Wikipedia

Marcus Ericsson

svensk racerfører
Marcus Ericsson
Marcus Ericsson April 2016.jpg
Født2. september 1990[1]Rediger på Wikidata (30 år)
KumlaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Racerfører[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Sverige Sverige
Bil #9
KonstruktørSauber
Formel 1-karriere
Løp76
Seiere0
Pallplasseringer0
Pole positions0
Raskeste runder0
Poeng9
DebutAustralias Grand Prix 2014
Siste løpBelgias Grand Prix 2018
Marcus Ericsson på Commons

Marcus Ericsson (født 2. september 1990) er en svensk racerfører som kjører i IndyCar Series for Chip Ganassi Racing. Han har tidligere kjørt for Caterham F1 og Sauber i Formel 1. Han har også kjørt fire sesonger i GP2 med en sjetteplass i 2013 som beste plassering sammenlagt. I 2009 vant han det japanske Formel 3-mesterskapet og i 2007 det britiske Formel BMW-mesterskapet.

KarriereRediger

 
Ericsson i Formel BMW på Brands Hatch i 2007.

I likhet med mange andre racerførere startet Ericsson sin karriere i gokart. I 2006 ble han oppdaget av Kenny Bräck, tidligere Champ Car-fører og vinner av Indianapolis 500 i 1999.[2] Bräck klarte å overbevise Richard Dutton om å bruke Ericsson i hans Fortec Motorsport-team i det britiske Formel BMW-mesterskapet i 2007. Ericssons første seier kom allerede under den første løpsrunden på Brands Hatch, hvor han tok tredjeplass i det første løpet og vant det andre løpet fra pole position. Svensken lå i tittelkampen hele sesongen, med tsjekkeren Josef Král og briten Henry Arundel som hardeste konkurrenter, men sekstenårige Ericsson sikret seg til slutt tittelen 40 poeng foran Kral.

For neste sesong gikk Ericsson til Formel 3, hvor han ble værende i Fortec Motorsport og konkurrerte i det britiske Formel 3-mesterskapet. Han tok to pole positions og en håndfull pallplasseringer, men ingen seire, og fullførte sesongen på femteplass i mesterskapet. Vinteren 2008 signerte Ericsson en kontrakt med TOM'S-teamet om å kjøre full sesong i det japanske Formel 3-mesterskapet, idet han regnet det som mer sannsynlig at han der ville få erfaringen han trengte for å kunne vinne Macaos Grand Prix, sammenlignet med å fortsatt kjøre i det britiske mesterskapet.[3] Han vant det japanske F3-mesterskapet, og vant også løp under gjesteopptredener i britisk F3. Han deltok deretter i Macaos Grand Prix, hvor han kvalifiserte på pole og fullførte løpet på fjerdeplass.

GP2Rediger

 
Ericsson kjører for iSport under Monza-runden i GP2-sesongen 2011.

Ericsson gikk til GP2 Asia for 2009–10-sesongen, hvor han først kjørte for ART Grand Prix. Det ble senere kunngjort at Ericsson skulle kjøre for Super Nova Racing i den ordinære GP2-sesongen i 2010.[4] Det var ventet at han skulle kjøre resten av den asiatiske sesongen for Super Nova, men etter Abu Dhabi ble Jake Rosenzweig signert som erstatning for Ericsson i de siste to rundene. I GP2-sesongen 2010 fikk Ericsson Josef Král som partner, og senere Luca Filippi. Han tok sin første seier i mesterskapet i Valencia, men da han bare tok poeng i to andre løp endte han sesongen på en svak syttendeplass.

Ericsson gikk til iSport International for 2011-sesongen, hvor Sam Bird ble hans teamkollega. Han kom på sjetteplass i GP2 Asia, og på tiendeplass i hovedserien. Han ble i iSport også for 2012, med Jolyon Palmer som partner. Han fikk en relativt skuffende start på året, men han avsluttet med å ta poeng i seks løp på rad, og klarte med det å ta åttendeplassen i mesterskapet. I 2013 gikk han til DAMS, men sesongen ble på mange måter lik året før, med en svak start og sterk avslutning, og han fullførte på sjetteplass i sammendraget.

