Opphavet til huldrefolket

Opphavet til huldrefolket er et vandresagn kjent over store deler av Norge, men det har ikke fått typenummer i Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog. Grunnen er trolig at det i de fleste utforminger er mer eventyrlig enn sagnaktig.

Sagnet forteller at da Vårherre vandret rundt på jorda, kom han en gang til ei kone. Han ville gjerne se barna hennes, men hun viste bare fram de som var pene i tøyet eller de som hun hadde rukket å vaske. Da sa Vårherre at de som hun hadde skjult for ham skulle forbli skjult, og de ble opphavet til de underjordiske.


EventyretRediger

I Tyskland har dette sagnet fått eventyrform, Evas ulike barn.[1] og handler mer om sosiale forskjeller enn om de underjordiske. I eventyret blir det fortalt at noen av Evas barn var vakre og noen var stygge. En gang varslet en engel at Herren ville komme og se på barna hennes. Hun vasket og stelte de vakre, men gjemte unna de stygge. Vårherre sa at de vakre skulle bli fyrster, grever, kjøpmann og borger, men da Eva så at han var nådig og mild, hentet hun fram de stygge også. Til dem sa herren at de skulle bli bonde, fisker, smed osv.

Hvorfor velsigner du så ulikt? spurte Eva.
Alle kan ikke bli keisere og konger, sa Herren, hvem skulle da dyrke korn og bake brød.

Lilith og hennes barnRediger

De to første kapitlene av Første Mosebok i Bibelen forteller skapelsesberetningen på litt ulik måte. I første kapittel står det at Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne skapte han dem. Men i andre kapittel får vi vite at Gud tok eit ribbein frå Adam mens han sov og skapte kvinna av det. Slik det står, ser det ut som om Gud skapte kvinna to ganger og dette har både bibellærde munker og vanlige folk spekulert over gjennom tidene. Ei forklaring har vært at den første kvinna ikke var Eva, men Lilith. Hun var jevnbyrdig med Adam og Gud forsto snart at det ikke kunne gå. Dermed ble Lilith og barna hennes gjort usynlige og de ble opphav til de underjordiske. Og deretter skapte Gud Eva av Adams ribbein og dermed var rangordingen klar.

Denne myten forteller at Lilith og barna hennes vart forstøtt før syndefallet. En konsekvens av det burde være at de overnaturlege skapningene, huldra, nissen og nøkken, var syndefrie liksom englene. I enkelte sagn virker det som om folk faktisk har tenkt seg at det var slik. Men dette synet står i skarp kontrast til luthersk teologi. På 1600-tallet var det vanlig å forklare alle overnaturlige skapninger: daudinger, hulder, nøkk og havfrue, som djevler. Når segnene fortalte at huldra og nissen kunne være hjelpsom, mente prestene at dette bare betydde at djevelen var slu. Han kunne godt finne på å hjelpe folk for lettere å få dem i sin makt.

LitteraturRediger

Olav Bø, Ronald Grambo, et al. Norske segner. Oslo 1981 gjengir sagnet s. 97 og kommenterer det s. 268

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Die Märchen der Brüder Grimm. Kinder- und Hausmärchen. Nr. 180 Die Ungleichen Kinder Evas.