Manuel Vieira de Matos
Manuel Vieira de Matos (født 22. mars 1861 i Poiares ved Peso da Régua i Portugal, død 28. september 1932 i Braga) var katolsk biskop av Guarda, erkebiskop av Braga, og grunnlegger av Corpo Nacional de Escutas - Escutismo Católico Português.
| Manuel Vieira de Matos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1861 Poiares | ||
| Død | 28. sep. 1932 (71 år) Braga | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1883–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Portugal Kongedømmet Portugal | ||
| Utmerkelser | Storoffiser av Kristusordenen[1] | ||
.png)
Liv og virke rediger
Hjelpebiskop i Lisboa rediger
Den 22. juni 1899 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Lisboa som titulærbiskop av Mitilene. Han ble bispeviet den 15. august 1899 av José Dias Correia de Carvalho, biskopen av Viseu: medkonsekrerende var erkebiskop Gaudêncio José Pereira av Portalegre, og av titulærerkebiskop Henrique José Reed da Silva], emeritert biskop av padroadobispedømmet Sáo Tomé de Meliapore i Portugisisk India.
Han ble også generalvikar av patriarkatet Lisboa.[2]
Biskop-erkebiskop av Guarda rediger
Han ble biskop av Guarda den 1. april 1903. Han fant seg selv som leder av bispedømmet i en spesielt vanskelig periode for katolisismen i Portugal.[3] På den tid ble nasjonalistpartiet opprettet, og det gav han sin sterke støtte. Han ble en nøkkelskikkelse, og av denne grunn fengslet de sivile myndighetene ham tre ganger, mellom 1910 og 1913, og fjernet ham med makt fra hans bispestol.[3]
Erkebiskop av Braga rediger
Den 1. oktober 1914 eleverte pave Pius X ham til erkebiskop av Braga.
Han var oppmerksom på områdets sosiale problemer og fremmet hjelpearbeid for den fattige befolkning.[3]
I 1919 gav pave Pius XI ham tillatelse til å gjenninføre den bragensiske ritus i sin katedral. Braga-ritusen tilhørte den romerske gruppe av liturgiske riter, og tok form fra 1000-tallet og 1200-tallet[4], med Mateusmissalet fra 1100-tallet som eldste kjente bevarte kilde.[5] Selv om den ikke ble forbudt av de pavelige buller Quod a nobis (1568) og Quo primum (1570) kom den mer og mer i skyggen av den romerske ritus innen erkebispedømmet, og dens egen form fikk samtidig gradvis også innslag av ikketradisjonelle elementer.[4] Det var etter en opprydning i dette at erkebiskop Manuel Vieira de Matos med tillatelse fra paven fikk renset opp og revidert tekstene og så gjøre riten obligatorisk i erkebispedømmet.[6][7] (Etter Andre Vatikankonsil er denne riten imidlertid kommet i skyggen og bare sjelden feiret.)
I Braga grunnla erkebiskop Manuel Vieira de Matos og dr. Avelino Gonçalves i 1923 Portugals største speiderorganisasjon, Corpo Nacional de Escutas - Escutismo Católico Português (CNE). I 1929 ble organisasjonen medlem av World Scout Bureau.
Han døde i Braga i Portugal den 28. september 1932.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Innocenzo Ferrieri (1810-1887) *1874
- Biskop José Luis Alves Feijo, O.SS.T. (1816-1874) *1865
- Biskop José Dias Correia de Carvalho (1830-1911) *1871
- Erkebiskop Manuel Vieira de Matos (1861-1932) *1899[8]
Litteratur rediger
- Pio Paschini (cur.), Enciclopedia Cattolica (EC), 12 voll., Ente per l'Enciclopedia Cattolica e per il Libro Cattolico, Città del Vaticano, 1948-1954.
Referanser rediger
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Renzo U. Montini, EC, vol. XII (1954), col. 1392.
- ^ a b c Renzo U. Montini, EC, vol. XII (1954), col. 1393.
- ^ a b Reid, Alcuin (2005). The Organic Development of the Liturgy (2nd utg.). San Francisco: Ignatius Press. s. 128. ISBN 1-58617-106-2.
- ^ Missal De Mateus, (Lisbon: Fundação Calouste Gulbenkain, 1975), x and xvi.
- ^ Reid (2005), s. 129
- ^ Bunson, Matthew (2004). Our Sunday Visitor's Encyclopedia of Catholic History (Revised utg.). Huntington, Indiana: Our Sunday Visitor Publishing. s. 160. ISBN 9781592760268.
- ^ catholic-hierarchy.org vima lest 3. oktober 2023