Formel 1Rediger

Ericsson kjørte en «Young Driver Test» for Brawn GP på Jerez fra 1. – 3. desember 2009, hvor han testet sammen med IndyCar-føreren Mike Conway.[5] Conway hadde tre tiendedeler bedre tid, med teamsjef Ross Brawn roste Ericsson for hans prestasjoner, og uttalte at han hadde «prestert meget godt og vist eksepsjonell modenhet i sin tilnærming og feedback».[6]

Caterham (2014)Rediger

21. november 2013 ble det opplyst at Ericsson var en kandidat til et førersete hos Caterham-teamet i 2014.[7] 21. januar 2014 kunngjorde teamet at Ericsson og Kamui Kobayashi ville være deres førere for den kommende sesongen, med Robin Frijns som reserve.[8]

ResultaterRediger

KarriereoversiktRediger

Sesong Serie / Mesterskap Team Løp Seiere Poles R/runder Pallplasser Poeng Plass
2007 Formel BMW UK Fortec Motorsport 18 7 11 6 13 676 1.
2008 Britisk Formel 3 Fortec Motorsport 20 2 1 0 3 65 5.
Macaos Grand Prix Carlin Motorsport 1 0 0 0 0 N/A NC
2009 Britisk Formel 3 Räikkönen Robertson Racing 6 2 1 0 3 65 11.
Japansk Formel 3 TOM'S 16 5 5 9 11 112 1.
Macaos Grand Prix 1 0 1 0 0 N/A 4.
2009–10 GP2 Asia ART Grand Prix 4 0 0 0 0 0 24.
Super Nova Racing
2010 GP2 Super Nova Racing 20 1 0 0 1 11 17.
2011 GP2 iSport International 18 0 0 0 2 25 10.
GP2 Asia 4 0 0 0 1 9 6.
GP2 Finale 2 0 0 0 1 10 2.
2012 GP2 iSport International 24 1 0 1 5 124 8.
2013 GP2 DAMS 22 1 2 3 5 121 6.
2014 Formel 1 Caterham 16 0 0 0 0 0 19.
2015 Formel 1 Sauber 19 0 0 0 0 9 18.
2016 Formel 1 Sauber 21 0 0 0 0 0 22.
2017 Formel 1 Sauber 20 0 0 0 0 0 20.

Fullstendige GP2-resultaterRediger

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Plass Poeng
2010 Super Nova Racing ESP
1. løp
11 		ESP
2. løp
Ret 		MON
1. løp
12 		MON
2. løp
9 		TUR
1. løp
Ret 		TUR
2. løp
Ret 		VAL
1. løp
7 		VAL
2. løp
1 		GBR
1. løp
12 		GBR
2. løp
18 		GER
1. løp
6 		GER
2. løp
Ret 		HUN
1. løp
12 		HUN
2. løp
10 		BEL
1. løp
13 		BEL
2. løp
7 		ITA
1. løp
Ret 		ITA
2. løp
11 		ABU
1. løp
11 		ABU
2. løp
Ret 		17. 11
2011 iSport International TUR
1. løp
9 		TUR
2. løp
8 		ESP
1. løp
5 		ESP
2. løp
3 		MON
1. løp
Ret 		MON
2. løp
Ret 		VAL
1. løp
Ret 		VAL
2. løp
11 		GBR
1. løp
3 		GBR
2. løp
4 		GER
1. løp
5 		GER
2. løp
16 		HUN
1. løp
5 		HUN
2. løp
16 		BEL
1. løp
Ret 		BEL
2. løp
12 		ITA
1. løp
14 		ITA
2. løp
8 		10. 25
2012 iSport International MYS
1. løp
13 		MYS
2. løp
Ret 		BHR1
1. løp
13 		BHR1
2. løp
16 		BHR2
1. løp
7 		BHR2
2. løp
7 		ESP
1. løp
13 		ESP
2. løp
22 		MON
1. løp
2 		MON
2. løp
4 		VAL
1. løp
2 		VAL
2. løp
Ret 		GBR
1. løp
21 		GBR
2. løp
7 		GER
1. løp
11 		GER
2. løp
15 		HUN
1. løp
18 		HUN
2. løp
Ret 		BEL
1. løp
1 		BEL
2. løp
4 		ITA
1. løp
3 		ITA
2. løp
7 		SGP
1. løp
7 		SGP
2. løp
2 		8. 124
2013 DAMS MYS
1. løp
Ret 		MYS
2. løp
13 		BHR
1. løp
13 		BHR
2. løp
Ret 		ESP
1. løp
Ret 		ESP
2. løp
20 		MON
1. løp
Ret 		MON
2. løp
18 		GBR
1. løp
11 		GBR
2. løp
8 		GER
1. løp
1 		GER
2. løp
13 		HUN
1. løp
2 		HUN
2. løp
4 		BEL
1. løp
2 		BEL
2. løp
15 		ITA
1. løp
Ret 		ITA
2. løp
23 		SGP
1. løp
7 		SGP
2. løp
2 		ABU
1. løp
3 		ABU
2. løp
6 		6. 121

