Magnus Grønvold
Magnus Gissur Thorlacius Grønvold (1887–1960) var en norsk filolog og oversetter fra spansk. Han var i mange år overlærer ved Oslo handelsgymnasium.
| Magnus Grønvold | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. apr. 1887[1] Bergen[1] | ||
| Død | 1960[2] | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, leksikograf | ||
| Far | Didrik Grønvold | ||
Slekt
redigerHan var sønn av lektor Didrik Grønvold (1855–1928) og Anna Marie Thorlacius, som var født på Island.
Liv
redigerGrønvold var elev ved Hambros skole i Bergen, ved Kristiansand katedralskole og tok examen artium ved Hamar offentlige høyere almenskole i 1907. Han studerte først jus, men gikk over til filologi og ble cand. mag. i 1914. Som student reiste han til Spania i 1908 og 1911.
Han var ansatt som lærer i spansk ved Oslo handelsgymnasium fra 1918. Senere underviste han også i fransk og ble utnevnt til overlærer i 1924. Han beholdt denne stillingen til han gikk av i 1954.
Virke
redigerOversetter
redigerGrønvold utga en rekke oversettelser fra spansk til norsk. Sammen med Nils Kjær oversatte han Miguel de Cervantes' Don Quijote (1916–18). Han oversatte også verker av Azorín, Palacio Valdés, Pío Baroja og Dicenta.
Grønvold oversatte også skuespill: Hans oversettelse av Echegarays Flekken som renser ble oppført ved Nasjonalteatret i 1912, Benaventes Kjærlighetens stedbarn samme sted i 1925, og López Pinillos' For barnets skyld ved Den Nationale Scene i Bergen i 1927.
Musikk
redigerHan forsøkte seg også selv som librettist med operaen Reiårfossen og musikkdramaet Ebbe Skammelsøn (1943) med motiv fra dansk middelalder. Grønvold forsøkte å få komponisten Ludvig Irgens-Jensen til å skrive musikk til Ebbe Skammelsøn, men Irgens-Jensen var ikke fornøyd med teksten og oppga prosjektet etter å ha utarbeidet en del skisser.[3]
Grønvold interesserte seg for sammenhengen mellom Richard Wagners opera Den flyvende hollender og komponistens opphold i Norge, og klarte i 1947 å finne det originale losregnskapet som viste at Wagner hadde kommet i land ved Borøya i nærheten av Tvedestrand.[4]
Annen virksomhet
rediger
Grønvold skrev om spansk litteratur og kunst i norske tidsskrifter og dagspresse. Han var formann i Spansk-Norsk Forening.
Ved et besøk i Covarrubias i Nord-Spania i 1929 fotograferte og beskrev han sarkofagen hvor den norske kongedatteren Kristina Håkonsdatter var blitt gravlagt, syv år etter at legasjonsråd Karl Wedel-Jarlsberg hadde konkludert med at det var sannsynlig at dette var Kristinas grav.[5]
I 1936 utga han en reisebeskrivelse fra Spania, Bak de ville Pyreneer. Han utga en Lærebok i spansk for begynnere (1923) og en spansk-norsk-spansk lommeordbok som kom i mange opplag. I 1944 utga han sin far Didrik Grønvolds erindringer, Noen erindringer fra min fødeby Bergen i 60-årene.
Utmerkelser
redigerI 1920 ble Grønvold utnevnt til korresponderende medlem av Det kongelige spanske akademi, og samme år til ridder av Alfons XIIs orden. Fra 1927 var han korresponderende medlem av Det spanske selskap i New York. I 1960 ble han ridder av St. Olavs Orden.
Referanser
rediger- ^ a b histreg.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ BNE authority file, BNE-identifikator XX959154, datos.bne.es, besøkt 29. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Modernisme på norsk. Garantiforl. 1996. s. 166. ISBN 8275440017.
- ^ Aust-Agder-arv. 1967. s. 56.
- ^ Jenssen, Einar (1980). Prinsesse Kristina. Stiftelsen Gamle Tønsberg. s. 36.
Litteratur
rediger- Studentene fra 1907. Grøndahl. 1932.