Stéphane Mallarmé

fransk forfatter
(Omdirigert fra «Mallarmé»)

Stéphane Mallarmé (døpenavn Étienne Mallarmé; født 18. mars 1842, død 9. september 1898) var en fransk forfatter, poet og litteraturkritiker. Han var en betydelig symbolistisk poet i Frankrike på slutten av 1800-tallet, og inspirerte flere revolusjonære kunstneristiske retninger tidlig på 1900-tallet, blant annet kubisme, futurisme, dadaisme og surrealisme. Han var således en viktig forløper for modernismen i litteraturen.[3]

Stéphane Mallarmé
Stéphane Mallarmé
(Étienne Mallarmé)
FødtÉtienne Mallarmé
18. mars 1842
Paris
Død9. september 1898 (56 år)
Vulaines-sur-Seine
BeskjeftigelseForfatter, poet
EktefelleMaria Christina Gerhard
BarnAnatole Mallarmé
Geneviève Mallarmé-Bonniot
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
Gravlagtcemetery of Samoreau
MorsmålFransk
SpråkFransk[1][2]
UtmerkelserTaylorian Lecture
Periode1800-tallet
BevegelseLes parnassiens, symbolisme
Signatur
Stéphane Mallarmés signatur

Liv og virke rediger

Mallarmé ble født i Paris og vokste opp i nærheten av den franske hovedstaden og i Sens. Han begynte i 1863 å jobbe som engelsklærer i den videregående skole. Lærergjerningen, som han for øvrig mistrivdes intenst i, førte ham i årene 1863-70 til Tournon, Avignon og Besançon. Disse årene i provinsen ble for Mallarmé en tung periode, preget av ensomhet og dystre, metafysiske spekulasjoner. Da Mallarmé i 1870 fikk en lærerstilling i Paris tok hans liv en lysere vending. Mallarmé fikk etter hvert ry som den fremste representanten for de modernistiske strømningene i litteraturen, særlig fra midten av 1880-årene. Mallarmés ukentlige tirsdagssalong ble et yndet samlingssted for den yngre garde av diktere, særlig symbolistene.[4] Mallarmé døde i 1898 i sitt sommerhus i Valvins på landsbygda utenfor Paris.

Diktning rediger

 
Stéphane Mallarmé malt av Édouard Manet.

Mallarmé skrev både poesi i bunden form, prosadikt og sakprosa, men publiserte svært lite. En del prosatekster ble i 1897 samlet og utgitt under tittelen Divagations. Den samlede poesi i bunden form ble utgitt posthumt i 1899 (Poésies). Mallarmés stil var i begynnelsen svært preget av hans ungdomshelt Charles Baudelaire, men utviklet seg etter hvert til en helt særegen stil. Mallarmés språk er uhyre kompakt, og dyrker antydningens kunst.[5] « Å nevne en gjenstand, det er å fjerne tre fjerdedeler av den poetiske nytelse som består i å gjette seg frem: å suggerere den, det er målet,[6] » skriver Mallarmé i Divagations. Denne estetikken gjør at Mallarmés tekster fremstår som mystiske og vanskelig tilgjengelige.

I Mallarmés kanskje mest kjente dikt, Un Coup de dés jamais n’abolira le hasard, eksperimenterer han med typografiske effekter ved å spre teksten utover siden og benytte ulike skrifttyper og skriftstørrelser. Andre svært kjente Mallarmédikt er « Ses purs ongles très haut... », Hérodiade og L’après-midi d’un faune. Mallarmé har også oversatt dikt av amerikanske Edgar Allan Poe.

Mallarmés verk i prosa omfatter innflytelsesrike tekster om litteratur og kunst (billedkunst, musikk og dans), om politikk og om religion. Han har dessuten skrevet en lærebok i engelsk (Les mots anglais), oversatt en lærebok om mytologi (Les dieux antiques) og utgitt pseudonymt åtte nummer av et dameblad (La dernière mode).

Både gjennom sitt lyriske verk og gjennom sine teoretiske tekster har Mallarmé øvet betydelig innflytelse på 1900-tallets litteratur og kunst.[7] Både disipler som Paul Valéry og Paul Claudel, og et bredt spekter av senere diktere har blitt påvirket av Mallarmé. Hans verker har også inspirert komponister som Claude Debussy, Maurice Ravel og Pierre Boulez. Mallarmé står i dag som en av de fremste representanter for modernismen i litteraturen.

Bibliografi rediger

 
Stéphane Mallarmé framstilt som faun, omslag på litteraturmagasinet Les hommes d'aujourd'hui, 1887.
Franske utgivelser
  • L'après-midi d'un faune, 1876
  • Les mots anglais, 1878
  • Les dieux antiques, 1879
  • Album de vers et de prose, 1887
  • Pages, 1891
  • Divagations, 1897
  • Un coup de dés jamais n'abolira le hasard, 1897
  • Poésies, 1899
  • Vers de circonstance, 1920
  • Igitur, 1925
  • Pour un tombeau d'Anatole, 1961
Norske utgivelser

Referanser rediger

  1. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11914131k; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11914131k.
  2. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 20935523, Wikidata Q16744133 
  3. ^ Mallarmé, S (1998). Œuvres complètes, tome 1. Gallimard, side XIII.
  4. ^ Millan, G (2008). Les 'Mardis' de Stéphane Mallarmé. Nizet, side 17 et passim.
  5. ^ Kittang, A og Aarseth A (1980): Lyriske strukturer. Universitetsforlaget, side 255.
  6. ^ Sitert etter Utvalgte tekster (1983). Gyldendal, baksiden.
  7. ^ Mallarmé, S (1998): Œuvres complètes, tome 1. Gallimard, side X-XI.
  8. ^ Kittang, A og Aarseth, A. Lyriske strukturer. Universitetsforlaget, side 279.

Litteratur rediger

  • Kittang, Atle og Aarseth, Asbjørn (1980). Lyriske strukturer. Universitetsforlaget ISBN 82-00-05027-0, side 253-260.
  • Mallarmé, Stéphane (1983). Utvalgte tekster. Oversatt av Jan Jakob Tønseth og Arne Kjell Haugen. Gyldendal ISBN 82-05-14677-2.
  • Mallarmé, Stéphane (1998). Œuvres complètes. Tome 1. Edition présentée par Bertrand Marchal. Gallimard ISBN 978-2070115587.
  • Mallarmé, Stéphane (2003). Œuvres complètes. Tome 2. Edition présentée par Bertrand Marchal. Gallimard ISBN 978-2070115594.
  • Millan, Gordon (2008). Les 'Mardis' de Stéphane Mallarmé. Nizet ISBN 978-2-7078-1305-3
  • Badiou, Alain (2005): «A Poetic Dialectic: Labîd ben Rabi'a and Mallarmé» og «Philosophy of the Faun» i: Handbook of Inaesthetics. Oversatt av Alberto Toscano. Stanford: Stanford University Press, s. 46-56, 122-41.
  • Bersani, Leo (1981): The Death of Stéphane Mallarmé. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Blanchot, Maurice (1982): The Space of Literature. Oversatt av Ann Smock. Lincoln, NE: University of Nebraska Press.
  • Cohn, Robert Greer (1965): Toward the Poems of Mallarmé. Berkeley: University of California Press.
  • Cohn, Robert Greer (1966): Mallarmé’s Masterwork: New Findings. The Hague: Mouton & Co., [A commentary on Un coup de dés jamais n'abolira le hasard.]

Eksterne lenker rediger