Lussinatt

(Omdirigert fra Lussi langnatt)

Lussinatt, også kalt lussi langnatt, løssilangnatta,[1] lucienatt,[2] lucianatta, midtvinternatta[3], luciakvelden[4] og annet, er ifølge nordisk folketradisjon natta mellom 12. og 13. desember, det vil si natta før luciadagen da lussimesse (latin festum Lucie virginis) ble holdt til minne om den katolske og ortodokse helgenen sankta Lucia (død 304). Luciadagen har fra 1850-tallet særlig blitt markert i Sverige, etter hvert også i Norge, blant annet med luciabrud[5] og luciatog for barn. Merket på den gamle norske primstaven er et lys, et bål eller en flamme eller et beger.[2]

Ifølge den gamle, romerske julianske kalenderen, som kom til Norge på 1200-tallet, falt lussinatt på vintersolverv og ble derfor regnet som årets lengste og mørkeste natt, også etter at datoene ble forskjøvet da den gregorianske kalenderen overtok fra 1700.[2] I en blanding av folkelige, katolske og førkristne skikker ble natta etter hvert også regnet som årets farligste; i Norden har natta vært forbundet med mye overtro og onde makter i en kamp mellom lys og mørke.[2]

Navnet Lucia, som betyr «den lysende» etter det latinske ordet lux («lys»), ble i Norge også kalt Lussi. Seinere kan navnet også ha blitt knyttet til djevelnavnet Lucifer («lysbringeren»). Slik oppsto trolig den uhyggelige, kvinnelige vetten Lussi som passet på at førjulsskikkene og fristene ble fulgt, og som kunne komme med «lussiferda» eller «lussireia», et nattlig spøkelsesritt på samme måte som «åsgårdsreia» i jula.[2] Ved lussimesse regnet en med at juletida tok til. Om grovarbeidet med tresking og spinning ikke var ferdig, baking og brygging til jul ikke var godt igang og folk ikke lot arbeidet hvile denne natta, kunne Lussi og hennes ridende trollfølge fare over hustakene, skremme med fæle ansikter mot ruta, rase ned skorsteinspipa, gjøre hærverk og skade mennesker og dyr.[4] Det var derfor viktig at folk holdt seg inne denne kvelden og natta.[2][5] Dette var også den eneste natta i året da dyra kunne snakke med hverandre.[2] Perioden ble også kalt «de sterke døgn» eller «dyre døger».[2] For å verne seg kunne en tegne kors av tjære eller skjære kors inn over alle dører og vinduer på gården.[2] Gjenstander av stål og levende lys kunne også gi beskyttelse.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger