Iztaccíhuatl
Iztaccíhuatl (også skrevet Ixtaccíhuatl) er en vulkan i Mexico, på grensa mellom delstatene México og Puebla. Toppen befinner seg 5 286 moh og Iztaccíhuatl er dermed det tredje høyeste fjellet i Mexico etter Pico de Orizaba (5 675 m) og Popocatépetl (5 452 m)
Navnet har opprinnelse fra nahuatl iztāc, som betyr «hvit», og cihuātl, som betyr «kvinne». Dette er en prinsesse omtalt i aztekisk mytologi.
Fjellet har flere topper. Den høyeste er «brystet». «Hodet» stikker også frem. Det samme gjør «bena». Fjellets profil, som vanligvis er dekket av snø, former seg som en sovende kvinne. Håret strekker seg til andre siden av kroppen hennes. På grunn av dette er hun også kjent som den sovende kvinne. Iztaccíhuatl befinner seg rund 70 km sørøst for Mexico by og noen ganger har man muligheter til å se fjellet derifra. Tidligere, når det ikke fantes forurensing i Mexico by, var både Iztacciíhuatl og Popocatépetl alltid synlige fra byen. Faktisk, så har man fått et uendelig antall kunstneriske og literære uttrykk rundt disse fjellene på grunn av at Mexico by har vært et viktig kultursentrum både politisk og økonomisk. Først fra aztekerne sitt imperium og nå i landet Mexico.
Den første registrerte bestigningen av dette fjellet er fra 1889, men arkeologiske bevis har vist at aztekerne, inkludert tidligere kulturer, også har besteget dette fjellet mye tidligere.
Jesús Enrique Helguera ble blant annet kjent for det berømte maleriet som beskrev La Leyenda de los Volcanes «Sagnet om vulkanene» fra 1940.
Sagnet om Popocatépetl og Iztaccíhuatl rediger
I aztekisk mytologi var Popocatépetl en kriger som elsket Iztaccíhuatl. Faren til Iztaccíhuatl sendte ham til krig i Oaxaca og lovet Popocatépetl at han kunne gifte seg med hans datter om han returnerte (Noe som Iztaccíhuatl sin far antok at han ikke ville gjøre.) Når Iztaccíhuatl mottok nyhetene om at hennes elskede var død i kamp, da døde hun av sorg. Da Popocatépetl returnerte og han fikk vite om det tragiske dødsfallet til sin kjære, så døde også han av sorg på grunn av sin elskedes bortgang. Gudene ble rystet over dem og dekket dem med snø for å gjøre de om til fjell. Fjellet Iztaccíhuatl ble kalt for «Den hvite kvinne» fordi man kan ganske tydelig se formen av en liggende kvinne i dette fjellet. Popocatépetl ble forvandlet til en vulkan, som slynger ut ild mot jorden med et blindt raseri over tapet av sin elskede.