Fullstendige GP2 Asia-resultaterRediger

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team 1 2 3 4 5 6 7 8 Plass Poeng
2009–10 ART Grand Prix ABU1
1. løp
11 		ABU1
2. løp
12 		24. 0
Super Nova Racing ABU2
1. løp
17 		ABU2
2. løp
12 		BHR1
1. løp
  		BHR1
2. løp
  		BHR2
1. løp
  		BHR2
2. løp
 
2011 iSport International ABU
1. løp
4 		ABU
2. løp
3 		ITA
1. løp
10 		ITA
2. løp
16 		6. 9

Fullstendige Formel 1-resultaterRediger

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Plass Poeng
2014 Caterham F1 Caterham
CT05 		Renault Energy F1-2014
1,6 V6 turbo hybrid 		AUS
Ret 		MAL
14 		BHR
Ret 		CHN
21 		ESP
20 		MON
11 		CAN
Ret 		AUT
18 		GBR
Ret 		GER
18 		HUN
Ret 		BEL
17 		ITA
19 		SIN
15 		JPN
17 		RUS
19 		USA
  		BRA
  		ABU
  		19. 0
2015 Sauber Sauber
C34 		Ferrari 060
1,6 V6 turbo hybrid 		AUS
8 		MAL
Ret 		CHN
10 		BHR
14 		ESP
14 		MON
13 		CAN
14 		AUT
13 		GBR
11 		HUN
10 		BEL
10 		ITA
9 		SIN
11 		JPN
14 		RUS
Ret 		USA
Ret 		MEX
12 		BRA
16 		ABU
14 		18. 9
2016 Sauber Sauber
C35 		Ferrari 061
1,6 V6 turbo hybrid 		AUS
Ret 		BHR
12 		CHN
16 		RUS
14 		ESP
12 		MON
Ret 		CAN
15 		EUR
17 		AUT
15 		GBR
Ret 		HUN
20 		GER
19 		BEL
Ret 		ITA
16 		SIN
17 		MAL
12 		JPN
15 		USA
14 		MEX
11 		BRA
Ret 		ABU
15 		22. 0
2017 Sauber Sauber
C36 		Ferrari 061
1,6 V6 turbo hybrid 		AUS
Ret 		CHN
15 		BHR
Ret 		RUS
15 		ESP
11 		MON
Ret 		CAN
13 		AZE
11 		AUT
15 		GBR
14 		HUN
16 		BEL
16 		ITA
181 		SIN
Ret 		MAL
18 		JPN
Ret 		USA
15 		MEX
Ret 		BRA
13 		ABU
17 		20. 0

Noter til tabellene:

  • Note 1: - Brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Driver Database
  2. ^ Intervju med Marcus Ericsson. Autosport Magazine, Vol. 188, No. 4, s.59, Haymarket Publications. 26. april 2007.
  3. ^ «Ericsson switches to Japanese F3». autosport.com. Haymarket Publications. 4. desember 2008. Besøkt 8. mars 2014. 
  4. ^ «Super Nova signs Ericsson, Kral». autosport.com. Haymarket Publications. 14. januar 2010. Besøkt 8. mars 2014. 
  5. ^ «Conway, Ericsson to test for Mercedes». autosport.com. Haymarket Publications. 26. november 2009. Besøkt 8. mars 2014. 
  6. ^ «Ericsson hails 'great experience' with Brawn GP». GPupdate.net. 4. desember 2009. Besøkt 8. mars 2014. 
  7. ^ «Caterham consider Marcus Ericsson for drive in 2014». BBC Sport. BBC. 21. november 2013. Besøkt 8. mars 2014. 
  8. ^ «Caterham appoint Kamui Kobayashi and Marcus Ericsson as their 2014 race drivers». Sky Sports. 21. januar 2014. Besøkt 8. mars 2014. 

Eksterne lenkerRediger


Konstruktører og førere i Formel 1-mesterskapet i 2017
Mercedes Red Bull Ferrari Force India Williams McLaren Toro Rosso Haas Renault Sauber
Hamilton
Bottas 		Ricciardo
Verstappen 		Vettel
Räikkönen 		Pérez
Ocon 		Massa
Stroll
di Resta 		Alonso
Vandoorne
Button 		Sainz
Kvjat
Gasly
Hartley 		Grosjean
Magnussen 		Hülkenberg
Palmer
Sainz 		Ericsson
Wehrlein
Giovinazzi
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marcus_Ericsson&oldid=20615239»