Margrethe Munthe
Margrethe Aabel Munthe (1860–1931) var en norsk forfatter og lærer, blant annet på Bolteløkka skole i Oslo.
| Margrethe Munthe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1860 Elverum | ||
| Død | 20. jan. 1931 (70 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, forfatter | ||
| Utdannet ved | Hartvig Nissens skole | ||
| Søsken | Gerhard Munthe Carl Oscar Munthe Hartvig Andreas Munthe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Biografi rediger
Margrethe Munthe var det niende barnet i en stor søskenflokk. En av hennes brødre var maleren og tegneren Gerhard Munthe. Faren, distriktslege Christian Pavels Munthe, hadde i alt fjorten barn, men det var 13 som vokste opp. Margrethes mor Christine Margrethe var født Aabel, og Margrethe var kusine av Hauk Aabel.[1]
Doktor Munthe kjøpte en husmannsplass i Elverum som han døpte Alfheim og som ble barndomshjemmet til Margrethe og hennes søsken. I dag drives Alfheim under firmanavnet Munthegaarden. Familien Munthes husjomfru var Laura Katrine Bjølstad, som senere skulle bli mor til maleren Edvard Munch. Jomfru Bjølstad traff sin tilkommende, doktor Munch, på Alfheim.[2]
Margrethe Munthe var ugift, og forsørget seg som lærerinne ved Bolteløkka skole i Oslo, som den gang het Kristiania. I 1920 gikk hun av med pensjon, og bodde deretter flere år i Italia.[1] Hennes oversettelse av Pinocchio direkte fra italiensk må antagelig sees i sammenheng med dette utenlandsoppholdet. Boken utkom i hennes oversettelse for første gang på norsk i 1921.
Forfatter og oversetter rediger
Margrethe Munthe ble i 1905 den første forfatteren i Norge til å utgi en barnesangbok.
Hun skrev også eventyrkomedier for barn og flere samlinger barnesanger, blant annet Kom skal vi synge! 1–3 (1905–1918), Saa leker vi litt! (1911) og Sanger om dyrene (1916).
I dag huskes hun best som forfatter av bursdagssangen Hurra for deg som fyller ditt år, På låven sitter nissen med sin julegrøt, Den gamle nissen (satt så trist på låven julekveld), Tulla (Vi har en tulle), Å tenk at gråpus har fire små, Å jeg vet en seter, 17. mai er jeg så glad i, Hei hører du hanefar og Jeg snører min sekk, men også sanger som Da klokken klang eller Luen av (med åpningsstrofene Nei, nei, gutt – dette må bli slutt! Ikke storme inn i stuen uten å ta av deg luen). Sangen Å jeg vet en seter skrev hun på Anestølen i Sogndal, men i mange av sangene hentet hun inspirasjon ifra sitt barndomshjem i Elverum.
Mange av Munthes sanger ble trykket i Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen, som kom i et stort antall opplag fra førsteutgivelsen i 1892 og langt ut på 1950-tallet. Dette leseverket bidro nok sterkt til at flere generasjoner av norske skolebarn ble kjent med Munthes sanger.
Margrethe Munthe stod også bak den første oversettelsen til norsk av den italienske boken Pinocchio; hennes oversettelse kom i 1921 under tittelen Pinockio og hans forunderlige eventyr.[3]
Ettermæle rediger
I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet «Margrethe Munthes auditorium».
Munthe har også blitt hedret med Margrethe Munthes plass i Oslo, ved krysset mellom Stensgata og Thereses gate.
Ole Paus skrev den satiriske «Slektens gang», som Ole Paus selv introduserte som «Margrethe Munthe revival» om hennes samtids strenge, borgerlige oppdragelsesformer.
I 1972 produserte og sendte NRK TV-programmet «Mot jul», der sangerne Ingebrigt Davik og Åse Thoresen opptrådte som foreldre til en stor barneflokk. Dette programmet var bygget på Margrethe Munthes erindringer og sanger om tiden før jul. Thoresen og Davik ga i 1974 ut grammofonplaten «Kom la oss danse», der de også fremførte Margrethes Munthes barnesanger.
Sangtekster (utvalg) rediger
- Hans og Per (på trykk første gang i 1905)
- På låven sitter nissen (på trykk første gang i 1911)
- Hurra for deg som fyller ditt år! (på trykk første gang i 1911)
- Den gamle nissen (satt så trist på låven julekveld)
- Å tenk at Gråpus har fire små
- Sladrehank skal selv ha bank
- Da klokka klang så fort vi sprang
- Syttende mai er jeg så glad i
- Geiterams (best kjent som Å, jeg vet en seter...)
- Rødhette (første gang på trykk i 1918)
- Skivise (best kjent som Jeg snører min sekk... – melodi: Mads Berg
- Akevise (med innledningen Kom, kom skal jeg si deg no' ...)[4]
- Tulla (Vi har en tulle med øine blå)
- En dag jeg gikk fra skolen hjem (også kjent som Når det er gjort er det for sent, på trykk første gang i 1917)
Verker rediger
- 1905: Kom, skal vi synge. Barnesanger for hjem og skole
- 1907: Kom, skal vi synge, 2. samling
- 1911: Saa leker vi litt. Sang- og gymnastikleker
- 1912: Aase fiskerpike. Eventyrkomedie med sange til norske folkemelodier – illustrert av Andreas Bloch
- 1916: Nu synger vi om dyrene vore (3. opplag 1948)
- 1917: Askepot og Den nysgjerrige kone. Barnekomedier – illustrert av Per Aabel
- 1918: Kom, skal vi synge, 3. samling
- 1923: Prinsessen og det halve rike. Barnekomedie
- 1946: Kom skal vi synge, samleutg. – illustrert av Olav Engebrigtsen (22. opplag 2002)
- 2010: Bukke nikke neie, jubileumsutgave – illustrert av Eli Hovdenak
Oversettelser av andres verker rediger
Referanser rediger
- ^ a b Risa, Gunvor (25. februar 2020). «Margrethe Munthe». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Merete Morken Andersen. «Elverum». tidsaand.no. Tidsånd. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Collodi, Carlo (1921). Pinockio og hans forunderlige eventyr. Kristiania: Steenske. [e-bok fra bokhylla.no]
- ^ ««Akevise»». Munthegaarden. Besøkt 23. februar 2022.
Eksterne lenker rediger
- (en) Margrethe Munthe på Internet Movie Database
- (no) Margrethe Munthe hos Sceneweb
- (en) Margrethe Munthe på Discogs
- (en) Margrethe Munthe på MusicBrainz
- (en) Margrethe Munthe på AllMusic
- (en) Margrethe Munthe på AllMusic
- (no) Margrethe Munthe i Oslo-skolen (Oslo byarkiv)
- (no) Nei, nei, gutt! (filmsnutt i Digitalt museum om korporlig avstraffelse og Margrethe Munthes lærergjerning)
- (no) Omtale på Munthegaardens sider
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Margrethe Munthe
|
Margrethe Munthe – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |