Nationaltheatret
Nationaltheatret i Oslo er, ved siden av Den Nationale Scene og Det norske teatret, en av Norges tre hovedscener for teaterkunst. Nationaltheatrets første sjef var Bjørn Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne Bjørnson. Nåværende teatersjef er Hanne Tømta. Den administrative delen av Torshovteatret ligger under Nationaltheatret.
| Nationaltheatret | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Sted | Oslo | ||||
| Område | Oslo kommune | ||||
| Etablert | 1. september 1899 | ||||
| Arkitekt | Henrik Bull | ||||
| Direktør | Hanne Tømta | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
Posisjonskart   Nationaltheatret Nationaltheatret (Oslo sentrum) | |||||
 Nationaltheatret 59°54′52″N 10°44′04″Ø | |||||
Beliggenhet og bygningenRediger
Nationaltheatret ligger i Studenterlunden, avgrenset av Karl Johans gate i nord, Johanne Dybwads plass med Nationaltheatret T-banestasjon og Nationaltheatret jernbanestasjon i vest, Stortingsgata i syd og Universitetsgata i øst.
Før Nationaltheatret ble reist, var beliggenheten gjenstand for diskusjon gjennom flere tiår. Teaterforkjemperne hadde blinket seg ut den nåværende beliggenheten ved Studenterlunden, men det måtte oppgis etter hard motstand fra universitetet, som ligger i samme området. I 1880 skrev universitetskollegiet at et slott, et storting, et universitet og et teater ikke hører naturlig sammen, da teatrets «karakter i det hele og den virksomhed, som udgaar derfra, i selve sit Væsen saa forskjellig fra den, hvortil de trende andre er viede, at de til sammen ikke vil kunne udgjøre nogen harmonisk forbindelse». Men i de påfølgende år oppnådde norske forfattere som Ibsen og Bjørnson en internasjonal prestisje som satte universitetet helt i skyggen, og da søknad om et teater ved Studenterlunden atter blev fremmet i 1888, med støtte fra nettopp Ibsen og Bjørnson, gikk saken raskt igjennom. Universitetet protesterte forgjeves, men fikk medhold i at Nationaltheatrets inngang ikke skulle peke mot universitetet, og at teaterets tak ikke skulle være vesentlig høyere enn universitetets.[1]
Bygningen, med fasader hovedsakelig i gul maskintegl og granitt, ble tegnet av arkitekt Henrik Bull, som vant en arkitektkonkurranse om oppdraget i 1891. Teatret åpnet den 1. september 1899. I løpet av åpningshelgen ble det spilt tre åpningsforestillinger, en for hver av dramatikeren som står innskrevet i byggets fasade: Ludvig Holberg, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Bygningen ble fredet etter lov om kulturminner i 1983.
Bygningen er i et betydelig forfall, og det vurderes i 2010 ulike eierformer for bygningen og kostnader med hensyn til istandsettelse, hvor Statsbygg skal utarbeide et forprosjekt for oppgradering.
ScenerRediger
Den opprinnelige teatersalen fra 1899 (Hovedscenen) er innredet i nyrokokkostil. I tillegg er det i ettertid innredet tre andre scener i bygningen: Amfiscenen, Malersalen og Bakscenen. Etter at Torshovteateret åpnet i 1977 har dette også blitt regnet som en av Nationaltheatrets scener, selv om teateret i en annen del av byen.
Hovedscenen hadde opprinnelig 1268 sitteplasser, men etter diverse ombygginger – blant annet i forbindelse med at Amfiscenen ble etablert – er det nå redusert til 741.[2] Amfiscenen åpnet i 1963 i teaterets 4. etasje og har i overkant av 200 sitteplasser. Scenen har blitt bygget om i flere omganger, sist i 1999. Malersalen er teaterets nyeste og minste scene med plass til rundt 60 publikummere. Denne har egen inngang fra baksiden, og ligger som navnet antyder i rommet som tidligere ble brukt som maleverksted for scenekulisser. Malersalen ble tatt i bruk i 1983 etter at en del av teaterets verksteder flyttet ut av hovedbygningen.
TeatersjeferRediger
.jpg)
- 1899–1907 Bjørn Bjørnson
- 1908–1911 Vilhelm Krag
- 1911–1923 Halfdan Christensen
- 1923–1927 Bjørn Bjørnson
- 1928–1930 Einar Skavlan
- 1930–1933 Halfdan Christensen
- 1933–1934 Anton Rønneberg (konst.)
- 1934–1935 Johan Henrik Wiers-Jenssen
- 1935–1941 Axel Otto Normann
- 1941–1945 Gustav Berg-Jæger
- 1945–1946 Axel Otto Normann
- 1946–1960 Knut Hergel
- 1960–1961 Carl Fredrik Engelstad
- 1962–1967 Erik Kristen-Johanssen
- 1967–1978 Arild Brinchmann
- 1978–1986 Toralv Maurstad
- 1986–1988 Kjetil Bang-Hansen
- 1988–1990 Ellen Horn, Ole-Jørgen Nilsen og Sverre Rødahl
- 1990–1992 Stein Winge
- 1992–2000 Ellen Horn
- 2000–2008 Eirik Stubø
- 2009– Hanne Tømta
Skulpturer utenfor NationaltheatretRediger
Henrik Ibsen av Stephan Sinding
Bjørnstjerne Bjørnson av Stephan Sinding
Statue av Johannes Brun på det som nå heter Johanne Dybwads plass, ca. 1940. Statuen ble senere flyttet til Bankplassen.
Holbergmonumentet oppført i 1939. Bildehogger: Dyra Vaa
KulturminneRediger
Nationaltheatret er et kulturminne og har nummer 86156 i Riksantikvarens kulturminnebase.[3]
ReferanserRediger
- ^ Kunnskapens betingelser (s. 189-90), Vidarforlaget, Oslo 2009, ISBN 978-82-7990-094-8
- ^ Hovedscenen Besøkt 3. april 2011.
- ^ http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=86156
LitteraturRediger
- Anton Rønneberg. Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal 1949
- Anton Rønneberg. Nationaltheatret 1949–1974. Gyldendal, 1974 ISBN 82-05-06253-6
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Nationaltheatret – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Nationaltheatret». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Nationaltheatret på Sceneweb.
