México er en delstat i De forente meksikanske stater (Mexico). Delstaten hadde 15 175 862 innbyggere i 2010, og er dermed landets mest folkerike.[1] Arealet er på 21 461 km². Delstaten ligger som en omvendt U rundt Distrito Federal (Mexicos føderale distrikt), som er en del av Mexico by. Store deler av Mexico by befinner seg også i delstaten México. México grenser for øvrig til delstaten Hidalgo i nord, Puebla og Tlaxcala i øst, Morelos og Guerrero i sør og Michoacán i vest. Delstatshovedstaden er Toluca.

México

Våpen

Kart over México

LandMexicos flagg Mexico
Grunnlagt1823
HovedstadToluca
Postnummer50-57
Areal22 357 km²
Befolkning15 175 862 (2010)
Bef.tetthet678,8 innb./km²
Språk
Isthmus-Pajapan Nahuatl, Mocho, Temascaltepec Nahuatl, Zoogocho Zapotec, Coatepec Nahuatl, Central Otomi, Temoaya Otomi, Tilapa Otomi, Tilantongo Mixtec, Yalálag Zapotec, Mazahua, Papantla Totonac, Southern Pame, Tlahuica, Western Juxtlahuaca Mixtec, San Francisco Matlatzinca, Copala Triqui, Querétaro Otomi, Mezquital Otomi, Yucuañe Mixtec Rediger på Wikidata
Høyde o.h.2 605 meter
Nettsidewww.edomexico.gob.mx/
Kart
México
19°21′15″N 99°37′51″V

Mexico er betegnelsen både for De forente meksikanske stater, hovedstaden Mexico by og denne delstaten. For å skille, snakkes det derfor om Estado de México (delstaten Mexico) eller mer uformelt Edomex.

Geografi

rediger
 
Vulkanen Popocatépetl er delstatens høyeste topp.

Delstaten ligger for det meste på den høysletta som kalles Mexicodalen, over 2000 meter over havet, oppdelt av fjellkjedene Sierra de Ajusco og Montes de las Cruces. Her ligger det flere brakkvannsjøer, den mest kjente er den nå for det meste tørrlagte Texcocosjøen. Det ligger flere høye fjelltopper i México, blant annet Popocatépetl, Iztaccihuatl og Nevado de Toluca.

Klimaet er behagelig temperert, mens fuktigheten er varierende. Regntiden er fra juni til september. Delstatshovedstaden Toluca, som ligger ca. 2600 meter over havet, opplever av og til snøfall i bymarka.

De fleste innbyggerne bor i store forstadskommuner i umiddelbar nærhet av Mexico by. Den mest folkerike kommunen er Ecatepec de Morelos, som har over 1,6 millioner innbyggere.

Historie

rediger
 
Teotihuacán

Delstaten Méxicos historie er ofte synonymt med hele landets historie. Den første store høykulturen i Mexicodalen blomstret fra Kristi Fødsel av i Teotihuacán, som da var en av verdens største byer. På 600-tallet ble imidlertid byen plyndret og forlatt. Toltek-kulturen blomstret i århundrene etter, før området fra 1300-tallet av ble dominert av aztekerne. Den spanske erobringen på 1500-tallet førte til grunnleggelsen av flere byer og befestede klostre i delstaten, men også til slaveri og død for store deler av befolkningen. Delstaten spilte også en nøkkelrolle i frigjøringskrigen fra Spania, og frihetshelten José Maria Morelos ble henrettet i delstaten. I siste halvdel av det 20. århundre har Mexico by vokst utover i staten Mexico og gjort de fleste av innbyggerne til forstadsbeboere.

Befolkning

rediger

På begynnelsen av 1900-tallet var urbefolkningen det største befolkningselementet i Edomex, fordelt på otomí, masagua og nahua-folkene. 100 år senere snakkes disse folkegruppenes språk ennå i isolerte deler av delstaten.

De aller fleste innbyggerne har imidlertid relativt kort fartstid i delstaten; de har flyttet ut fra Mexico by, eller vandret inn fra resten av Mexico.

Kommuner

rediger
 
Torres de Satélite i kommunen Naucalpan

Den meksikanske delstaten México består av tilsammen 125 kommuner; 34 av disse kommunene hører til innunder ZMCM sammen med 16 bykommuner i Mexicos føderale distrikt.

Severdigheter (utvalg)

rediger
  • Teotihuacán, som står på UNESCOs liste over verdensarven, med pyramider og palassruiner langs hovedgata Calzada de los muertos (de dødes aveny).
  • Delstatshovedstaden Toluca har en bykjerne i kolonistil.
  • Flere befestede klostre fra den første spanske tida finnes rundt i delstaten.
  • Katedralen i Ecatepec de Morelos er et eksempel på moderne arkitektur.

Se også

rediger

Referanser

rediger