Galgeberg (strøk)
Galgeberg (tidligere Martestokker) er et boligstrøk i Oslo, mellom Vålerenga og Gamlebyen. Lokal uttale er /gæɫjəbær/ (uttale ). Som navnet indikerer var det et offentlig sted for henrettelser. Den siste som ble avrettet skjedde lørdag den 14. oktober i 1815 da en stor gruppe mennesker gikk i opptoget fra Akershus festning til Galgeberg for å bivåne den aller siste henrettelsen på byens rettersted.[1]
| Galgeberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Galgeberg 59°54′28″N 10°46′49″Ø | |||
Etymologi rediger
Et tidligere navn på Galgeberg var Martestokker, fra norrønt Mǫrtusokkar og Martustokkar. Navnet omtales flere ganger i sagaene fra borgerkrigstiden og tilsvarer det senere Galgeberg. Førsteleddet Marte- henviser til et avretningssted, marte kommer fra latin, martyrium, i betydningen «pining». Sisteleddet er flertall av stokk, norrønt stokkr.[2]
Historie rediger
I middelalderen het området som nevnt Martestokker[3] og var stedet for offentlige henrettelser, galgen, steile og hjul og for gapestokk. Den gang var dette en viktig del av veinettet ut av Oslo nordover, ettersom veien ved Galgeberg delte seg i tre. Gangveien Justiskroken ligger i traseen til den vestligste veien, mens dagens trasé gjennom Galgebergkrysset og opp mot starten av Strømsveien ligger der den østligste gikk. Denne veien fikk navnet plankeveien på slutten av 1700-tallet og 1800-tallet, på grunn av den store planketrafikken til havna i Christiania.
Ved Martestokker var det kamper mellom kong Sverre Sigurdsson og baglerne, og det var her hertug Skule Bårdsson samlet troppene før slaget mot kong Håkon Håkonsson i 1240.
Mesteparten av galgeberget er sprengt bort. Selve galgen skal ha stått der gårdsplassen i det store boligkomplekset Galgeberg 3 på nordsiden ligger. Siste gang Galgeberg ble brukt som rettersted, var da løsarbeideren Anders Flatebydalen ble halshogd der for drapet på tjenestedrengen Gunder Gjestang utenfor Enebakk. Gjestang hadde hatt to hundre daler på seg som tilhørte hans matmor; Flatebydalen drepte ham ved å slå en jerngryte i hodet på ham, og tok pengene. – I dag markerer en flaggstang retterstedet. Lørdag 14. oktober 1815 gikk Flatebydalen fra Akershus festning til Galgeberg, der skarpretteren i Akershus stift, Anton Lædel, ventet. Fem år var gått siden Lædel sist hadde brukt øksen, men han klarte å skille Flatebydalens hode fra kroppen med ett hogg. Hodet ble deretter satt på stake. Under utgravninger på Galgeberg på 1930-tallet fant man en hodeskalle med en tolv tommers spiker igjennom, og en mynt i munnen, riktignok en gammel dansk en som ikke lenger var gangbar mynt da Flatebydalen døde.[4]
-
«Parti af Galgebjerget i Oslo» fra Nordiske Billeder: Prospecter fra Danmark, Norge og Sverig, fjerde bind utgitt i København 1870. -
Mot gårdsplassen i Galgeberg 3 hvor galgen stod i middelalderen, det meste av galgeberget er sprengt bort for gata i forkant. -
Referanser rediger
- ^ Bergkvist, Johanne (8. oktober 2021): «Da det siste hodet rullet på Galgeberg», Dagsavisen
- ^ Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1997): Norsk stadnamnleksikon, Oslo: Det Norske Samlaget, 4. utg., s. 306
- ^ Kampen historielag
- ^ Sørnes, Torgrim (2009): Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876, Oslo: forlaget Schibsted, 978-82-516-2720-7, s. 13-27
Litteratur rediger
- Knut Are Tvedt, red. (2000). «Galgeberg». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 151. ISBN 978-82-573-0815-5.
Eksterne lenker rediger
- (en) Galgeberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Galgeberg», Oslo byleksikon
- «Galgeberg (Oslo)», Lokalhistoriewiki
- «Nærmiljø: Galgeberg», av Zaid Khalid, JordalPosten
- Kart med galgen tegnet inn 1797 Arkivert 6. juli 2015 hos Wayback Machine.
