Mariano De Nicolò

italiensk prest

Mariano De Nicolò (født 22. januar 1932 i Cattolica i provinsen Rimini i Italia; død 11. april 2020 i Coriano[2]) var en italiensk prelat og katolsk biskop av Rimini.

Mariano De Nicolò
Født22. jan. 1932Rediger på Wikidata
Cattolica[1]
Død11. apr. 2020Rediger på Wikidata (88 år)
Coriano[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1955–), katolsk biskop (1989–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Rimini (1989–)
  • biskop (1989–1995)
  • biskop Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia[1]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Mariano De Nicolò var det tredje av åtte barn født til Giuseppe De Nicolò og Teresina neé Vanni fra Cattolica, på Adriaterhavsrivieraen i provinsen Rimini i Emilia-Romagna. To av brødrene hans er biskopene Paolo og Pier Giacomo.

Prest rediger

Etter å ha fullført sin teologiske opplæring ble Mariano De Nicolò ordinert til prest for bispedømmet Rimini den 9. april 1955.

Fra 1962 til 1965 var han assistent for Pericle Felici, generalsekretær for Det andre Vatikankonsil. Fra 1967 til 1984 var han seremonimester for pavene Paul VI, Johannes Paul I og Johannes Paul II. Fra 1984 til 1989 var han undersekretær for Det pavelige råd for lovtekster. I 1987 ble han også utnevnt til sekretær for sentralkomiteen for Det marianske år.[2]

Biskop av Rimini rediger

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Rimini og San Marino-Montefeltro den 8. juli 1989. Kuriekardinal Rosalio José Castillo Lara S.D.B. bispeviet ham den 23. september samme år; medkonsekratorer var Ersilio Tonini, erkebiskop av Ravenna-Cervia, og hans egen bror Pier Giacomo De Nicolò, apostolisk nuntius til Costa Rica.

Han trakk seg tilbake fra stillingen som biskop av San Marino-Montefeltro den 25. mai 1995, men fortsatte i Rimini bispedømme.[2]

De Nicolò var opptatt også av de «sekulære» spørsmålene rundt politikk og statsborgerskap, og fremholdt de høyeste verdier som burde prege sivil sameksistens som kompass og referanse for en sammenhengende lokalpolitikk i Rimini. Under hans tid som biskop fant den store restaureringen av Tempio Malatestiano, katedralkirken i Rimini, sted. Han var også mye involvert i universitetslokaliseringen i Rimini. han var en pådriver for det nye bispedømmeseminaret i Covignano og initiativtaker til grunnleggelsen av L'Istituto Superiore di Scienze Religiose «Alberto Marvelli», oppkalt etter Alberto Marvelli. I 2004 var Mariano De Nicolò involvert i saligkåringen av Alberto Marvelli i Loreto, foretatt av pave Johannes Paul II (2004) og av søster Maria Rosa Pellesi i katedralen i Rimini (2007). Den 9. november 2006 mottok biskop De Nicolò æresborgerskap i Rimini kommune.[2]

Den 3. juli 2007 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersrelaterte avskjedsforespørsel. Han bodde hos Piccola Famiglia dell'Assunta av Montetauro, og døde i 3020 etter lang tids sykdom i en alder av 88 år.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 135581443, besøkt 24. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Dopo una lunga malattia, si è spento il Vescovo Emerito Mariano De Nicolò». newsrimini.it (italiensk). 11. april 2020. Besøkt 12. april 2020. 
  3. ^ www.catholic-hierarchy.org denicolo, lest 24. august 2022