Åpne hovedmenyen
Omagh
Irsk navn: An Ómaigh
Omagh
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landNord-Irland Nord-Irland
Distrikt:Omagh
Grevskap:Tyrone
StatusBy (town)
Befolkning19 910 (2001)
Høyde over havet65 meter

Omagh
54°35′24″N 7°17′24″W

Vinter i Omagh

Omagh (irsk: An Ómaigh) er en by i det østlige Nord-Irland, med et innbyggertall på rundt 20 000. Byen er hovedstaden i distriktet med samme navn, og ligger i grevskapet Tyrone.

Omagh er mest kjent i utlandet på grunn av terrorangrepet mot byen 15. august 1998. Ansvaret for bombeangrepet var den paramilitære organisasjonen Real IRA. 29 mennesker ble drept og mer enn 300 ble skadet.

HistorieRediger

Navnet Omagh er en anglisering av det irske navnet an Óghmaigh (moderne irsk: an Ómaigh), som betyr «den jomfruelige sletten». Et kloster skal ha blitt etablert der hvor byen i dag ligger, i 792 og et fransiskansk kloster ble grunnlagt her i 1464.[1] Omagh ble grunnlagt som by i 1610. Byen ble et tilfluktssted for flyktninger fra det østlige Tyrone under det irske opprøret i 1641. I 1689, samme år som slaget ved Boyne, kom Jakob II av England til byen, på vei til Derry. Støttespillerne til Vilhelm av Oranien brant da ned byen.

I 1768 overtok Omagh for Dungannon som administrasjonssted for grevskapet Tyrone. Omagh fikk jernbaneforbindelse med Derry gjennom Londonderry-Enniskillen linjen i 1852, til Enniskillen i 1853 og til Belfast i 1861. I 1881 ble det etablert en militærleir ved byen med en rekke brakker, og i 1899 åpnet Tyrone County Hospital i byen.

I 1957 ble jernbanestrekningen Omagh – Enniskillen lagt ned.[2] I 1965 ble også hovedlinjen Portadown – Omagh – Derry lagt ned,[3] slik at Omagh ikke lenger hadde jernbaneforbindelse. Som et ledd i demilitariseringen av Nord-Irland i henhold til Belfastavtalen, ble militærleiren St Lucia Barracks, Omagh lagt ned 1. august 2007. I 2010 ble det etablert en stasjon for Police Service of Northern Ireland, den nye politistyrken som ble opprettet gjennom Belfastavtalen.[4]

Personer med tilknytning til OmaghRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gwynn, Aubrey (1970). Medieval Religious Houses Ireland. Longman. s. 267, 273, 400. ISBN 0-582-11229-X. 
  2. ^ Baker, Michael H.C. (1972). Irish Railways since 1916. London: Ian Allan. s. 153, 207. ISBN 7110 0282 7 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  3. ^ Baker, 1972, sidene 155, 209
  4. ^ Omagh gets green police station Arkivert 20. oktober 2014 hos Wayback Machine. 14. september 2010, besøkt 12. desember 2013
  5. ^ Songwritershalloffam.org Arkivert 1. oktober 2006 hos Wayback Machine.
  6. ^ RTI.ie
  7. ^ Irishwriters-online.com Arkivert 12. juni 2002 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Gerard McSorley». imdb.com. Besøkt 16. mars 2019. 
  9. ^ «Sam Neill». imdb.com. Besøkt 16. mars 2019. 

Eksterne lenkerRediger