Lussi

For Tor Karseths syngespill Lussi, se det

Lussi (på svensk også Lusse) er navn både på lussi langnatt og den kvinnelige, demonliknende vetten som er knyttet til denne natta i norsk og svensk folketro. Lussinatta var kvelden og natta før luciamesse og luciadagen 13. desember. Ifølge nordiske tradisjoner var trollpakk ute denne natta for å kontrollere juleforbredelsene. Dessuten tok jula og vinteren til da.

Bakgrunn og forestillinger

Lussi-skikkelsen kan ha oppstått som en sammenblanding av den hellige Lucia («den lysende»), som ble feiret 13. desember, og djevelnavnet Lucifer («lysbringeren»). 13. desember var for øvrig vintersolverv i den julianske kalenderen og den lengste og mørkeste natta på året, og ble regnet som det også etter at datoene ble forskjøvet da den gregorianske kalenderen overtok fra 1700. Forestillingene om Lussi som hemmelighetsfull og kontrollerende trollkvinne skal i Norge særlig være kjent fra områdene fra Setesdal til kystdistriktene i Hardanger.

På samme måte som det nattlige spøkelsesrittet «oskorsreia» i jula, kunne Lussi i lussinatta komme med «lussiferda» eller «lussireia» («lussireidi»), et ridende følge av trollpakk. Lussi smakte på juleølet, kom med kakespaden, overvåket lefsebakinga i eldhuset og ropte ned i skorsteinspipa: «Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!» For om grovarbeidet med tresking og spinning ikke var ferdig, baking og brygging til jul ikke var godt i gang og en ikke lot arbeidet hvile denne kvelden, kunne Lussi hevne seg i hus og fjøs. Hun og reia kunne komme over hustakene, skremme med fæle ansikter mot ruta, rase ned pipa og skade det og den som var i nærheten. Lussi representerte da de underjordiske; flere sagn forteller at hun er Adams første kone og ættemor til alle underjordiske, som Lilith i gammeljødisk tradisjon. Hulderfolket hadde selv glede av julefeiringa og passet på at både tidsregning og skikk og bruk ble fulgt.

Se også

• Lussi langnatt
• Lossi
• Den hellige Lucia