Lysgårdsbakkene

Lysgårdsbakkene hoppanlegg er et skihoppanlegg på Lillehammer i Innlandet. Bakkene ligger ved Kanthaugen ovenfor Stampesletta på Lillehammer, og ble bygd til OL på Lillehammer i 1994. Anlegget består av to hoppbakker med størrelse K123 (HS140) og K90 (HS98), pluss stolheis. Arenaen sto ferdig i desember 1992, og har en tilskuerkapasitet på ca. 40 000.

Lysgårdsbakkene
Lysgårdsbakkene i januar 2006
Sted		Lillehammer
Åpnet		1992
Siste større ombygging		2006 (storbakken)
K-punkt (bakkest.)		K123 (HS140), K90 (HS98)
Anerkjent bakkerekord		K123: Snø: 146 m - Simon Ammann, 6. desember 2009 og Markus Eisenbichler, 16. mars 2023. Plast: 145 m - Tom Hilde, 14. juni 2011. K90: Snø: 107,5 m - Karl Geiger, 6. desember 2013. Plast: 106,5 m - Daniela Iraschko, 11. september 2010
Tilskuerkap.		40 000
Mesterskap, viktige renn		OL 1994, verdenscup (Raw Air), kontinentalcup kvinner, NM
Lysgårdsbakkene 61°07′30″N 10°29′14″Ø
Lysgårdsbakkene på Commons

Bakkerekorden i den store bakken er 146 meter, satt av Simon Ammann (Sveits) i verdenscupen 6. desember 2009. Markus Eisenbichler (Tyskland) tangerte rekorden i verdenscupen 16. mars 2023. I det samme rennet hvor Ammann satte sin bakkerekord hoppet Gregor Schlierenzauer (Østerrike) 150,5 meter, men falt. Normalbakkens bakkerekord på snø er 107,5 meter, satt av Karl Geiger (Tyskland) i verdenscupen 6. desember 2013. Bakkerekorden på plast er 106,5 meter, satt av Daniela Iraschko (Østerrike) i kontinentalcupen 11. september 2010.

Historie

Lysgårdsbakkene erstattet Balbergbakken ved Fåberg. Under søkeprosessen til OL var planen å bruke Balbergbakken under OL, men planene ble endret i 1989, etter at Lillehammer hadde fått mesterskapet. Lysgårdsbakkene sto ferdig i desember 1992, og hadde første gang verdenscuprenn i mars 1993 (prøve-OL).

Dagens hoppanlegg ligger i heistraseen til det som i mange tiår var Lillehammer skisenter, et alpinanlegg med tre slalåmbakker. Dette ble nedlagt da Lysgårdsbakkene ble bygget i 1992. Sletta ligger i dag på det som var det gamle alpinanleggets parkeringsplass.

Storbakken ble i 2006 utbygd fra K120 (HS134) til K123 (HS138). Normalbakken hadde alt fra starten av plastmatter som muliggjorde helårsbruk; i 2007 fikk også storbakken dette.

De to bakkene deler slette. Sletta i Lysgårdsbakkene ble brukt under åpnings- og avslutningsseremoniene under OL i 1994. Under åpningsseremonien ble OL-ilden bragt inn i arenaen med et skihopp. Ole Gunnar Fidjestøl ble valgt ut til å hoppe med OL-ilden, men han falt og skadet seg under trening med fakkelen to dager før seremonien. Dermed ble det reserven Stein Gruben som hoppet med fakkelen under åpningsseremonien. Sletta ble også brukt til åpningsseremonien til ungdoms-OL i 2016. Nøyaktig 22 år etter forrige olympiske åpningsseremoni på Lillehammer.

Sammen med Holmenkollbakken i Oslo og Granåsen i Trondheim er Lysgårdsbakkene nasjonalanlegg for skihopping i Norge. Det arrangeres verdenscuprenn i den store bakken hvert år, delvis som en del av det såkalte Nordic Tournament.

