Hartvig Andreas Munthe
Hartvig Andreas Munthe (født 9. desember 1845, død 17. juni 1905) var en norsk oberst, ingeniør og slektsforsker.
| Hartvig Andreas Munthe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. des. 1845 Elverum | ||
| Død | 17. juni 1905 (59 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, genealog | ||
| Utdannet ved | Krigsskolen | ||
| Søsken | Margrethe Munthe Carl Oscar Munthe Gerhard Munthe | ||
| Barn | Christopher Morgenstierne Munthe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Privatliv
redigerHan ble født på gården Skanshagen i Elverum som sønn av distriktslegen Christopher Pavels Munthe (1816–1884) og hans kone Christine Margrethe Pavels Aabel (1827–1887), datter av Peter Pavels Aabel.[1] Han var den eldre broren til maleren Gerhard Munthe, forfatteren Margrethe Munthe og generalmajoren Carl Oscar Munthe. Han var nevø av historikeren og kartografen Gerhard Munthe; og onkel til bibliotekaren Wilhelm Munthe og maleren Lagertha Munthe.[2] Gjennom sin mor var han nevø av Andreas Leigh Aabel og Oluf Andreas Aabel, og fetter av Hauk Aabel.
I mai 1874 giftet han seg med Jeanette Camilla Johannessen (1848–1923).[1] Hartvig Andreas Munthe og Jeanette Camilla Johannessen var foreldre til slektsforskeren Christopher Morgenstierne Munthe (1875-1939).[2]
Karriere
redigerEtter å ha gått på Krigsskolen, steg han i gradene og ble premierløytnant i den norske hæren i 1874 og sekondløytnant i ingeniørkorpset i 1875. Han var ingeniør ved Fredrikstad festning 1883–1886 og på Oscarsborg Festning fra 1886 til 1888. Han ble premierløytnant ved ingeniørkorpset i 1888, og deretter kaptein i 1889 og oberstløytnant i 1897. Fra 1900 var adjutant til kong Oscar II av Sverige og Norge, og nådde rang av oberst i mars 1905.[1] Den 7. juni 1905 ratifiserte Stortinget et forslag av statsminister Christian Michelsen som gikk ut på å avsette kong Oscar, hvilket fikk slutt på unionen mellom Sverige og Norge.[3] Dette ble bekreftet ved forhandlingene i Karlstad og ved folkeavstemningen for unionsoppløsning i 1905.[4] Hartvig Andreas Munthe levde ikke lenge nok til å oppleve dette. Han døde den 17. juni 1905 i Kristiania.[1]
Som en slektsforsker var Munthe bemerket for sitt arbeid på sin egen avstamning, Efterretninger om Familien Munthe i Ældre og nyere tid, som ble utgitt i to bind i 1883 og 1888 og ble beskrevet av Einar Jansen som «pionérarbeid». Verket om beslektede familier med tittelen Aabel, Leigh og Pavels, slægsthistoriske Optegnelser utkom i 1903. I 1905 ble En gammel militærslægt i Elverum om familien Glad gitt ut. Munthe var medlem av styret i Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie fra 1902 til sin død.[1] Organisasjonen var en forgjenger til Norsk Slektshistorisk Forening, hvor hans sønn var en av grunnleggerne i 1926. Munthe tok også initiativet til en beskrivelse av sin hjembygd Elverum. Arbeidet ble publisert posthumt, fullført av Stian Herlofsen Finne-Grønn.[1]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f Einar Jansen, «Munthe, Hartvig Andreas», i Norsk biografisk leksikon, red. Einar Jansen og Anton Wilhelm Brøgger, 1. utg., bd. 9 (Oslo: Aschehoug, 1940), 504–505.
- ^ a b Terje Bratberg, «Munthe», i Store norske leksikon, red. Anne Marit Godal, besøkt 13. januar 2011.
- ^ Atle Thowsen, «Chr. Michelsen», i Norsk biografisk leksikon, red. Knut Helle, 2. utg., bd. 6 (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003).
- ^ «unionsoppløsningen Arkivert 12. juni 2012 hos Wayback Machine.», i Store norske leksikon, red. Anne Marit Godal, besøkt 13. januar 2011.