamle fyrstedømmet Tír Eoghain, arven til O'Neills, omfattet hele de nåværende grevskapene Tyrone og Londonderry, og de fire baroniene West Inishowen, East Inishowen, Raphoe North og Raphoe South i grevskapet Donegal.[8]

I 1608 under O'Dohertys opprør mot den engelske kronen ble områder av landet plyndret og brent av styrkene til den irske høvdingen Cahir O'Doherty, som støttet engelskmennene, etter hans ødeleggelse av Derry i april 1608. Imidlertid unngikk O'Dohertys menn eiendommene til den nylig flyktede Hugh O'Neill, jarl av Tyrone, rundt Dungannon, i frykt for Tyrones sinne hvis han kom tilbake fra eksilet. O'Doherty ble beseiret og drept i slaget ved Kilmacrennan i juli samme år.[9]

Geografi

rediger
 
Broen Blackrock nær Newtownstewart, som fører den nedlagte GNR hovedlinjen som gikk gjennom grevskapet

Med et areal på 3 155 km2 er Tyrone det største grevskapet i Nord-Irland. De flate torvområdene i østlige Tyrone grenser til strandlinjen til den største innsjøen på de britiske øyer, Lough Neagh, og stiger gradvis over til det mer fjellrike terrenget vest i grevskapet, området rundt Sperrinfjellene, det høyeste punktet er Sawelfjellet på 678 moh.[10] Lengden på grevskapet, fra munningen av elven Blackwater ved Lough Neagh til det vestlige punktet nær åsen til Carrickaduff er 89 km. Bredden, fra det sørlige hjørnet, sørøst for Fivemiletown, til det nordøstlige hjørnet nær Meenard Mountain er 60,4 km; som gir et område på 1261 km2 (i 1900).[8] Annaghone hevder å være det geografiske sentrum av Nord-Irland, skjønt det faktiske senter er på et punkt 6 km sørøst for byen Cookstown.[11]

Tyrone er forbundet med land til grevskapene Fermanagh i sørvest; Monaghan i sør; Armagh mot sørøst; Londonderry i nord; og Donegal i vest. Tvers over Lough Neagh i øst grenser det til grevskapet Antrim. Det er det åttende største av Irlands trettito grevskaper etter areal og tiende største etter befolkning.[12] Det er det nest største av Ulsters ni tradisjonelle grevskaper etter område og fjerde største etter befolkning.[13]

Demografi

rediger
 
Gårdstun i Gortreagh

Tyrone er ett av fire grevskaper i Nord-Irland som på 2020-tallet har et flertall av befolkningen fra som er katolske, ifølge folketellingen for 2021.[3] I 1900 hadde grevskapet Tyrone en befolkning på 197 719,[8] mens det i 2021 var 188 383.[3] På tidspunktet for folketellingen i 2021 var 66,49 % fra katolsk bakgrunn, 28,88 % var fra en protestantisk og annen kristen religiøs tilknytning, 0,66 % var fra andre religioner, og 3,97 % hadde ingen religiøs bakgrunn.[3]

Religion eller religiøs oppvekst (2021)
Religion eller religiøs oppvekst Antall %
Katolsk 125 251 66.49%
Protestant eller annen kristendom 54 407 28.88%
Andre religioner 1 251 0.66%
Ingen religion 7 474 3,97%
Total 188 383 100.00%

Referanser

rediger
  1. ^ «Tír Eoghain / Tyrone», Placenames Database of Ireland
  2. ^ Cookstown.gov.uk (PDF). Arkivert (PDF) den 27. september 2007
  3. ^ a b c d «Religion or religion brought up in», NISRA.
  4. ^ Corry, Eoghan (2005): The GAA Book of Lists. Hodder Headline Ireland. s. 186–191. ISBN 0-340-89695-7.
  5. ^ Tarpey, Marie Veronica (1976): The role of Joseph McGarrity in the struggle for Irish independence, Arno Press
  6. ^ Cosgrove, Art (2008): A New History of Ireland, Volume II: Medieval Ireland 1169–1534, Oxford University Press.
  7. ^ Ó Doirnín, Peadar (4. desember 2021): «Irish Language In Tyrone ☘️ – Is There A Gaeltacht Area In Tyrone?», Fluentirish.com
  8. ^ a b c Joyce, Patrick Weston; Sullivan, Alexander Martin; Nunan, P.D. (1900): Atlas and Cyclopedia of Ireland. Murphy and McCarthy. Via LibraryIreland.
  9. ^ McCavitt, John (2002): The Flight of the Earls, Gill & MacMillan.
  10. ^ «Sawel Mountain», MountainViews
  11. ^ Johnston, Wesley: «Physical extremities of Ireland», Geograhical Facts and Figures
  12. ^ Corry, Eoghan (2005): The GAA Book of Lists. Hodder Headline Ireland. ISBN 0-340-89695-7; s. 186–191.
  13. ^ Tarpey, Marie Veronica (1976): The role of Joseph McGarrity in the struggle for Irish independence, Arno Press

Litteratur

rediger
  • Jefferies, Henry A.; Dillon, Charles (2000): Tyrone. History & Society, Geography Publications, ISBN 9780906602713
  • M'Aleer, P. (1987): Townland Names of County Tyrone, with Their Meanings, Mid-Ulster Printing Company, ISBN 9780598983657
  • McNeill, I. (2010): The Flora of County Tyrone. National Museums of Northern Ireland. ISBN 978-1-905989-17-1

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tyrone_(grevskap)&oldid=23902143»