Mennenes kontinentalcup har hatt sommerrenn i Lysgårdsbakkene siden 2004 (i normalbakken 2004-2006, i storbakken siden 2007). Kvinnenes kontinentalcup har hatt sommerrenn i normalbakken siden 2008. Det første rennet i kvinnenes verdenscup ble arrangert i normalbakken på Lillehammer 3. desember 2011. Det har også flere ganger vært arrangert verdenscuprenn i kombinert i Lysgårdsbakkene. Anlegget brukes mye til trening både sommer og vinter.

NM har blitt arrangert i Lysgårdsbakkene i 1993 (normalbakke og lagkonkurranse), 1997 (storbakke), 2003 (storbakke, normalbakke, lag), 2005 (storbakke, normalbakke, lag) og 2009 (storbakke). Lysgårdsbakkene var arena for NM på plast, stor bakke i 2007 og 2008.

Lysgårdsbakkene fikk i 1993 utmerkelsen Betongtavlen, som deles ut av Norsk Betongforening i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund.

Lysgårdsbakken
Sted		Lillehammer
Åpnet		1903
Ute av bruk siden		1966
K-punkt (bakkest.)		ca. K70
Mesterskap, viktige renn		NM 1909, 1927, 1948
Lysgårdsbakkene 61°07′30″N 10°29′14″Ø

Den gamle Lysgårdsbakken

Lysgårdsbakken var også navnet på en tidligere hoppbakke, som også lå i Kanthaugen, i nærheten av stedet der dagens hoppbakker ligger. Den bakken ble bygd i 1901-02 og åpnet 15. februar 1903. Lysgårdsbakken ble brukt under det første hovedlandsrennet (NM) på ski, i 1909, og hadde også hovedlandsrennet 1927 og NM i 1948. Lengste stående hopp i åpningsrennet var 26,5 meter; bakkerekorden ble forbedret til 30 meter under hovedlandsrennet i 1909. Under mesterskapet i 1927 satte Sigmund Ruud ny bakkerekord med 50,5 meter. I 1948 kom bakkerekorden opp i 70 meter ved Jens Østby.

Stillaset i den gamle Lysgårdsbakken brøt sammen vinteren 1966.

Bakkerekorder i storbakken

Lysgårdsbakkene i august 2004, før ombyggingen

Lysgårdsbakkene i juni 2007.
Foto: Gorik Francois

Utsikt over Lillehammer fra Lysgårdsbakkene, 2009.
Foto: Peter Fiskerstrand

Anerkjente bakkerekorder satt i verdenscupen og OL.

Dato	Navn	Lengde
11. mars 1993	Espen Bredesen	117 m
11. mars 1993	Takanobu Okabe	119 m
20. februar 1994	Espen Bredesen	135,5 m
23. februar 1994	Jens Weißflog	135,5 m
28. november 1998	Martin Schmitt	136 m
12. mars 2004	Roar Ljøkelsøy	136,5 m
11. mars 2005	Sigurd Pettersen	137 m
11. mars 2005	Janne Ahonen	137 m
2. desember 2005	Tommy Ingebrigtsen	138,5 m
3. desember 2005	Andreas Küttel	139 m
1. desember 2006	Gregor Schlierenzauer	140 m
2. desember 2006	Gregor Schlierenzauer	141 m
3. desember 2006	Adam Małysz	142 m
7. mars 2008	Gregor Schlierenzauer	143 m
6. desember 2009	Simon Ammann	146 m

Se også

• Lillehammer Olympiapark
• Balbergbakken
• Lysgård
• Spesialhopprenn i Lysgårdsbakkene

Kilder/eksterne lenker

• Lillehammer Olympiapark: Fakta om Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
• Skisprungschanzen-Archiv: Lillehammer (Lysgårdsbakken)
• Lillehammer Skifestival: Arena
• Idrettsanlegg.no: Lysgårdsbakkene K123, K90

Eksterne lenker

• (en) Lysgårdsbakken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons